Tilbake til startsiden

Aktuelt fra distriktet

Elver og vatn i Øksnes  

Tilbake til Øksnes

Alsvåggården i Øksnes i 2010.  Foto: Idar Nilssen.

Gården Alsvåg i Øksnes - litt posthistorie

Digitalisering og redigering av tekst og foto:  Idar Nilssen.

 

 

 

Teksten er hentet fra avisen Vesterålen for 8. januar 1977.

Alsvåg i Øksnes (tidligere Langenes) er vel trolig et av de eldste handelssteder vi har i distriktet. Stedets historie går mange århundre tilbake. For kort tid siden feiret Alsvåg postkontor 105-års jubileum. Den første poståpner på stedet var den driftige Peter Gunerius Eriksen. I tilknytning til postjubileet har Postverket gitt ut en festfolder. Det historiske tilbakeblikk er ført i pennen av lokalhistorikeren Ivar Toften.

Første poståpner het Peter Gunerius Eriksen, f. 28/6 1835 i Trondheim av foreldre Ingebrigt Eriksen Næss og hustru Anne Maria. Peter Eriksen var først en kort tid i tjeneste hos J. Røstad i Trondheim. Men senhøstes 1851 reiste han til Lofoten, hvor han fikk plass som handelsbetjent i Storvågan. I denne tjenesten var han 14 år. Vinteren 1864 ble han forlovet med Karen Marie Henrikke Holst, som var kommet til Vågan 3 år før - som husjomfru hos kjøpmann Berg i Svolvær. Hun var født 16/10 1835, og foreldrene var kommandersersjant Johan Christian Holst og hustru Catharina Bergithe. I begynnelsen av desember 1865 reiste begge til Øksnes, hvor de ble viet like etter. Han var deretter i ca. 3 år betjent hos konas bror, handelsmann Johan Holst, på Langenes. I alt fikk de 12 barn, men ikke alle levde opp.

Fra gamle Langenes på begynnelsen av 1900-tallet.

Butikken er bygningen til venstre for flaggstanga. I følge nettstedet Langenesvær står væreier Bernhard Eriksen til høyre i forgrunnen. Ved siden av ham står hans mor Elisabeth. Nr 4 fra høyre er Bernhards første kone, Signe.  Bildet stammer fra et postkort som blant annet ble solgt i butikken på Langenes. Foto utlånt fra Leikny og Arne Th. Andreassen. Klikk på bildet for forstørrelse.


Husmenn og tjenerskap
I 1868 kom den sjansen Peter Eriksen hadde ventet på: Handelsmann Job Disington Falch i Alsvåg gikk konkurs, og Eriksen kjøpte gården, handelsforretningen og jektebruket. Nå kom det til syne at han var en driftig kar. Han drev fram både gården og handelen, og levde snart på stor fort. Hele strekningen fra Lia til Sørvåg tilhørte Alsvåg gård, alle andre oppsittere var husmenn under Eriksen. I 1875 stod det i hans eget fjøs 2 hester, 2 okser, 11 kyr, 1 kalv, 20 sauer, 8 geiter og 2 griser. Utsæden var 3 tønner havre, 10 tønner poteter, 1/2 tønner erter m.m. Og folketellingen for nevnte år viser at det var 25 personer til bords hos Eriksen. Av tjenere kan nevnes: Guvernante, husjomfru, barnepike, kokke, budeie, handelsbetjent, 2 gårdsdrenger, bryggedreng, vedhugger, skipper (til jekta), matros og en skredder bodde fast i huset. Mye av arbeidskraften på gården kom ellers fra husmenn som arbeidet faste pliktdager. Noen av de mange husmenn leverte i stedet ost, smør og torv.

Peter Eriksen hadde en tydelig forkjærlighet for prangende titler. Han kalte seg leilighetsvis for både direktør, postmester og skipsreder. Men han var både dyktig og allsidig. På butikken fantes alle slags varer, og øl- og vinsalg foregikk også en tid. Men smøret og osten fra husmennene kom inn i slike mengder at det var vanskelig å få solgt alt sammen. Tjenerne klaget over at de måtte spise harskt smør og muglet ost.
 

