Tilbake til startsiden
|
Fra Husjorda i Øksnes. Foto: Idar Nilssen. Det lokalhistoriske regionseminaret 2019 i Vesterålen Landslaget for lokalhistorie Tekst og foto der ikke annet er nevnt: Idar Nilssen. Ord eller setninger med farget, understreket skrift er lenker til utfyllende omtale. Klikk på bildene for å forstørre dem.
|
Arrangører: Arrangementskomité: Terje Vollan, Idar Nilssen og Kåre Myrvang fra Andøy Historielag. Reimar Brun, Kjersti Øvergård og Odd Lillejord fra Øksnes Historielag. Svein Roar Jacobsen, Jarle Hågensen og Mattis Mathisen fra Sortland Historielag.
Fredag
Kart
over bussturene. (Klikk på bildet for forstørrelse).
|
|
Tilbake til Sortland |
Sortland 26. april. Kvitbrygga og Rødbrygga i 2010. Samlingen første dag fant sted i Kvitbrygga. Etter at dette bildet ble tatt ble den skadet i brann, men er nå oppbygd igjen.
Bryggene i 2010.
Det eldste fotoet fra Sortland sentrum vi kjenner til, det er trolig fra slutten av 1870-tallet. Vi ser Hovedgården til venstre, den gamle kirka (revet i 1902), Stornaustet og Kvitbrygga som da var ny. Den står ennå, men er flytta. Foto utlånt av Gisle Røthe.
Fra Sortland rundt 1918. I venstre bildekant "Håndverkeren", og helt til høyre den gamle "Hermetikken" (Vesterålen Hermetikkfabrikk). Foto utlånt av Gisle Røthe.
Inne i Kvitbrygga. Deltakerne har begynt å benke seg i den rundt 150 år gamle bygningen.
Deltagere fra Hadsel, Øksnes, Lødingen og Sortland.
Fra et bygdebokmøte i Kvitbrygga i 2010, før brannen.
Dørene mot sjøen i 2010, før brannen.
Tungvektere inne lokalhistorie. Tor Anders Bekken Marthinsen og Johan Borgos.
Terje Vollan - Andøy.
Odd Lillejord - Øksnes.
Mattis Mathisen - Sortland.
Martin Indregård - Narvik.
Olav Moe - Gimsøy.
Helge Strand - Lødingen.
Åsa Elstad holdt foredrag om gamle Sortland.
Gamle Sortland.
Interesserte tilhørere.
Rødbrygga, der Sortland kystlag holder til.
Rødbrygga, slik den sto i 1895, med den gamle kirka og kirkegården rett bortenfor. Foto utlånt fra Gisle Røthe.
Rødbrygga i 1905 - med den nye kirka på plass. Foto utlånt fra Gisle Røthe.
Omvisning i Rødbrygga ved lederen i kystlaget, Morten Nygård.
Deltagere.
Et auskjer med historisk sus i Rødbrygga. Dette er trolig en kopi av et auskjer som ble funnet i ei myr på Andenes i 1955. Det anslås å være fra mellom år 600 og 1400 E Kr., og er brukt i logoen til Andøy historielag.
Morten Nygård forteller i Rødbrygga.
Suppe i Kulturfabrikken.
Suppe i Kulturfabrikken.
Suppe i Kulturfabrikken.
Øksnes 27. april. Busstur til Øksnes via Holmstad.
Klar til avgang.
Første stopp var ved Indre Eidsfjord kirke på Holmstad. Prest Anton Punsvik var guide der.
Anton Punsvik forteller om kirken - med fjellet Reka i bakgrunnen.
Berit Maske Rabås, Johan Borgos og Anton Punsvik.
Interiør i kirka.
Alter og alterring.
Videre nordover til Øksnes.
