 |
|
| Tilbake til startsiden |
Sommernatt på Andenes. Foto: Idar Nilssen.
Storflyplassen midt i fiskeværet av Viggo Aagaard
Forfatteren var journalist i Morgenbladet, og tok turen til Andenes for å lodde stemningen rundt den forestående byggingen av den militære flyplassen. Artikkelen sto på trykk i Morgenbladet lørdag 11. juli 1953. Andenes håper på flyfrakt av ferskfisk til Oslo og har D-days med buldozere. En del av et viktig triangel for forsvaret av Norge. Andøya i juli. Fylkesgrensen mellom Nordland og Troms gjør mange merkelige kroker på seg utover mot Vesterålen og havet. Og kommer man en dag nord, eller kanskje nordvestover, med skøyten fra Harstad - som til all evidens ligger i Troms! - og ut til Andøya, finner man - kanskje til overraskelse for en selv - at man er kommet til Nordland. Og nordover fra Risøyhavn på Andøya, som vi legger inn ved er det ennå fem mil med bil før vi når nordspissen, det gamle fiskeværet Andenes. Her løper Nordland fylke ut i havet, ut i et område hvor fisken pleier å stå tettere enn noen andre steder i det vi kaller “vårt vidstrakte land” - som forresten er mer vidstrakt enn vi Karl Johan-slitere vanligvis forestiller oss. Det er 1045 kilometer mellom Restaurant Pernille og Andenes Gjestgiveri - i luftlinje. I virkeligheten er avstanden enda større. Tidlig bosetning Historien om Andenes hører med i den interessante historien om den tidligste bosetning i Nord-Norge - den begynner for mange, mange århundrer siden. Forskere fra Tromsø Museum gransker nu oldfunn som nylig er gjort der, og som vitner om at vi står på historisk grunn.
Fiskeværet Andenes - en gang før flyplassbyggingen. Foto: Fjellanger/Widerøe. Klikk for større bilde.
På 1600-tallet var det gått tilbake med de norske innbyggerne. Andenes ble brukt som stasjon for nederlandske hvalfangere, og så sent som for hundre år siden bodde det bare et par hundre mennesker der. Det er rimelig at skipsforliset en stormnatt i 1821 da 30 fiskere mistet livet, var et alvorlig slag for det lille samfunnet. Ennå står det en minnestøtte her, til minne om ulykken. D-days Idag rykker bulldozerne inn i Andenes. Og for å understreke at det lille fiskeværet er blitt fullstendig snudd opp ned, kommer de ikke over landevei, som bulldozere flest; ikke en gang med lastebåt. Andenes er en underskuddskommune, og kontanter til utbygging av en skikkelig havn har kommunekassen ikke hatt. Så entreprenørirmaet Per Gulbrandsen i Bodø hadde bare en ting å gjøre: Å alliere seg med forsvaret og få låne landgangsfartøyer av typen fra Normandie, og føre det tunge anleggsmaskineriet inn på stranden og i land etter mønster av D-day på den franske vestkyst. Den nye utviklingen Nei, det er ikke tvil om at noe er i gjære i denne Nordlands nordligste utpost. Kloke hoder stikkes sammen og diskuterer den nye utviklingen, og tar vi ikke helt feil av stemningen, er den slett ikke motvillig. Her skal Andenes få en storflyplass rett utenfor stuedøren - ja, i noen tilfelle tar den bokstavelig talt stuedøren med på kjøpet. Og en liten by av offisersboliger, mannskapsbrakker, hangarer og verksteder skal vokse opp, og skattytere flytte inn! En storflyplass på over 2400 meter midt ute i fiskeværet - er det noen som har hørt om slikt før? De 2800 andenesingene har det ikke, og de imøteser utviklingen med frydblandet gru. I kommunene lenger syd på øya, Dverberg og Bjørnskinn, er stemningen ikke til å ta feil av. Der hersker misunnelsen, både blant ordførerne og de andre, sier ordfører Mathisen i Andenes, som gnir seg smilende og litt fornøyd i hendene, der han sitter overfor oss ved en kaffekopp i Gjestgiveriet. Det later ikke til at han er redd for at hviningen av jetfly skal jage bort fisken selv om han nok har enkelte betenkeligheter. De fleste sier at det er velsigna det her, bare det kunne bli fred i verden, sier ordføreren. Ellers er jo dette så uventet, og det er vanskelig å forestille seg hva det vil innebære. Men vi håper jo på at dette også skal komme den sivile sektor til gode.
Stor sysselsetting I selve byggeperioden vil mange herfra få arbeide på flyplassanlegget. Det vil bety bedre økonomiske forhold men spørsmålet er hvorledes det vil bli når selve byggeperioden er over. Kunne vi få inntekter såpass at vi ble “herrer i eget hus” og ikke være en underskuddskommune, skulle vi være fornøyd. Vi har mange planer vi gjerne vil realisere. En sak som jeg regner med vil bli løst, er havnespørsmålet. Den havnen vi har, kan ikke ta imot hurtigruteskipene eller større fartøyer, men jeg skulle tro at statsmyndighetene i forbindelse med en slik flyplass vil stille seg velvillig slik at vi kan få en noenlunde skikkelig havn. Vi håper også å utvikle en industri slik at de folkene som nu går inn i flyplassarbeidet senere kan føres over til den. Vi har en guanofabrikk under arbeide, og vi har andre planer, bl. a. om et fryseri. Flyfrakt av fisk til Oslo Andenes har alltid vært et fiskevær, og vil bli det i fremtiden, sier ordfører Mathisen og gjør det klart at luftslotter har han ikke bygget seg. Men stedets egne folk tar hvert år 4-8 millioner kilo fisk opp av havet, og i den forbindelse se det problemet vi alltid har hatt med transport av denne fisken.