Laks i overflod
Men de fikk spise seg lei på slikt som vi betrakter som delikatesser også. Eriksen hadde enerett til fisket i Alsvågvatnet og -elva, og laks kunne om sommeren være hverdagskost i gården og ble tilberedt på alle tenkelige måter for å få variasjon. Det finnes ennå en stor kopperkjel med mønster i sidene, som ble brukt til form for laksepudding. Og det fortelles at det en gang nærmest ble sultestreik, i det tjenerne forlangte å få laks bare tre dager i uka.

Alsvågvassdraget hadde betydelig verdi som laksevassdrag.

At Alsvågvassdraget var et betydelig og verdifullt laksevassdrag, vitner dette 110 år gamle  bildet om. Her ser vi  Peter Gunerius Eriksen, som residerte på hovedgården i Alsvåg på den tiden, på laksefiske i Alsvågvatnet sammen med de ikke ubetydelige herrene Wedel Jarlsberg, Cappelen og Backer. (Bildet er hentet fra avisen "Vesterålen" for 8. januar 1977). Klikk på bildet for forstørrelse.
 

Sykehus i Alsvåg
Alsvåg var i Eriksens tid et relativt betydelig sted. Ved siden av Svolvær var stedet utgangspunkt for den postførende lokalbåten. To ganger i uka lå den natten over i Alsvåg etter ruta for 1886. I 1874 var det til og med på tale å bygge sykehus for Vesterålen i Alsvåg. Korrespondansen mellom Eriksen, ordføreren, fogden og distriktslegen i Vesterålen er delvis bevart. Distriktslegens argumentasjon for stedsvalget var at Alsvåg lå høvelig til mellom de to største fiskevær, Andenes og Langenes. Dessuten ville sykehuset trenge betydelige tilførsler av landbruksprodukter, og det kunne Alsvåg gård levere.
 

Offentlige verv
Ved siden av sine mange gjøremål ble Eriksen også benyttet i det offentlige liv. Han var varaordfører 1876 til 1878 og medlem av fattigkommisjonen 1878 til 1881. I det daglige skulle han være streng, rettferdig og hjelpsom mot bygdefolket. Han var for eksempel litt av en dyrlege og ble ofte hentet til syke husdyr. I slike tilfeller sparte han seg ikke, men gikk gjerne straks av sted, enten det var til Rødsand, Lia eller Sørvågen. Og kona ble budsendt når det gjaldt syke mennesker. Hun hadde ry for sine urtemedisiner. Hun døde i 1903 og han i 1914. De ligger begravet på Gisløy gamle kirkegård.


Petter Eriksen er gravlagt på den gamle kirkegården på Gisløya.

På gravstøtta er han titulert "postmester".

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

Sønnen overtar
Sønnen Asbjørn overtok gården og forretningen i Alsvåg i 1910. Men han hadde nok hatt ledelsen allerede fra 1902, da han sluttet i en ledende stilling hos Christian Frederiksen, Melbu, fordi faren var blitt skrøpelig. I 1915 ble han dessuten ansatt som poståpner.
I tiden omkring første verdenskrig overtok Asbjørn Eriksen stillingen som disponent for sildoljefabrikken i Øksfjord og var der i ca. 4 år. Gerhard Nilsen bestyrte da handelen i Alsvåg og var poståpner. Han var født i 1871 og var sønn av Ove Nilsen og hustru Lovise Edvardsdatter på Instøy. Selv bodde han også på Instøya helt til han på sine eldre dager solgte gården og flyttet til sin sønn på Ny Jord. Den gang hadde Instøy ikke landforbindelse, og Gerhard hamlet morgen og kveld over vågen i en liten jolle.
Gerhard var «en likandes kar» på alle måter, alltid blid og klar for en spøk. Den gang var det dårlige tider, så handelen krevde neppe så stor innsats. Men utenom vinterfisket og onnetidene var det stadig folksomt på butikken. Disken var fullsatt av mannfolk som satt og spyttet og spurte nytt.


