Den siste uka har aksjonister, reindriftsutøvere og Sametingspresidenten skreket seg hese med krav om at regjeringa må stanse et pågående menneskerettsbrudd ved å rive de 151 vindturbinene på Fosen. Det er angivelig utålelig at dette har fått pågå i 500 dager.

At tre bygder på Hinnøya i Andøy kommune i en mye lengre periode har blitt nekta den menneskeretten det er å ha tilgang til reint og trygt drikkevatn, er det derimot dørgende taust om. Ingen hovedstadsjournalist har funnet vegen til Forfjord, Medby og Fornes for å høre hvordan det er å leve med frykten for nye utbrudd av harepest. Eller hva de synes om at det der er reindrifta og Sametinget som har lagt seg på tverra og hindra at bygging av nytt vassverk har kunnet starte.

FNs hovedforsamling fastslo 28. juli 2010 at tilgang til reint drikkevatn er en grunnleggende menneskerett. Det handler om liv og helse. Det veit folk i de tre bygdene på Hinnøya alt om. For i fleire omganger har de blitt ramma av harepest.

Men denne menneskeretten er viss ikke mye verdt. I alle fall ikke sammenligna med retten til å kunne drive med hobbyreindrift på Fosen. For mens Sametingspresidenten og Sametinget har satt himmel og jord i bevegelse for å få stanse strømproduksjonen fra to vindkraftanlegg på Fosen, har det samme Sametinget fremma innsigelse mot reguleringsplanforslaget for Hinnøya Vannverk.

Innsigelsen er fremma etter ønske fra reindrifta. Ei reindrift som nekter å flytte seg en millimeter bort fra Finnsætervatnet som skulle levere reint vatn til bygdene. Og en reindriftsutøver som i ramme alvor hevder retten til å bruke samme vatnet som sin private badestamp. En reindriftsutøver som for sikkerhets skyld også sitter som fast representant i Sametinget.

Innsigelsen fra Sametinget har medført at det nye vassverket er blitt forsinka i fleire år. Vassrørene som skulle føre vatn fra Finnsætervatnet og til springen i bolighusa, er i ferd med å gro ned i et vegkryss i Forfjord. Byggekostnadene har underveis skutt i været å sterkt at det nå er stor usikkerhet ved om prosjektet overhodet lar seg realisere.

Men bygdefolket må nok se langt etter at aksjonistene som har turnert i sentrum av Oslo tar turen til Karasjok og lenker seg fast til Sametingsbygninga med krav om at Sametingets president trekker innsigelsen slik at det pågående menneskerettsbruddet kan bli brakt til opphør.