Tilbake til startsiden
Tilbake til minnesmerker |
Ballasten etter redningsskøyta "Bergen". Foto: Idar Nilssen
Redningsskøyta ”Bergen” forliste natt til 24. januar 1907 utenfor Stave på
Andøya. Den var i ferd med å redde en havarist utenfor Anda fyr da masta
knakk.
Havaristen forliste og alle der omkom, mens RS ”Bergen”, som ikke hadde
motor, rak uten framdrift mot Stave på Andøya. Den havnet på et skjær rett
utenfor Stave, der Karl Jensen, Hagbart Jensen, Ole Jensen og Andreas
Martinussen reddet mannskapet.
Haakon Aronsen og
Daniel Nøis
hadde planer om å overta vraket da en ny storm flyttet havaristen nærmere
land, der den ble knust. Bare den tunge malmkjølen (eller ballasten) var
igjen. Den ble senere flyttet opp på land og ligger i dag ved grendehuset på
Stave.
Redningsdåden på Stave i januar 1907
Nedtegnet etter Hagbart Jensens muntlige fortelling i midten av februar
1962.
av lærer Birger Balteskard
Andenes krets |
Gamle bilder fra Andenes
Bautaen på Værrbakkan på Andenes
Jonas Cornelius Falch
"Storskaden" nord av
Andenes i 1821
|
Aktuelt fra distriktet |
Rs "Bergen"
Lærer Birger
Balteskard fra Dverberg (1894-1975) har etterlatt seg en fortelling om
uværet 23. januar 1907, som endte med at redningsskøyta Rs "Bergen", som var
stasjonert for Langenes, forliste i fjæra på Stave på Andøya. Redningsskøyta
ville redde en motorisert båt, den 34 fot store listerbåten "Signal" med
høvedsmannen Iver Harberg fra Langenesværet, da masta på redningsskøyta
knakk og den havnet hjelpeløs på rek nordøstover og endte på Stave, der
mannskapet ble berget av lokale krefter.
Denne gangen var det ikke
helt blikkstille om morgenen, så det var ikke fullt utror. Utover dagen
tiltok vinden og de fleste båtene, unntatt båten til Iver Harberg, kom seg
til land og berget seg før det virkelige uværet satte inn. Båten til Iver
Harberg gikk angivelig ned utenfor Bleik, og Iver, sønnene Ragnvald og
Peder, barnas onkel Roard Harberg, og Klaus Solbjør omkom.
Tragedien.
Iver Martin Harberg og kona Marta Kristina Pettersdatter med de tre barna
Ragnvald Johan, Peder Angell Martin og Signe Oline. Bosatt på Harberg i
Langenesværet i Øksnes, Vesterålen.
Moren Marta Kristina døde i 1903 av sukkersyke i en alder av 39. Fire år
senere, 22. januar 1907 forliste den motoriserte seilskøyta "Signal" ved
Bleik og begge sønnene, faren og barnas onkel Roard Harberg (1874-1907) gikk
ned med den. Datteren Signe Oline døde bare ett år senere av
hjernehinnebetennelse. Hun ble bare 13 år gammel. (Foto: Digitalarkivet.)
Klikk for forstørrelse.
|
Tilbake til minnesmerker |
Rs. "Bergen"
Redningsskøyta ”Bergen” forliste natt til 24. januar 1907 utenfor Stave på
Andøya. Den var i ferd med å redde en havarist utenfor Anda fyr da masta
knakk.
Mkr.
"Signal" forliste og alle der omkom, mens RS ”Bergen”, som ikke
hadde motor, rak uten framdrift mot Stave på Andøya. Den havnet på et
skjær rett utenfor Stave, der Karl Jensen, Hagbart Jensen, Ole Jensen og
Andreas Martinussen reddet mannskapet.
Hagbart Jensen var født 8. august 1886 på Stave. Han drev fiske fra han
var 15 år, og etter at han ble familiemann, var han dessuten småbruker.
Hagbart Jensen var, som 18 års gutt, med på en dramatisk redningsdåd da
mannskapet på redningsskøyta “Bergen”, som forliste sønnenfor Stave, ble
reddet.
RS.
“Bergen” Foto: Redningsselskapet.
Klikk for forstørrelse.
Hagbart Jensen forteller
Vinteren 1907 var redningsskøyta “Bergen” stasjonert på Langenes. Den 22.
januar fulgte den fiskebåtene ut på feltet. Det var dårlig og utrygt vær
om morgenen, så det var ikke full utror. Utpå dagen tok vinden til å øke.
Det så ut til å trekke opp til uvær. Og fiskebåtene dro på land. Men der
var ei lita skøyte med motor som holdt det gående. Høvedsmannen på skøyta
het Iver Harberg. Han hadde nettopp fått innsatt motor - var visstnok en
av de første som hadde motorskøyte fra Langenes kommune - og han mente det
var ingen fare for dem, de skulle nok greie seg.
Stormasta knakk
Redningsskøyta gikk to ganger opp under skuta til Iver og ville ta den på
slep opp til Langenes, men høvedsmannen ville ikke ta imot hjelp.
Skipperen på redningsskøyta ville likevel ikke forlate båten da stormen
hele tida økte. Til slutt gikk den opp under motorbåten for tredje gang,
og da var det tanken å ta den med enten høvedsmannen gikk med på det eller
ei. For nå var det veritabelt uvær.
Da redningsskøyta måtte gjøre baut like før den var ved motorbåten, sprang
stormastvantene til lovart idet storseilet slo over. Den hadde da to rev i
storseilet. I det vantene sprang brakk stormasten og gikk over bord, og
den ble liggende og slå mot skutesiden. Mannskapet måtte derfor hugge den
løs. Under arbeidet med dette i det voldsomme været fikk skipperen et hugg
over hånden så tre fingre ble sterkt skadet.
