 |
|
| Galleri fra Andenes i eldre tid |
Mot gården"Kleven". Foto: Idar Nilssen. Andenes skolekrets Skolekretsen omfattet gårdene Kleven, Flamberget lille, Præstjorden, Naaløiet ytre, Naaløiet indre, Molla, Gabrielsbakken, Storbakken, Leiet, Skaar, Bratbakken, Salberget vestre, Salberget østre, Klokkestrengen, Vesterbryn, Østerbryn, Bakken, Delen, Gjeitberget og Rabben. Kretsen tilhørte tidligere Andenes kommune.
Historia til disse gårdene er skrevet av historiker og bygdebokforfatter Johan I. Borgos. |
|
Se også:
Andøya som ledd i Atlanterhavspakten Magnhild og Leif Martin Andreassen - Andenes i utvikling over 100 års tid | Sivert With - Vågemot | Oscar Østvig - Historie fra Andenes | Alf E. Hansen - Historia om Andenes havn | Ainnes-sangen | Andenes, nesset uti havet | Hans Jørgen Svartvasmo - Noen minner fra 1960-årene på Andenes | Andenes kirke | Baptistkirken | Andenes gamle skole | Andenes, fra middelalderen (kirkegård) | Andenes (kirkegård) | Andenes gamle del (kirkegård) | Arresten - Andenes | Vesterbryn - Andenes | Overgårdbrygga - Andenes | Fjærland - Andenes | Garmo - Andenes | Gamle posthuset - Andenes | Elim - Andenes | Losjen - Andenes | Fyrvokterboligen - Andenes | Hussamlingen "Veita" på Andenes | Kiilgården - Andenes | Minnebautaen på Andenes fra siste krig | Minnebauta over Helmer Hanssen på Andenes | Minnebauta på Andenes over dikteren Hans Lind | Bautaen på Vær-bakkan på Andenes | Polarmuseet på Andenes | Baptistmenighetene | Frelsesarmèen
Navnet Andenes er ikke et gårdsnavn, men et områdenavn. I Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet skrives navnet Andanes. Det må være ei forenkling av ei eldre gammelnorsk form Andarnes, av den danske historieskriveren Saxo (1150-1220) kaller Addarnes. «Andarnes» er ei genitivform, og kan tolkes som «neset til And», det vil si på Anda, altså Andøya. Flere store øyer langs nordlandskysten har lignende navnelaginger, som for eksempel Dønnes, Handnes, Hennes og Rollnes. Den nordligste delen av naboøya Langøya heter Langenes. Navnet Andenes er blitt ytterligere slipt ned i lokal uttale. Oluf Rygh registrerte omkring 1900 uttalen Ainnes, som kunne vært skrevet Andnes og som fremdeles brukes mye lokalt. Forma Andenes står imidlertid sterkt som offisielt navn på stedet. Den brukes i navn på firmaer og institusjoner, og den legger klare føringer på hvordan navnet uttales, både av nye generasjoner og av folk utafor bygda. Som administrativt områdenavn har Andenes hatt flere betydninger. I Aslak Bolts jordebok kalles heile dagens Andøy kommune for Andanes syslo. Det tilsvarte det seinere Andenes len. Mye taler også for at Andenes prestegjeld hadde samme omfang så seint som i 1589, men blei kalt Andens prestegjeld. Andenes sokn strekker seg fra Otervika til og med Skarstein. Det samme gjorde Andenes kommune fra oppdelinga av Dverberg herred i 1924 og til sammenslåinga igjen i 1964.
Andenes i 1889. Det antatt eldste fotografiet fra stedet. Legg spesielt merke til den gamle kirkegården litt til høyre for sentrum i bildet. Foto utlånt fra Torstein Bertelsen. (Klikk for større bilde).
Også som geografisk områdenavn har Andenes flere betydninger. Vanligvis regnes gårdsnumrene 40 til 59 som Andenes, fra grensa mot Bleik til grensa mot Haugnes. Men gnr. 40 Kleiva faller egentlig utafor det man regner som stedet Andenes. Den tidligste bruken av navnet på stedet var Andenes vær, også kalt Været. Det omfatta trolig bare området ved Trondhjemsbukta, det vil si Værbakken, som på 1500-tallet var kjerna i bosetninga på Andenes. Dessuten var Sløyken i vest og Vikan i øst bebygd. Været og Vikan brukes fortsatt som «bydelsnavn» på Andenes. De siste to tiårene av 1800-tallet begynte bebyggelsen å spre seg innover sør for Værbakken, og Andenes-navnet fikk utvida betydning i takt med bosetninga. Tettstedet Andenes dekker i dag grovt sett halvøya mellom havna og Bleiks veien/ flyplassen. I tillegg regnes boligfeltene sørvestover på begge sidene av Bleiksveien til tettstedet. Lengst i sørvest brukes Toften og Merket som «bydelsnavn». Ingen av de tjue matrikkelgårdene har navn som er avleda av Andenes. Disse gårdnavnene og noen til er omtalt seinere i boka, men ingen har kunnet konkurrere med Andenes som navn på stedet.