Alsvåg Hovedgård ligger på toppen av en gårdshaug. Den gamle gården. På 1600-tallet økte prisen på korn kraftig sammenlignet med prisen på tørrfisk. I tillegg slo fisket ofte feil, så folk ble nødt til å satse mer på jordbruk. I denne perioden blomstret Alsvåg opp, for etter vesterålsk målestokk hadde gården brukbare jordområder. Alsvåggården fikk etter hvert mange viktige funksjoner. I dag er våningshuset museum i den aktive kulturbygda. Museumsbygningene ligger på en markert haug, som delvis er bygd opp av restene etter flere århundrers bosetning. Storbonden Maas. I 1781 kjøpte Jacob Christensen Maas gården Alsvåg med Rødsand og Musingdal av kong Christian den 7. Gården hadde vært i kongens eie i mer enn 200 år, og brukerne hadde vært bønder, bygdefarskippere og lensmenn. Maas fikk også egen handels- og gjestgiverbevilling, og kjøpte opp flere andre gårder. Den driftige eieren sørget også for at gården fikk vanntilførsel, og han forlenget våningshuset med fem meter. Våningshuset er et av de eldste trehus som finnes i landsdelen. Virksomheten i Alsvåg var stor på denne tiden. Åttringer og fembøringer deltok i vinter- og vårfisket, og Maas sendte jekter til handelsstevnene i Bergen. (Den samme Maas bekostet lamper og messehagel til Langeneskirken.) Men etter Maas ble gårdens omfang raskt redusert. Alsvåggårdens eiere har tildels måttet slite hardt for å beholde den. Under Alsvåggården var det i perioder flere husmannsplasser. Til ca 1825 var det også samiske husmenn i Musingdalen og ved fjellet Melen. Leien betalte husmennene i form av ost, smør og pliktarbeid på gården. I 1920 ble den siste husmannskontrakten i Alsvåg avsluttet. I dag er våningshuset restaurert slik det var rundt århundreskiftet, og er en del av Øksnes bygdemuseum. Arbeidsplass for kar og kvinne. I tillegg til gårdsdrift, handel og jektefart har det vært en rekke funksjoner knyttet til Alsvåggården. Blant annet var Alsvåg tingsted for Langenes fjerding. Fra 1818 var det i 80 år skole i gården. Rundt 1850 ble Alsvåg fast anløpssted for dampskip i rutefart. Det ble bygd kai, og i Alsvåggården var det venterom. Her var det poståpneri, rikstelefonsentral, kontorsted for lege, butikk og fiskemottak. (Dette fra heftet "Møte med Vesterålen".)
Alsvåggården - i finstua.
Konservator Ingrid Elstad forteller om Alsvåggården til Martin Indregård, Birgit Lund og Britt Røthe.
Alsvågvassdraget hadde betydelig verdi som laksevassdrag. At Alsvågvassdraget var et betydelig og verdifullt laksevassdrag, vitner dette snart 120 år gamle bildet om. Her ser vi Peter Gunerius Eriksen, som residerte på hovedgården i Alsvåg på den tiden, på laksefiske i Alsvågvatnet sammen med de ikke ubetydelige herrene Wedel Jarlsberg, Cappelen og Backer. (Bildet er hentet fra avisen "Vesterålen" for 8. januar 1977, og stammer visstnok fra Ivar Toften). Klikk på bildet for forstørrelse. Laks i overflod
Tjenerstaben hos Eriksen på Alsvåggården rundt 1930.
Etter besøket i Alsvåggården gikk turen nordover, forbi gården Klo til det gamle Langenesværet. Men litt før det gikk turen over Strengelvågfjorden med det gamle "Anlegget".
"Anlegget" - den gamle fyllingen over Strengelvågfjorden. Vegen
ligger på en murt fylling i en lengde av 700 meter. På begge sider står
stabbesteiner, og på midten av strekningen ligger ei nybygd stålbjelkebru på
24 meter over to spenn. Den er gjenoppbygd etter gamle tegninger og lagt på
de opprinnelige brubjelkene. Brua har i dag innsnevring for å hindre
motorisert ferdsel, men er i aktiv bruk som turveg.
Langenes kirke. På Langenesværet ligger Langenes kirke, og er ved siden av Øksnes kirke den eldste bevarte kirka i Vesterålen. En kirkebok fra 1600-tallet daterer den tilbake til tidlig på 1500-tallet. På 1500-tallet var renessansen kommet til Norge og dette preget hvordan kirkene så ut. Den nye stilbevegelsen ble en ny tid for kirkekunsten. I middelalderen ble det gjort store arbeider som kan måle seg med tilsvarende fra utlandet i skjønnhet og kunstnerisk kvalitet. I denne perioden er de store verdslige og geistlige byggherrers tid forbi. De kirkerommene som bygges blir skapt mer intime og stemningsfylte, og man blir mer opptatt av interiøret enn eksteriøret. Dette vises tydelig i Langenes Kirke, både innvendig og utvendig. Langenes kirke ble tidlig på 1700-tallet ombygd til en korskirke i laftet tømmer, hva som var før det vites ikke. Det at Kirken ble bygd allerede på 1500-tallet viser at Langenesværet tidlig var et religiøst senter for fiskere som kom i land på Langenes og for de fastboende. På 1660-tallet var aktiviteten i Langenes fiskevær svært lav. Faktisk var den så lav at presten flyttet sin virksomhet til søsterkirken Øksnes kirke. Øksnes kirke ble hovedsogn, mens Langenes ble anneks.
