Tilbake til startsiden

Tilbake til minnesmerker

Sørover Øyhellsundet, "snarveien" fra Raftsundet til Austnesfjorden i Vågan, med Slåttholmen til venstre. Foto: Geir Halvard Nilssen.

Jonas Cornelius Falch

Hvem var det?

av Idar Nilssen

Andenes krets  |  Gamle bilder fra AndenesBautaen på Værrbakkan på Andenes

"Storskaden" nord av Andenes i 1821

 

Aktuelt fra distriktet

Jonas Falch - hvem var det?

Jonas Cornelius Falch (1779-1849) var født på Sortland som den nest yngste i ungeflokken til Karen Scøller Dishington og Jonas Christensen Falch.

 

 Andreas Falch, den tre år eldre broren til Jonas Cornelius, døde i Alsvåg, men ble gravlagt på Sortland i 1854.

Han overtok Risvær i Vågan i 1802, og i 1830 overtok han handelsrettighetene i Alsvåg i Langenes. Han var opphav til Falch-slekta i området, og var far til Even Andreas Falch, som var den femte ordføreren i gamle Dverberg kommune. Denne var også en periode eier av handelsstedet Risøyhamn og drev handel på Åknes. Se også Gammelgården i Risøyhamn  Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

Risvær i Vågan ligger øst for Slåttholmen på Storemolla og sør av Årsteinen på Hinnøya.

Risvær ble ikke et oppegående fiskevær før i 1802, da Andreas Jonassen Falch kjøpte stedet fordi han så potensialet i fiskevirksomheten på grunn av den gunstige beliggenheten i forhold til lofotfiske. Andreas overlot senere Risvær til sønnen Jonas Andreassen Falch, og flyttet selv til Alsvåg i daværende Langenes (Øksnes.) Det synes vanlig at folk flyttet på seg den tiden. Foto: Anders Beer Wilse, trolig fra 1907. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

Karen Scøller Dishington Falch, mor til Jonas, ble enke i 1781, og giftet seg om igjen med Abel Ellingsen på Sortland. (Abel var bror av Andreas Ellingsen på Skrova.) De fikk sønnen Jens og datteren Grete Elisabeth, som ble halvsøsken av Jonas Falch, han som kom til å overta bygselen på Lille Flamberget på Andenes.

 

Jens Ellingsen, halvbroren til Jonas Falch, er gravlagt på "Minnelunden" (den gamle kirkegården på Sortland.)

Foto: Idar Nilssen.

Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

 

 

Abel Ellingsen og Karen Rosenvinge Dishington har også sin minnebauta på minnelunden.

Karen og Jonas Christensen Falch var foreldrene til Jonas Cornelius Falch. Da Karen ble enke giftet hun seg med Abel Ellingsen, som da ble stefaren til Jonas Cornelius. Karen og Abel var foreldrene til Jens Ellingsen.

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

Lille Flamberget på Andenes

Nils Mørch, svoger av jekteskipper Jakob Maas i Alsvåg, var gift med Kristina, tanta til Jonas. Disse satt med blant annet Lille Flamberget på Andenes fra 1784. Kristina døde brått i 1803 og etter det, i 1808, overtok  Jonas Falch bygselen på gårdsnummer 41, Lille Flamberget. Hele gården Haugnes, gårdsnummer 60, og noen gårdparter til, tilhørte allerede bygsleren av Lille Flamberget. Jonas Cornelius ble medlem av bygdekommisjonen og hadde ansvaret for utdeling av korn til en sulten befolkning. Folk fikk også låne penger av han ved behov.

Jonas giftet seg 1814 med Jonetta Moursund, enka etter Søren Schjeldrup, som hadde et borgerleie på Steilo i Hadsel. Det forpaktet Jonas bort. Jonetta var da nesten femti år, så det ble ingen etterkommere.

Begge slektene, Falch og Ellingsen, hadde opphold/eierskap til blant annet Hustad i Lødingen, et sted som ble regnet som en nordlandsk storgård med rike kulturelle og merkantile tradisjoner. I 1801 underholdt Hustad gård 42 personer. En av de som omkom i "Storskaden" for 200 år siden var 31 år gamle Christopher Benonisen, født og oppvokst på Hustad. Ellingsen-slekta og Falch-slekta kom i sin tid nordover fra Helgeland.

Handelsmann 

Jonas Falch var kjent som en dyktig handelsmann, og sesjonslistene indikerer at han hadde minst ti mann i tjeneste. Han drev jektebruk og hadde 8-10 fiskebåter (åttringer og fembøringer.) Under uværet for 200 år siden mistet han trolig alle fiskebåtene og trolig de fleste han hadde i tjeneste.