Poståpneri
Bare i middagstiden var det stille, men i 2-3-tiden var karene tilbake igjen og opptok konkurransen med å treffe spyttebakken. Gerhard hadde sin faste plass bak disken på en oppreist margarinkasse. Men hver gang «dampen» kom, ble det avveksling i ensformigheten. Gerhard fikk en times travel virksomhet med å sortere posten, mens karene på butikken ventet utålmodig på «Fiskernes Ven» eller «Ugens Nytt». Det var også stor spenning når ankomne brev ble lest opp. Hvem fikk brev i dag? Det falt gjerne vittige kommentarer til enkelte brev.
 

Handelsstedet Alsvåg
Alsvågs tradisjoner som handelssted går helt tilbake til begynnelsen av 1600-tallet. Det var først skipperleie, og siden blant de aller første steder i Nordland som fikk gjestgiverprivilegium (d.v.s. handelsrett). I 1614 satt Olluff Alsserin (navn er skrevet slik som i samtidige kildeskrifter) som odelsbonde i Alsvåg. Han var den eneste selveier i det område som nå utgjør Øksnes kommune. Etter han fulgte Søffren Jacobssen (Søren Jakobsen), og deretter i tur og orden Anders Jacobsen og Lars Reenholtssøn - som alle var bygdefarskippere. Fra slutten av århundret og først på 1700-tallet satt Peder Iversen Bye med gården som leilending. Han var lensmann i Langenes fjerding. Gården var da krongods. Den neste i rekken var sønnen, Cnud Pedersen Bye. Omkring 1740 overtok hans sønn igjen, Peder Cnudssøn Bye, sammen med Cnuds svigersønn - Anders Jenssøn Brønlund. Det ser ut til at Anders Brønlund drev bygdefart, og at Peder Bye tok seg av gården.
 

Jacob Christensen Maas
Mest kjent av eierne i siste halvdel av 1700-tallet er Jacob Christensen Maas. Han overtok bygdefarsretten i Alsvåg etter at Anders Brønlund kullseilte og omkom på tur til sin tjeneste som medhjelper i Langenes kirke - påskeaften 1762. I 1770 fikk Jacob C. Maas kongelig privilegium som gjestgiver i Alsvåg. Etter han kom Hans Henrik Rhode, som også - etter skiftet å dømme - var en riktig storbrusker.

Jacob C. Maas og hustru Magdalena Anna Mørch donerte gaver til Langenes kirke.

Her sees messehagelen de bekostet i 1784. Den bærer initialene deres på forsiden og er tildels i bruk også i dag.

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

 

 

Det samme ekteparet donerte også to messinglamper til kirken i 1778.

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
 

 

 

 

Tingsted
Men han forsvant sporløst i Trondheim under en sørtur med jekta, og deretter overtok Andreas Christian Maas, - sønn av Jacob Maas for en periode, inntil Andreas Falch overtok handelsrettighetene på stedet i 1830. Denne ble igjen avløst av sønnen Job. D. Falch 18/4 1849. Alsvåg gård var også tingsted gjennom hele 1700-tallet. Hovedgården fra den tid står ennå. Fagfolk mener at det eldste av bygningen sannsynligvis er fra siste halvdel av 1600-tallet. Det gjelder midtpartiet av det 24 meter lange huset. Gulvet i spisestua ble revet for utskiftning i 1954. Det viste seg da at rommet opprinnelig hare hadde hatt jordgulv. Grua med trekullrester var ennå å se i det ene hjørnet. Det ble holdt fast «skolestation» for indre Langenes fra 1. januar 1818 i det rommet som nå huser rikstelefon og telefonsentral. Alsvåg hovedgård er sannsynligvis det eldste bevarte bolighus i Nord Norge.

 

Den gamle skolestua i Alsvåggården er bevart.

Bildet stammer fra en Øksnestur i regi av Andøy Historielag i 2009.

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

 

 

Telegraf og post.

I ett av rommene i Alsvåggården finner man minner om tiden med post og telegrafstasjon.

Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.

 

"Anlegget" over Strengelvågvalen, med fjellene på vestsiden av Andøya i bakgrunnen til høyre. Foto: Idar Nilssen.

Elver og vatn i Andøy   

Elver og vatn i Bø    

Elver og vatn i Hadsel    

Elver og vatn  i Sortland 

Tilbake til Øksnes