I Langeneskirka - Johan Borgos forteller. Kirka er kjent for det gamle fine interiøret. Det meste av interiøret er gitt som gaver til kirka fra rike prester eller oppsittere i været. Og når slike gaver ble donert, ble det ikke lagt skjul på hvem giverne var. Deres inskripsjoner er tydelig synlig, enten det gjelder lysekroner, lysestaker, vegglampetter, altertavle, disken til altertavla, nye vinduer, messehagelen, eller til og med prekestolen. I de fleste tilfeller gav giverne av sin overflod, men noen av gavene ble gitt under klare forutsetninger. Blant annet kunne dette gjelde lovnad på gratis begravelse og angitt plass på kirkegården. Noe av det originale interiøret har i de senere tider blitt fjernet fra kirka, enten gitt til andre kirker eller til Tromsø museum. For å nevne noe av det interiøret som fremdeles finnes i kirken, kan vi nevne altertavla som ble malt i 1758 av tyskfødte Gottfried Ezekiel. Tavla har toppstykke med kraftig profilering og sidefelter og er rikt utstyrt med marmoreringer. Ezekiels figurstil er frisk og dekorativ. Han utnyttet ofte rødt og purpurbrunt, friskt blått og grønt. På tavla er der flere bilder. Hovedbilde midt i altertavla er av Jesus på korset. På hver side av Jesus på korset henger det et nytt bilde. Til høyre er det en kvinne, og til venstre av en mann, det er uvisst hvem dette er. Nede på rammen er det nattverdsmåltidet som er malt inn. Det spekuleres i om det er historien om Jesu siste timer maleren har tenkt å fortelle oss gjennom maleriene. I kirka finner du også et maleri av Jesus og Peter, men det er den spesielle rammen som tar fokuset. Dette er en helt spesiell Barokkramme som 1767 ble gitt som gave fra den adelige kapteinen Hendrich La de Boer Friisland som med sitt skip forliste utenfor Langenes. Befolkningen og kirken berget mannskapet ombord, og gav dem mat å husly i vel ett år. Kaptein Hendrich La de Boer Friisland viste da sin takknemlighet med å gi bort denne rammen. Også prekestolen i kirka har sin spesielle bakgrunn. I følge sagnet skal den være håndlaget og gitt i gave av prest Morten Tue. Som laget den som gave til kirka under sitt virke i Langenes.
I Langeneskirka. Kirken har et praktfullt interiør. Til tross for det intime preget var det i sin tid plass til 170 mennesker. I dag tillates ikke det av blant annet brannvernhensyn. Kirken er også kjent utad for det gamle fine interiøret. Det meste av interiøret er gitt som gaver til kirken fra velstående prester eller oppsittere i været. Og når slike gaver ble donert, ble det ikke lagt skjul på hvem giverne var. Deres inskripsjoner er tydelig synlig, enten det gjelder lysekroner, lysestaker, vegglampetter, altertavle, disken til altertavla, nye vinduer, messehagelen, eller til og med prekestolen. I de fleste tilfeller gav giverne av sin overflod, men noen av gavene ble gitt under klare forutsetninger. Blant annet kunne dette gjelde løfte om gratis begravelse på angitt plass på kirkegården. Noe av det originale interiøret har i de senere tider blitt fjernet fra kirka, enten gitt til andre kirker eller til Tromsø museum.
I Langeneskirka. Anton Punsvik, Ernst Jensen, Terje Vollan, Ann Petra Jensen, Kjersti Øvergård, Flor Vollan og Kjell Roald Karlsen.
I Langeneskirka. Britt Røthe, Ole Johan Hansen, Sigmund Andreassen, Tor Anders Bekkene, Berit Maske Rabås, Inger Nilssen og Mattis Mathisen. Helt bakerst: Odd Lillejord.
Prekestolen som i følge sagnet skal være håndlaget og gitt i gave av prest Morten Thuesen. Han skal ha laget den under sitt virke i Langenes. Foto: Inger Nilssen.
Messinglamper. De som ga gaver til kirken ville åpenbart sikre seg at omverdenen - og kanskje også "han der oppe" - ikke var i tvil om hvem som hadde gjort seg fortjent til saligheten. To av de tre lysekronene bærer inskripsjon om at de er bekostet av ekteparet Magdalena Mørch og Jacob Maas.