Dette var selvsagt et sviende tap - sammen med tanken på de som omkom og deres familier. Det ser ikke ut som han orket å bygge opp igjen det han tapte, og han valgte å starte ny virksomhet i nordenden av Storemolla sør i Raftsundet. Han overlot drifta av virksomhetene på Andøya til en handelsfullmektig. Denne het Andreas Olsen og var født i Trondheim. (I boka "Att i ariblå av Finn Myrvang står det at det var broren Fredrik som overtok på lille Flamberget da Jonas forlot. Dette er feil, Jonas hadde ingen bror med det navnet.)

Andreas Olsen kom til Falch som tjener i 1812, tjue år gammel. Sesjonslistene beskriver han som «ferm», det vil si en kraftig kar. (Kan det være denne som omtales som Jakob Severin i boka "Att i Ariblå", og som blir kreditert så mange luftige historier om Jonas Falch? Red. anm.)

Andreas Olsen må ha gjort en god jobb som handelsfullmektig, for på den tida bodde det ikke så mange familier fast på Andenes året rundt. Aktiviteten i fiskesesongene var imidlertid
fortsatt høg takket være tilreisende fiskere. Andreas Olsen gifta seg ikke, men i 1833 blei han
far til ei datter med tjenestejenta Berit Serina Kristoffersdatter.
 

Han sa opp stillinga og flytta til Bergen i 1840. Dattera, Karolina, blei med han, men hun befant seg på Tranes på Andøya i 1863. Andreas Olsen fostra opp flere unger fra nabolaget, så han kan ikke ha vært den "legdekallen", "Jakob Severin", som omtales i "Att i Ariblå".

Derimot var det en Severin Jakobsen, født etter "Storskaden", som fikk barn med datteren til Andreas Olsen - i 1863, lenge etter de hendelsene som er beskrevet i "Att i Ariblå".

Dermed oppstår det tvil om den viktigste kilden til røverhistoriene om Jonas Falch i den boka i det hele tatt har eksistert.
 

Jonetta og Jonas Falch var som kjent barnløse, men adopterte Fredrik Ferdinand Olsen, som var født utafor ekteskap på Lille Flamberget i 1827. I 1847 gifta han seg med Laura Erasmine Lange. De overtok som eiere av Lille Flamberget da Jonas Falch døde, og solgte stedet videre til Jakob Lind i 1856, faren til dikteren Hans Lind. Foreldrene til Fredrik var Berit Serina Kristoffersdatter fra Haugnes og Ellef Olsen, som var født på Åse og vokste opp på Bleik. Laura og Fredrik flyttet senere sørover og bosatte seg på Norderhov, Ringerike.

Rundt 1840 hadde Jonas Falch kvittet seg med Haugnes og de andre gårdpartene, men i 1845, fire år før han døde, kjøpte han gårdene Prestjorda og Lille Flamberget på Andenes av Staten, tidligere var det snakk om bygsling. Staten holdt unna omlag fire mål "til opførelse af et fyr med bygninger og grunn til et sjømerke". (Det som skulle bli Andenes fyr.)

Se også Kiilgården - Andenes

 

Slåttholmen i Raftsundet

Øya Storemolla ligger i sørenden av Raftsundet, med Brettesnes i sør og Slåttholmen i nord. Geografisk sett ligger Slåttholmen ideelt til for handelsvirksomhet, med handelsstedene Svartsund, Lauksund og Digermulen i nord. I østlig retning med Risvær, Lødingen og Ofoten, og i sør/vest Øyhelle og Øyhellsundet mot den kjente skreifjorden Austnesfjorden. (Norgeskartet.) Klikk for forstørrelse.

 

Slåttholmen.

En av de gamle bygningene der. Foto: Digitalarkivet. Klikk for forstørrelse.

 

 

Poststempler for Slåttholmen.

Slåttholmen er i ferd med å avfolkes nå, men den siste fastboende forteller at det i sin tid var et førtitalls bygninger der, og rundt 300 mennesker i sesongene. (Postmuseet.) Klikk for forstørrelse.

 

I 1823, 13. mai og 16. juni, fikk Jonas Falch tillatelse fra Johan Thomassen til oppføring av fiskehjeller og diverse hus på nabogården Øyhelle på Storemolla i Vågan mot å betale bygselavgift.

Han overtok Følstad gård og tilhørende sagbruk i Nord-Trøndelag fra Stephanus Rokkertsen 26. mai 1843. Her kan det synes som Abel Ellingsen på Sortland, stefaren, har hatt et tidligere eierforhold, eller hadde vært eier.

Han drev forretningen på Slåttholmen og det var vanlig at vesterålingene på tur til lofotfisket stoppet der for å proviantere. På heimturen var de innom og gjorde opp for seg.