Uten seilføring
Da redningsskøyta nå var uten seilføring - bare mesanen var igjen - tok
den til å drive mot Andøya. Motorbåten mistet de snart av syne, og den
spurtes ikke mer.
Drifta mot Andøya varte hele kvelden og natta.
I sekstida morgenen etter ble folk på Stave oppmerksomme på et lys ute i
havet. Og det så ut som lyset kom nærmere og nærmere land.
Været var da så voldsomt at folk var redde for husene sine, så mange var
meget tidlig oppe.
De fulgte med lyset. Og etter som det kom nærmere land, skjønte de at det
var ei skute som var i fare.
Vi hadde fulgt med lyset til det var kommet forholdsvis nær land. Da la vi
merke til at drifta stanset opp. Senere fikk vi vite at de hadde satt ut
anker og ca. 30 favner kjetting, og den var så tykk som armen min. Men den
holdt bare omtrent et kvarter så brakk den, og det bar mot skjærene med
skuta.
På skjæret
Redningsskøyta “Bergen” ble så kasta opp på et skjær og ble liggende der.
Og til all lykke ble den kasta så langt opp på skjæret at klyverbommen
pekte ut over sjøen på landsida.
Da vi på Stave så hvordan det gikk, ville vi prøve om det var mulig å
redde mannskapet på skuta. Det var jo mørkt, så vi kunne ikke se hva slags
båt det var. Vi kjørte så en nordlandsbåt, en fireroring, sørover mot
stedet for forliset. Så og si alle mannfolkene på Stave fulgte med, både
unge og gamle. Kvinnfolka måtte holde seg heime, men de fryktet jo for at
vi kunne sette livet på spill.
Vi fant snart ut hvor vi måtte sette båten på sjøen. Men da vi hadde dratt
den ned i fjæra, var været så svært at det var ingen som ville melde seg
som mannskap.
Ungdommelig mot
Jeg var jo ung den gangen, bare 18 år, og jeg var ikke redd. Så da jeg så
at ingen andre viste tegn til å gå til båten, gikk jeg til den og ropte
til de andre at bare jeg fikk noen med meg, skulle vi legge ut. Da kom de
to brødrene mine - de var eldre enn meg - og mente at dersom jeg ble med,
så skulle også de gå i båten. Da kom far nedover og sa at vi fikk ikke
fare. Men da hadde vi bestemt oss. Da ble far så dårlig at han måtte sette
seg. Om ei stund kom han seg da opp og gikk gråtende heim.
Olje på sjøen
Vi ble fire stykker med, brødrene mine og jeg og så en annen mann, men jeg
husker ikke nå hvem det var.
Da det lykkes oss å komme klar av land, greide vi å ro gjennom
brottskavlene og kom oss virkelig ut til skjæret redningsskøyta lå på. Vi
ropte til mennene og fikk dem til å dempe sjøen med olje, og det hjalp en
del.
Vi så at den eneste måten å redde mennene på, var å få dem til å entre ut
over klyverbommen og så prøve å få tak i dem der. Vi fikk så folkene til å
kaste løs framhalings-tauet til klyveren, og dette fikk vi tak i.
Hele mannskapet berget
Vi skjøtte så på tau vi selv hadde med, og på den måten kunne vi slakke og
hale frametter som brottene kom og gikk.
De tre mennene som var uskadde, greide å entre seg framover klyverbommen,
og dem fikk vi om bord uten at de kom i sjøen. Men skipperen, som hadde
skadd handa så stygt, greide ikke å holde seg fast og falt i sjøen. Men vi
fikk da røska han opp i båten.
Nå var vi åtte mann i fireroringen, og det var for stor last i det
voldsomme været, så det så ikke lyst ut å komme seg på land. Båten fyltes
stadig, så vi måtte ause på spreng. Men nå bar det unna været, så vi
greide å holde båten flytende til vi var i fjæra igjen. Og der var da alle
de andre med om å berge båten klar av sjøen.
Modell
av RS “Bergen”
RS
”Bergen”, som var 14,05 meter lang, ble bygd ved Nyhavns Verft i Bergen i
1895. Prisen var knapt 10 000 kroner - gitt av et spleiselag på ti
bergensere. En modell av båten, laget av Odd Jarl Lunde, står utstilt på
grendehuset på Stave. Foto: Idar Nilssen. Klikk for forstørrelse.
Vi greide å berge alle, fortalte Hagbart Jenssen, så det gikk da tross
alt bra. Og nå er jeg den eneste gjenlevende av dem som var med på den
redningen.
Det kan tilføyes at Hagbart Jensen fortalte at skipperen fikk hånden stelt
så godt det var mulig på Stave, og så fikk de ham til lege, og han ble
helt frisk.
Avduking av minnesmerket etter RS ”Bergen”
Avdukingen skjedde 28. juni 1987. Ungdomslaget
Nordlys hadde fått fraktet den ca 7 tonn tunge kjølen/ballasten til
samfunnshuset og plassert det på et fundament, og der hendelsen/forliset
med navnene på mannskap og redningsmenn er skrevet ned på en plakett.
Til høyre på bildet er Andreas Nordvik, daværende
leder i Redningsselskapet og i midten formann i UL Nordlys på Stave,
Harald Fodstad. Helt til venstre trolig Odd Arne Wangen fra redningsskøyta
som da var stasjonert på Andenes. Den andre er en fra samme
redningsskøyte. Foto: Redningsselskapet. Klikk for forstørrelse.
Om Stave på Andøya
|