Messehagl. Det samme paret forærte i 1784 også den messehagelen som faktisk ennå er i bruk. Også messehagelen bærer givernes initialer. Det er mange etterkommere av dette paret. Det er kirketjener Ingrid Lie Brun som viser den fram.
Langenesværet. En gang var det storhetstid med mange bygninger. I 1591 var stedet et av de største fiskeværene i Nord-Norge. Befolkningen var på 250-300 personer og var med den tids målestokk for en by å regne. Langeneskirken skimtes omtrent midt i bildet, som er tatt fra nordøstlig retning. Kirketårnet er endret, og bildet er tatt en gang i tidsrommet 1905 - 1919. I 1867 var det registrert i alt 20 hus i Langenesværet.
Langenes i 1873. Langenes 16. august 1873 – Væreiergården med
Langenes kirke mot venstre.
Langenes i 1955. Da var det fortsatt intakt bebyggelse i Langenesværet.
Buene på Kjækholmen nord i Langenesværet.
Buene på Kjækholmen nord i Langenesværet i 2010.
Buene på Kjækholmen i dag - med Anda fyr i bakgrunnen.
Det er mange gamle båtstøer i området.
Der kaia på Kjækholmen en gang var.
Etter Langenes Vær gikk turen tilbake til Myre og "Løftingen" på Sommarøya. Et eldre bilde fra Myre, med Sommarøya og "Løftingen" litt i bakgrunnen mot venstre.
Fra middagen på "Løftingen". Og om noen lurer på ordet "løfting", er det overbygget bakerst på eksempelvis fembøringene. Gunnar Eldjarn har denne forklaringen: På nordlandsbåtene fungerte løftingen som kahytt til å sove i. For å gjøre de lange båtreisene litt mer behagelig, særlig i vintersesongen, ble det fra 1860-årene og utover vanlig at de største båtene – fembøringene og åttringene – fikk et lite hus kalt løfting oppå bakskotten. Ved det nærmeste bordet ser vi f.v.: Kåre Myrvang, Jannina Hansen, Kjell Roald Karlsen, Birgit Lund og Berit Maske Rabås.
Tidligere konservator i Øksnesmuseet, Trond Torgvær, tok i mot og orienterte.
Deltagerne ble orientert om Øksnes kystlag sin virksomhet.
Øksnes kystlag har en imponerende samling båtmotorer - og mange av dem var det fortsatt liv i.
Denne Brunvoll-motoren var i gang.
Lederen i kystlaget, Jan Einar Andersen, fortalte og viste rundt. Og gratulerer med fortjenestemedaljen!
- Og en Sleipner.
En "Sabb" med 6 hestekrefter.
Jan Einar Andersen og Bjørnar Reiertsen, sistnevnte er maskinist.
Så bar det tilbake til Sortland og en stopp på Jennestad og butikkbrygga der.
Fra Jennestad med butikken til høyre.
Den gamle butikken på Jennestad driftes nå av Museum Nord. Tidligere konservator Åsa Elstad viste rundt.
En gang i tiden så det slik ut inne i butikken.
Vareutvalg i butikken i dag.
Velkjente varer for en som har levd en stund.
Vi husker dem.
Andøy 28. april. Men først litt underveis til Risøyhamn.
Gården Kringlen i Sortland med utsikt til Holmen, Kvalsaukbrua og innover Hognfjorden. Under første verdenskrig ble Torvindustri A/S stiftet. De startet uttak av brenntorv på gården Kringlen i Sortland på et myrareal på 800 mål. Det var mangel på kull til dampbåtene og man måtte finne erstatning for det. Til å begynne med foregikk arbeidet manuelt, men etter at ingeniør Stener Fangen tok over ledelsen ble det modernisert, blant annet med jernbane ned til sjøen og med lagerhus der. Stener Fangen kom fra Larvik og var som kjent far til forfatteren Ronald Fangen. Stener Fangen var også ansvarlig for gruvedriften i Lonkanfjorden, og bosatte seg på Hadsel Innland. Vesteraalske Dampskibsselskab var en av de store avtakerne av brenntorv til dampbåtene deres. I sesongene kunne det være 50 mann i arbeid. (Fra Hadsel Historielags årbok "Hofdasegl".)
Stedet Maurnes, som i dag er et lite tettsted, var en husmannsplass under gården Liland. Foto utlånt fra Gisle Røthe. Etter hvert startet en utvikling der med blant annet ferjeforbindelse til Sortland. På bildet ser vi, foruten fiskehjeller, ferjekaia og samvirkelaget, også pipa etter en sildoljefabrikk nede på Maurneset.