 

Ettermæle

Gjennom de siste 200 årene er det laget utallige historier om Jonas Falch, det aller meste negativt. Noe av det som framføres er selvmotsigelser; som det at han skulle ha "jaget" folk på sjøen en uværsdag. I gjenfortellinga etter Kristen Schaug får vi vite at det var den første soldagen i 1821 og med bare "stasvær". Fiskerne visste at det var mye fisk i havet og de var selvsagt ivrige etter å få trukket bruket, det var jo der de hentet sitt utkomme. Da var det neppe nødvendig å skjenke dem fulle og jage dem på havet, slik det blir hevdet. Det er også lite tenkelig at en dyktig forretningsmann som Jonas Falch ville risikere å miste båter og bruk en uværsdag. Ifølge Kristen Schaug kom uværet da de var i ferd med å dra opp de siste ilsteinene.

- Og så var det alle historiene om spøkelser og "hin'mannen": Ingen av oss tror på slikt i dag - så hvorfor skal vi tro på resten av røverhistoriene? Den første nedtegnelsen kom 113 år etter hendelsen.

Dette avsnittet fra "Att i Ariblå" viser at fantasien har hatt fritt spillerom de siste 200 årene:

"Folk sa og at "sjølve hin" regjerte på Slåttholmen. - De som kom nordan av og skulle på Lofoten, brukte gjerna å fare ein tur innom Slåttholmen og ta ut slikt som de hadde bruk for. Så betalte de på heimturen. Ein gong var det så eit båtlag som kom dit midt på svarte natta, og de undra seg over at der var lys på krambua. Men då de kom opp dit, fann de han Falk sjølv, og de fekk full utrei (handle det de trengte). Men de undra seg endå meir over at ikkje han Falk tok og skreiv opp noke. Men det fekk nu bli hans eiga sak. De bar sakerne ned i båten og tok laust.

Då de kom av Lofoten på heimtur, var de innom Slåttholmen og skulle gjere opp det de hadde fått i utrei. Men han Falk leita i alle bøker uten å finne at de stod til rest med noke. Så spurde han kva tid de hadde vore der, og då fekk han vete at det var om natta. Ja, kem de hadde handla med? Ja, det var han Falk sjølv, sa de. Då meinte han Falk på at det måtte vere han Gammel-Sjur sjølv de hadde hatt hopehav med.  -Men det som "ikke skrevet sto", det skulle heller ikkje betalest. Med det slo han boka i hopen."  (Men her var det jo ikke Falch som så spøkelser, men de andre som var og handlet.)

De mange som i dag, i viser og vers, vil framføre hva de måtte ha hørt for å "markere" 200-årsminnet, glemmer at de samtidig gir en lite flatterende omtale av de 30 som omkom. En flokk lasaroner med manglende dømmekraft som drakk seg fulle og dro på sjøen og druknet?

Slik var det vel slett ikke, som alle andre slet de for å forsørge seg og sine, det var slik folk overlevde. Det behøver vi ingen dokumentasjon for.

Jonas Cornelius Falch ble enkemann i 1831. Han levde livet ut på Slåttholmen/Øyhelle og døde 27. september 1849, 70 år gammel, og ble gravlagt i Kabelvåg.

 

Kilder:

Bygdebøker for Andøy, del 2-5, Johan Borgos. Bygdebok for Øksnes, bind 4, Johan Borgos. Bygdebøker for Sortland, del 2 og 4, Johan Borgos. Fra gård til by, Alf Oxem. Lofoten og Vesterålens historie, bind 3, Øystein Bottolfsen. Slekten Ellingsen, bind 1 og 2, Charles Ellingsen. Nordlandske handelssteder, N. A. Ytreberg. Handelsstedet Risøyhamn, Odd Solhaug. Bladet "Mauren", U.l. Årvak Dverberg, Rasmus Schaug Pettersen?. "Tilbakeblikk", And-Ungen 1924, Andreas Micael Lorentsen. "Stormdagen 25. januar 1893", And-Ungen 1929,  Johan Caroliussen. Årbok for Andøy 2005, "Stormdagen 25. mars 1938", Wilhelm Olsen. Att i Ariblå, Finn Myrvang. Årbok for Vågan 1988, Olav Høy. Årbok for Vågan 2000, Irmelin Nilsen. "Leddiken" 1999, Roar Harberg. Utskrift fra Statsarkivet, Haakon Rydland. Øksnes Historielag. Digitalarkivet. Statsarkivet. Arctandria Tromsø Kystlag. Storemolla.no, internett. Lofoten.com, internett. Odd sin blogg, internett. Vesterålen Info, internett.

Takk for innspill og bidrag til: Kurt Hansen, Gunnar Aarstein, Halvard Toften, Ragnhild Sandøy, Karl Rasmus Dahle, Reidar Bertelsen, Liv Tjønsø, Knut Eilertsen, Odd Pettersen, Håkon Brun, Johan Svartsund og Per Nilsen.

 

 
Tilbake til minnesmerker Tilbake til startsiden      Tilbake til Andøy