Aktuelt fra distriktet

Gjennom Risøysundet - Historia om Risøyrenna

Jubileumsbok

100-årsjubileum for den offisielle åpninga av Risøyrenna 25. juni 1922.

Tilbake til bygninger

Boka er i salg og kan kjøpes ved henvendelse til forfatteren, foruten ved en rekke utsalgssteder, se nedenfor: 

 E-postadresse.

Gjennom Risøysundet - Historia om Risøyrenna, omslag. Forfatter av jubileumsboka: Idar Nilssen. Tekst- og bilderedigering: Idar Nilssen.

ISBN 978-82-303-5496-4

Vi sier gjerne Risøyrenna i entall.

Det er feil - det er to renner det er snakk om, den gamle som lå nærmere Andøya enn dagens - den som ble mudret i tiden 1875-1881 og som Richard With skulle ha snakket frampå om i 1874 til stortingsmann Andreas Stoltenberg i Lødingen. Den renna var 1800 meter lang, 30 meter bred og bare 3 meter dyp. Se kartene og flyfoto side 22 i boka. 

Den "nye" renna, som ble åpnet i 1922, er nesten 5 km lang, i dag 100 meter bred og 6 meter dyp. Det er den som Georg A. Ellingsen på Sortland tok initiativ til gjennom sitt "andragende" til Herredsstyret i 1897. Det er denne renna vi feirer 100-årsjubileum for i år, i 2022. 

Båtkortesje gjennom den nye renna ved åpningen 25. juni 1922.

Foto: H. Johannesen/N.A. Jørgensen. Avfotografering og redigering: Idar Nilssen.

Begge rennene ble gravd som kanaler i Risøysundet, gjennom "Vikkjet".

- Og så var det dette "Vikkjet": Ordet er eldgammelt og beskriver en vannstrøm, en stri strøm. Når sjøen flør eller fell, blir det strøm. Den siste naturlige seilingsmuligheten var gjennom det området som ble kalt "Vikkjet".

Det strømmet inn klager på den gamle renna, det ble flere klager jo større båtene ble, og Havnevesenet så behov for noe bedre. I 1896 gjorde August Dorph - ingeniør i Havnevesenet - de første målingene i den nye traséen man så for seg, det som er dagens trasé. 

Den gamle renna var for dårlig, den fyltes opp med sand og måtte renskes opp etter kort tid - den kunne ikke gjøres dypere, og så hadde den en nesten 90 grader sving i enden mot sørvest. Man så ingen fremtid med den traséen. Det lå igjen mange avslåtte propellvinger der. 

Herredsstyret i Sortland behandlet innspillet fra Georg Ellingsen i 1897 og sendte det videre til Amtmannen (i dag Statsforvalteren) og til Det kongelige departement for offentlige arbeider. Departementet sendte saken til amtmennene langs kysten og ba dem innhente uttalelser fra berørte aktører.

Da begynte det å skje ting. Kravene om en ordnet skipsled gjennom Risøysundet mellom Andøya og Hinnøya strømmet inn fra brukere langs hele kysten fra Bergen og nordover.

Mange engasjerte seg i saken og talte for den. Dette var ingen lokal sak, men ble beskrevet som en "landssak". At en skipsekspeditør i Trondheim reiste rundt og holdt foredrag om en bedre skipsled i Nord-Norge sier litt om det. Se side 19 i boka. 

Hurtigruten startet sine seilinger fra 1893, og muligheten for å få den trafikken gjennom en mulig vesterålsled var av betydning for vesterålingene, og var et argument ovenfor Stortinget. Før dét gikk all trafikk med større fartøyer gjennom Tjeldsundet. At Lødingen skulle komme til å miste sine hurtigruteanløp snakket ingen om. Til å begynne med skulle hurtigrutetrafikken deles mellom Tjeldsundet og den nye Vesterålsleden. 

En ny renne gjennom Risøysundet kostet mye penger, og krevde ekstraordinære bevilgninger fra Stortinget. Før saken kom opp til endelig avgjørelse, med positivt vedtak 5. april 1911,  reiste en deputasjon fra Vesterålen, bestående av folk fra Bø i Vesterålen, Sortland, Øksnes og Dverberg til Kristiania for å snakke om saken med politikerne. Det sies at Richard With, som da var stortingsmann, og Havnedirektør Gabriel Smith (se side 93), fikk i stand et besøk av Næringskomitéen til Vesterålen.

Mudringen av den nye renna (kanalen) gjennom Risøysundet var med andre ord et felles løft - med utrolig mange involverte og engasjerte. Det vil man finne mer omtale av i denne boka, pluss 160 tidsriktige bilder av utrolig god kvalitet.

Boka er så langt i salg på følgende steder: Andøy bok og papirhandel på Andenes, Coop på Dverberg og hos Th. Benjaminsen i Risøyhamn.

I Sortland er den i salg på Kulturfabrikken og i gammelbutikken på Jennestad. I Øksnes på Delpen bokkafe i Nyksund og på bokhandelen på Myre (Memo). I Hadsel på Hurtigrutemuseet, Hovedgården på Melbu og på bokhandelen på Stokmarknes (Stokmarknes Aktietrykkeri).

I Kvæfjord på Hemmestad brygge og Sør-Troms museum i Harstad. I Lødingen på Nærbutikken i Vågehamn og på Offersøy feriested. I Bø på Bø museum.

Gammelgården i Risøyhamn