Foto utlånt fra Judith Mathisen Fjæreide. Klikk for større bilde.
Militær flyplass Andøya flyplass blir et rent militært anlegg, men det ligger likevel naturlig for oss å tenke på muligheter for flyfrakt av fiskefilet til Oslo og kontinentet. Vi får fisken inn her om middagen, så fersk som fisk kan bli. Vi kan gjøre istand fileten om eftermiddagen - og fisken kan fraktes om natten. Det skulle vel være en ide til løsning av ferskfiskproblemet i Oslo. Flyfrakten av fisken skulle ikke bli så fordyrende når man sender den som filet - og tenk på all den tiden man sparer! Sier ordfører Mathisen i Andenes, og han får oss uvilkårlig til å sende en vennlig tanke til all den fine fisken de øser opp av havet rett utenfor. Jo den hadde sikkert smakt - om tanken lot seg realisere.
Landsetting av anleggsmaskiner over dampskipskaia i Risøyhamn. Foto: Gunnar Berglind. Klikk for større bilde.
I en trekant Andøya flyplass kommer til å utgjøre det ene hjørnet i en trekant. De to andre hjørnene er flyplassene på Bardufoss og i Bodø. Det er en viktig trekant, militært sett og strategisk, og det er ingen grunn til å legge skjul på at det innenfor NATO-forsvaret blir lagt den største vekt på den. Alle de tre plassene blir derfor bygget ut etter største mål, og for midler landet har fått under infrastrukturprogrammet.
400 000 kubikkmeter skjellblandet flyvesand skulle håndteres. Foto: Gunnar Berglind. Klikk for større bilde.
Foreløbig er det bevilget 15 millioner kroner. Hva plassen vil koste, fullt utbygget med etablissementer og sikringsmidler, er ikke opplyst. Det har vært nevnt 83 millioner kroner. Kanskje blir det mer. Men så er det også et svært arbeide som skal utføres, det kan flyplassens byggeleder, overingeniør Fridtjof Wiborg fra Forsvarets Anleggsdirektorat fortelle om. I februar begynte de forberedende arbeider, med stikning og oppmåling. I dag er 50 mann i arbeide med avskrapning av matjord som senere vil bli brukt til gressteppet rundt rullebanen med, bygging av mannskapsbrakker og grusing av veier. Utover sommeren vil det bli mer fart i arbeidet, neste vår vil støpingen av betongdekket kunne settes i gang, og neste høst vil de første flyene kunne gå ned på Andøya flyplass. Men først i 1954 vil flyplassen være ferdig utbygget, med hangarer, administrasjonsbygning, mannskapsbrakker osv. De vil få litt å henge fingrene i, de 200 arbeiderne som skal settes inn på flyplassen. 300 000 kubikkmeter myr skal graves ut - og nærmere 400 000 kubikkmeter skjellblandet flysand. Et par småvann skal fylles ut, og veien fra Risøyhavn til Andenes må legges om - riktignok ikke alle de 5 milene! Og leggingen av betong på rullebanen og parallellbanen krever ikke lite arbeide. Dertil kommer de bygningstekniske arbeidene, ikke småtterier det heller. Jetjagerfolkene skal ha hangarer til å sette flyene inn i, og hus å bo i. Ellers bet vi merke i hva byggeleder Wiborg sa om timelønningene ved flyplassen. “Det skal ikke bli noe Klondyke her”, kom det med eftertrykk. “Det skal bli regulært arbeide, og ikke sløsing med Statens midler!” Og det virket jo beroligende. Fordragelig oppgjør Vi har ikke nevnt grunn- og huseierne på flyplassområdet, men det later ikke til at de vil utgjøre noe problem. I selve anleggsområdet ligger det bare ett våningshus, ellers er det bare litt dyrket mark; mest utmark og myr. Men utenfor enden av rullebanen ligger noen våningshus som nok vil måtte fraflyttes når plassen blir tatt i bruk. Forhandlingene med eierne har imidertid gått bra, og ekspropriasjon vil bli foretatt i høst. Som det synes vil det foregå i all fordragelighet.
Bygda Haugnes. Utenfor enden av rullebanen lå ikke bare "noen" våningshus, men ei hel bygd som måtte utslettes, bygda Haugnes. Foto: Fjellanger/Widerøe. Klikk for større bilde.
Overraskelse Andøyingene hadde ønsket seg en flyplass, men allikevel er de overrasket over å få en. Det flate terrenget på nordspissen av øya fikk dem for noen år siden til å tenke på at en sivil liten flyplass godt kunne anlegges der - med tanke på fiskefrakt - og i 1946 kom Ole Reistad over fra Bardufoss for å ta stedet i øyesyn. Reistad fant at stedet egnet seg bra - men planene lot seg den gang ikke realisere. Og mer snakk ble det ikke om saken, før andenesingene til sin forbauselse fikk høre at de skulle få en av NATO-landenes største flyplasser med alt hva det innebærer. Det er rimelig nok at de er spent på utviklingen. Det er forresten også Flyvåpenets folk. Værhardt Andøya flyplass får ideelle innflyvningsforhold, men det eksisterer ett usikkerhetsmoment: Vinden. Andenes har mange gode egenskaper, men stedet har den kjedelige ulempen at det gjerne pleier å befinne seg midt i de fleste stormene som varsles i dette land. Og når det først blåser, og det gjør det ofte, blåser det gjennom marg og ben. Men slikt har ikke betydning for moderne jetfly. Sies det da. |
| Tilbake til startsiden | |