Stedet Den geografiske utstrekninga er som nevnt fra grensa mot Bleik til grensa mot Haugnes. Den sørvestligste delen, gnr. 40 Kleiva, er ei vid nordvendt bukt foran en fjellkrans. Resten består for det meste av lave områder, med fjellknausene på Merket som et avgrensa unntak. Flyplassen omfatter storparten av den sørøstlige delen. Områdene i sørvest er tatt i bruk som boligfelter og til næringstomter, med forskningsanlegg i Kleiva (Oksebåsen). Mesteparten av bebyggelsen ligger på den nordligste delen, som er svært tettbygd. En rekke holmer og skjær kranser halvøya, mest i vest og nord. Lange moloer er bygd fra land og utover til de nærmeste skjærene i nord, og i øst/vestretning utafor. De utgjør i dag et vesentlig trekk i landskapsbildet, men fantes ikke før 1900-tallet. Beliggenheta lengst nord på Andøya og avstanden til nærmeste nabogård gjorde at Andenes i tidligere tider var ganske isolert lokalt, til tross for god kontakt med øvrige deler av landet. Best kontakt hadde stedet med Bleik og Haugnes, men veien over land var lang og besværlig til begge gårdene, og med båt måtte man seile gjennom ureint farvann. Andenes fikk ikke fast rutebåtforbindelse med resten av regionen før sist på 1800-tallet, og veien som knytta stedet sammen med østsida av Andøya sørover til Risøyhamn, blei ferdig i 1910. Da starta arbeidet på veien til Bleik, den sto ferdig i 1918. Til sammenligning seil te jekter og andre store båter mellom Andenes og byene sørpå allerede i seinmiddelalderen, særlig til Bergen og Trondheim. Det har også vært livlig trafikk over Andfjorden og Vågsfjord bassenget til om rådene i Sør-Troms og på Senja. Ei fergerute mellom Andenes og Senja fra slutten av 1900-tallet har imidlertid mest hatt turistformål. Vanligvis blir ikke steder ved enden av en vei trafikknutepunkter, men bygginga av flyplassen etter krigen har ført til at mye trafikk også fra andre steder går over Andenes.
Jorda Jordbruket har aldri vært ei hovednæring på Andenes, likevel finnes det en del gamle vurderinger av forholdene for gårdsdrift på stedet. Matrikkelutkastet fra 1723 sier at jorda på Andenes er uegna både til høyavling og korndyrking, og at fôr må hentes «i fjellet». Stedet har heller ikke skog, ingen sæter og ikke kvern. Til tross for dette meinte kommisjonen at man kunne holde omlag tretti kyr der, og landskylda burde derfor settes til over seks våg. Andenes hadde på den tida omlag tjue værmenn og kanskje ti husmenn. Det ser ut som kommisjonen rett og slett har regna ei ku for hvert hushold. Forslaget om ny landskyld tyder på at kommisjonen kjente leidangslista fra 1567 (se lenger ned). Den oppgir at gården «Ranneberg jord», som har gitt navn til Rambergselva og er lik dagens Toften, hadde ei landskyld på seks våg. Denne landskylda er kommentert lenger ned. Andenes fortsatte imidlertid uten landskyld til i 1782. Da fikk hver av de tjue matrikkelgårdene navn, matrikkelnummer og landskyld. Den samla landskylda kom på vel ni våg. Samtidig blei en rekke teiger i utmarka fordelt mellom de fleste gårdene (se under hver gård). Avstanden fra Været og til slåtteteigene var opptil ei halv mil. I 1802 takserte en ny kommisjon gårdene i Andøy etter jordbruksverdi. Andenes blei plassert i den laveste klassen, «gårder av usedvanlig lav verdi». Stedet fikk vurderinga «aldeles ubesåelig», blant annet fordi stedet ligger nordvendt og nær havet. Bare den ubebodde Otervika blei regna som en dårligere jordbruksgård. Tross alt dette viser både skifteoppgjør fra1700-tallet og jordbrukstellingene på 1800-tallet at gårdsdrifta på Andenes hadde et ganske stort omfang. Værmennene hadde som regel tre kyr og noen sauer hver, samt hest, husmennene eide vanligvis ei ku og en sau. I 1865 var folketallet enda lavt. Det året viser statistikken at de 22 husholdene på stedet hadde tolv hester, over femti kyr og nesten sytti sauer. Dessuten nevner tellinga seksten griser, det var vanlige husdyr i fiskeværene. Hver familie eide i gjennomsnitt nesten like mange husdyr som på de andre gårdene i Andøy, til tross for at det bød på langt mer slit å skaffe fôr på Andenes. Husdyrtallene var stort sett de samme i 1875, men da hadde antallet familier på Andenes vokst, og buskapsstørrelsen lå litt lenger bak resten av Andøy. Mellom 1865 og 1875 foregikk imidlertid et svært lønnsomt fiske, det førte ofte til at gårdsdrifta minka en del. På 1900-tallet hadde Andenes et par betydelige gårdsbruk, men utbygginga av flyplassen la beslag på arealene som blei brukt.