På Maurnesferja. En av lastebilene til Brødrene Jobsen i Roksøya. Foto utlånt fra Gisle Røthe.
Gården Roksøya i Sortland. Gården var jektehavn før 1639 og tilhørte tidligere Hadsel kanoni. Den gamle gårdshaugen (fellestunet) er fortsatt i bruk. En av de som bor der i dag er tiende generasjon på den samme tufta.
Mot Forfjorddalen På den innerste delen av Forfjorden ser vi de litt særegne "De-Geermorenene". Det er moreneavsetninger som med visse mellomrom går tvers over fjorden. Disse skal ha oppstått da iskappa trakk seg tilbake. Midt i dette bildet ser vi også "Skrivartinden", det høyeste fjellet i Andøy kommune.
Forfjorddalen, delt mellom gårdene Forfjord i Andøy og Roksøy i Sortland, er mest kjent for å "huse" de eldste furutrærne i Norge. Den eldste kjente dateringen går tilbake til slutten av 800-tallet e.k. Skogen er også brukt til å hente ut kunnskaper om vær- og klimautviklingen de siste rundt tusen år. Et område der inne har fått navnet "Tjærebrenna", etter utvinning av tjære der.
Forfjordingene var først ute med å gjenoppta overvintringsfangsten på Spitsbergen. De begynte sin virksomhet på slutten av 1800-tallet, etter at russerne ga opp sin overvintring rundt 1850. De første pionerene kom fra disse brukene i Forfjorden. I sjøkanten nedenfor bebyggelsen ble det bygd to fiskeskøyter. Det var brødrene Karl og Ingvart Nilsen som bygde hver sin båt på hhv. 38 og 45,5 fot. Båtbyggeriet på Breineset på Medby. Normann Arnold Nilsen,
eldstesønnen til Ingvart Nilsen, drev slipp og båtbyggeri på Breineset.
Normann døde i 1955, 53 år gammel, og virksomheten opphørte da.
Det var båtbyggeri på Fornes også. Mk. ”Nelson” N 27 LN Risøyhamn Kjersti Åshagen på Bygdetunet. Hun tok i mot følget og fortalte om historia rundt museumssamlingene i Risøyhamn, som nå er en del av Museum Nord.
På Bygdetunet.
På Bygdetunet. Her ser vi det hvite Martin Nilsa-huset til venstre og den røde Børvågstua til høyre.
«Storfembøringen Haakon».
Handelsstedet Risøyhamn.
Et gammelt bilde av handelsstedet Risøyhamn - Gammelhavna. Det var sparsomt med bebyggelse den tiden.
Gammelhavna i 1905, tre år etter at Th. Benjaminsen overtok stedet.
Thorvald (Th.) Benjaminsen kjøpte handelsstedet i 1902. Foto utlånt fra familien.
Gammelhavna i 2019. Det andre røde naustet som vender mot sjøen, det store, er Statsnaustet. Rett bak det skimtes den gule bygningen som huset slippen til Haakon Aronsen.
Adelheid Flesland Benjaminsen tok i mot på handelsstedet og viste rundt i gammelbutikken. Adelheid representerer fjerde generasjon med eierskap etter at Thorvald Benjaminsen kjøpte stedet i 1902, et sted som før det skiftet eier stadig vekk gjennom hundreårene.
Den var ikke til salgs.
Gammelbutikken rundt 1930. Birger Benjaminsen ekspederer Martin Nilsen.
Th. Benjaminsen med familien rundt 1912. Stående f.v.: Arne, Usikker, Alfred Martnæs, frk. Sjursen og Judith. Sittende f.v.: Birger, Thea, Thorleiv, Thorvald og Erling.
"Gården" i Risøyhamn. Midtpartiet i dette huset skal være 310 år
gammelt, hvis de gamle opplysningene stemmer. Even Falch var tidligere ordfører i gamle Dverberg kommune
Et nesten 60 års stemningsbilde fra gata i Risøyhamn. Dette er oppmøte til nordgående hurtigrute ei sommernatt.
Avslutning i Buksnesfjorden.
Andøy Friluftssenter i Buksnesfjorden på Hinnøya. Her vanket det svært god suppe.
Andøy Friluftssenter. Kjell Roald Karlsen, Birgit Lund, Jarle Hågensen og Mattis Mathisen.
Andøy Friluftssenter. I forgrunnen: Jarle Hågensen, Mattis Mathisen og Ole Johan Hansen.
En del av deltakerne med Buksnefjorden og Bjørnskinnfjellet i bakgrunnen.
Takk for denne gangen! |