Fisket Ypperlige muligheter for å drive fiske har skapt Andenes. Ingen andre steder langs den norske kontinentalsokkelen kommer egga så nær kysten. Stedet har fiskerikt hav fra sørvest og kompassrosa rundt til sørøst. De gamle vurderingene av stedet er enstemmige – Andenes ligger «laglig til for fiske». Svingningene i fiskeriene har påvirka Andenes sterkt, på godt og vondt. Rikt fiske ga oppgang og velstand, svart hav betydde nedgang og nød. Likevel er ikke utviklingskurven for stedet utelukkende en kopi av statistikken for ilandbrakt kvantum. Også andre faktorer har spilt inn. De viktigste sesongene for Andenes har vært vinterfisket etter skrei og sommerfisket etter sei. I tillegg besøkt silda området i perioder. Alle dissefiskeriene har trukket et stort antall båter og fiskere fra andre steder til Andenes, men de reiste som regel heim etter endt sesong. Midt på 1800-tallet, da Andenes hadde bare tifemten bofaste familier, rodde omkring to hundre båter med nærmere tusen tilreisende fiskere der hver sommer. Verdiskapinga av fisket for Andenes har derfor bidratt til å styrke økonomien i et meget stort omland. To forhold satte lenge grenser for utviklinga av Andenes som fiskevær: Ureint farvann og dårlig skjerma havn. Sjøl om vi ikke har kildebelegg for det, er det mulig at et såkalt vippefyr har vært brukt på Andenes under vinterfisket. De besto av ei bøtte med brennende kull i enden av ei lang stang som blei vippa til værs. I 1859 fikk stedet et førti meter høgt fyr, det skapte langt bedre forhold for navigering i mørke og dårlig vær. I østlig vind var området innafor Sløyken den best skjerma havna, men også den østligste delen av Trondhjemsbukta blei brukt under slike forhold. I vestlig vind ga Lankanholmen ly for været i den vestlige delen av Trondhjemsbukta, da blei også Vikan brukt som havn. Men alle stedene var sårbare så snart vinden snudde. På 1890-tallet starta arbeidet med å planlegge og finansiere en molo som kunne skjerme havna. Århundret var nesten over år før arbeidet kunne settes i gang, og på 1900-tallet blei det bygd lange moloer som ga Andenes ei stor og god havn i alle vindretninger – Skarbaramoloen i 1932 og moloen østover til revet i 1957. Utbygginga av havna samt godt fiske gjorde Andenes et av de største og mest moderne fiskeværene i landet. På det meste hadde stedet nitten fiskemottak, men seinere strukturendringer har redusert antallet sterkt.
Eiere Andenes består av gammelt krongods. Det gjelder alle de tjue matrikkelgårdene. På 1840-tallet fikk omlag halvparten av gårdene sjøleiere, mens resten fortsatte å være eid av Staten. Gnr. 41 og 42 blei kjøpt av Jonas Falck (se gnr. 41), Lars Johan Jørgensen og Randina Lavina Rasmusdtr kjøpte Ytre Nåløyet (gnr. 43), Olai Petter Johansen og Petrikka Edia Aronsdtr kjøpte Gabrielsbakken (gnr. 46), mens Johan Petter Eskildsen og Magnhild Nilsdtr blei eie re av Brattbakken (gnr. 47). Ingeborg Peders dtr var kanskje den første sjøleieren på Andenes da hun fikk skjøtet på Vestre Salberget (gnr. 51) omkring 1840. Fem år etter kjøpte Hans Kristian Hanssen og Karina Hansdtr de tre østligste gårdene, Della (gnr. 57), Geitberget (gnr. 58) og Rabben (gnr. 59). Staten (seinere kommunen) eide gnr. 40, 44, 45, 48, 52, 53, 54, 55 og 56, mens Andenes Sokneråd eide gnr. 49 og 50. Da behovet for tomter vokste sterkt på 1900-tallet, blei alle de statseide gårdene, unntatt gnr. 40, lagt ut som festa tomter. Det gjaldt i tillegg den privateide gnr. 42. Systemet med festa tomter blei også nytta på de øvrige gårdene, men der skjedde det dessuten en god del bruksdeling. Etter krigen er omtrent alle de festa tomtene blitt fradelt og har fått bruksnummer. Samtidig har de gamle grensene mellom matrikkelgårdene mista si betydning, bortsett fra i grunnboka og på kart over eiendommene. Der gjelder de fortsatt.
Bosetning Vi veit ikke hvor lenge det har bodd folk på Andenes. Den tidligste bosetninga kan ha ligget på Toften. Der lå gården Ramberg, som nevnes i 1567. Mye tyder imidlertid på at den allerede var tømt for folk da, kanskje på grunn av for dårlig lending.
Toftenområdet. Man antar at noe av den eldste bosetningen var i dette området ved Rambergselva. Foto Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).
På 1500-tallet lå bosetninga i minst tre husklynger ute på sjølve Andenes. Kanskje var området ved Sløyken det eldste etter Toften, men Været var blitt det største. Dessuten hadde Vikan bosetning, ser det ut til. Fram til midten av 1600-tallet var Andenes etter alt å dømme et av de aller største stedene langs kyst en av Nord-Norge, ikke bare som fiskevær, men også regna etter fast bosetning. Men så svikta fisket, og det store fiskeværet opplevde et sammenbrudd, i likhet med andre fiskevær. Folketallet stabiliserte seg utover 1700-tallet på omlag en fjerdepart av antall familier i storhetstida før 1650. Først på 1800-tallet opplevde stedet to harde perioder. Under «trångstida» fram til 1814 blei flere av gårdene folketomme, og før Andenes rakk å komme seg etter denne forferdelige tida, inntraff Storskaden i 1821, da minst tretti fiskere omkom. I 1840 bodde det færre enn ti familier på Andenes. Det var botnen av bølgedalen. Etter 1850 steig folketallet igjen, og under storsildtida fra 1865 til 1875 skaut veksten fart. Bygginga av moloer skapte en heilt ny situasjon for stedet som fiskevær. En rekke fiskebruk blei etablert etter 1900, de skapte en rekke landbaserte arbeidsplasser, som igjen førte til ny vekst og nye næringer. Etter krigen kom to nye vekstnæringer til Andenes – flyplassen og forsvaret. Næringer basert på fisk toppa ikke lenger lista over antall sysselsatte, men var fortsatt viktige verdiskapere.
Andenes før flyplassutbyggingen. Bildet viser også bebyggelsen på Haugnes, Fiskenes og Skarstein (helt i bakkant). I tillegg ser man "noen hundretall" torvskjåer. Bildet har stor forstørrelse. Klikk flere ganger på bildet for full størrelse. Foto: Widerøe.
Jordskiftekart fra 1950 som viser blant annet Munkevatnet.
Da anleggstida for flyplassen var over og avslutninga av den kalde krigen gjorde militært nærvær mindre viktig, forsvant mange arbeidsplasser. Samtidig begynte folketallet i resten av Andøy å synke av andre grunner. Andenes klarte seg best på grunn av sentralisering innafor egen kommune. Dermed oppsto samme situasjon som på 1500-tallet: Flertallet av befolkninga i Andøy har adresse Andenes.
Bygdebok for Andøy, bind 6, er i salg. Dette bindet omhandler gårdene fra og med Kleven til og med Rabben. Bestilling til kulturkontoret i Andøy. |
|
|
Bjørnskinn krets Bleik krets Dverberg krets Medby krets Nøss krets Saura krets Skarstein/Fiskenes/Haugnes krets Skjolde krets Strandland krets Åknes krets Åse krets |
|
