Aktuelt fra distriktet

Fra Klevatnet på Andenes. Foto: Idar Nilssen.

Baptistmenighetene i Andøy

Hurtigvalg>>    Nordmela     Lovik    Andenes     Åse

Starten for Baptistene på Andøya var i Åse/Lovikområdet. Altså det området som i dag omfattes av  Åse Baptistmenighet. Da Andenes Baptistmenighet ble stiftet i 1884, var derfor mange av medlemmene bosatt i dette området. Og også utover etter menighetsstiftelsen ble det drevet et rikt arbeid, og mange ble døpt i dette området. Mot slutten av 1800-tallet startet en prosess for å formelt stifte egen menighet i det området vi nå kan kalle Sør- Andøy. Etter en positiv prosess rundt dette ble Åse menighet stiftet 27. september 1908. Ca 75 medlemmer gikk da ut av Andenes menighet og sluttet seg til den nye Åse Baptistmenighet. Flere har bidradd med opplysninger, og Hermod Bakkevoll, Bergliot Skoglund og Laila Pedersen takkes spesielt.

"Fristad" på Nordmela slik den framstår i dag. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Byggeår: 1917/18. Tatt i bruk 1.april 1918.

Fristad er den eldste av de nåværende baptistkirkene i Andøy. Den ble første gangen tatt i bruk i 1918, men ble påbygd og oppusset rundt 1967. Den ble da innviet 2. juli 1967.

Huset brukes av alle til forskjellige formål.

"Klippen" i Lovik. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Byggeår: 1967/68. Innviet i 1968.

I 1857 ble det stiftet en frimenighet på Aun, som ligger rett over fjorden fra Andøya. Denne menigheten fikk trolig forgreninger til Andøya, i starten vesentlig til de sørlige områder av øya, samt til Lovikområdet på Hinnøya, tvers over sundet fra Risøyhamn på Andøya.

Baptistkirken på Aun. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

I 1860 ble det så stiftet en frimenighet på Åse. Den første forstanderen for denne frimenigheten het J. Fr. Nilsen. Han ble slik sett den først frikirkelige leder i Andøy. Den menigheten levde sitt menighetsliv, og vokste langsomt utover i 1860 og 1870 årene.

Allerede før 1860 var det etablert en apostolisk menighet i Lovik/Åse, som utviklet seg i retning mot en ren baptistmenighet.

I en periode fra først i 1870-årene begynte man med egen skole for barn av dissenterne. En "Jomfru Olsen" (Johanna Olsdatter) fra Tromsø ble ansatt til det. Hun holdt for det meste til i Lovika og på Åse og ble gift med Nils Ingebrigtsen i Lovika i 1877. Denne skoleordningen opphørte gradvis. Johanna og Nils var sterkt religiøse og hadde sterke bånd til Åse, der Nils kom fra. Han var en sterk pådriver for et baptistsamfunn i Lovika.

Mange ble døpt i Litjeelva i Lovik.

Huset brukes av alle til forskjellige formål.

Baptistkirken på Andenes. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Byggeår: 1969. Innviet mars 1970.

I 1877 skrev tre loser fra Andenes til Optander Ottesen, som da var forkynner og lærer på Åse. De bad ham om å komme til Andenes, i hovedsak for å holde skole for deres barn.

Optander Ottesen  var omreisende lærer, og kom fra Karlsøy kommune i Troms. (Optander Holmgren Ottesen var født 6 feb 1848 i Nordeidet, Reinøy, Troms,:red.anm.) Det fortelles at lønnen han fikk for å være lærer var så lav at han i tilegg tok betaling for å trekke tenner på folk. Kr. 0,50 pr tann. Omtrent samtidig med at Optander Ottesen kom for å holde skole for barna, kom en broder J.E. Jensen fra Bjarkøy for å holde møter på Andenes. Jensen ble invitert av Elias Hansen, og hans søster Karoline Dahl.

Optander Holmgren Ottesen. Han var lærer på Åse før han ble tilkalt til Andenes. Foto utlånt av Bjørn Hansen. (Klikk for større bilde).

Dette søskenparet, og en liten gruppe mennesker i tilegg til dem var på det tidspunktet ”vakte” for en ny type forkynnelse av Guds ord. Møtene ble holdt i hjemmet til Karoline og hennes mann Johannes Dahls hjem. Karoline Dahl var for øvrig den første på Andenes som ble troende døpt. Det var i 1880, og dåpen skjedde på gården Sellevold, ca 3 mil lengre sørover på Andøya. Det var Ola. B. Hansson, forstander i Tromsø Baptistmenighet og en av pionerene innen Nord Norsk Baptisme som døpte henne. Både hun og de første som ble døpt på Andenes ble tilsluttet Tromsø Baptistmenighet. Tromsø Baptistmenighet var blitt stiftet i 1870.

Vi vet ikke så mye om Karoline Dahl. Men alt tyder på at hun var en frimodig og sterk kvinne, som fikk gjennomført det hun syntes var viktig.

Tre forhold synes å tyde på det. For det første var det hun som sammen med sin bror kalte på den første ”frie” forkynner som kom til Andenes. Nemlig J. E. Jensen fra Bjarkøy. For det andre åpnet hun sitt hjem for å holde møter i. Den gangen var nok ikke det så enkelt, av flere årsaker. Og for det tredje var hun altså den første på Andenes som ble døpt.

Som nevnt var den første Baptisten på Andenes en kvinne, antagelig en modig kvinne med stort pågangsmot. Og det må ha vært flere slike kvinner. For allerede nesten 2 år før menighetsstiftelsen, ble Baptistenes kvinneforening på Andenes stiftet. Det skjedde den 4. september i 1882.  Kvinneforeningens første leder het Petra Hansen. Kvinneforeningen har uten opphør drevet sin virksomhet i alle år siden. I enkelte perioder med meget stor oppslutning. Foreningen har også i alle år sørget for store økonomiske bidrag, både til menighetsarbeidet og til forskjellige andre misjonsprosjekter i inn og utland. De siste nesten førti årene har dette ikke minst skjedd gjennom den store årlige julemessa.

Som nevnt ovenfor, var foranledningen til at Optander Ottesen første gang kom til Andenes undervisning av barn. Det er derfor kanskje ikke så unaturlig at også søndagsskolearbeidet kom i gang før menigheten ble stiftet. I likhet med kvinneforeningen kom søndagsskolen i gang i 1882. Søndagsskolen samlet fra starten av svært mange barn, og slik har det vært i mange av menighetens perioder. Søndagsskolen har bare i kortere perioder vært uten arbeid, og den drives fortsatt.

Utover 1880 årene ble stadig flere på Andøya døpt og tillagt Baptistmenigheten i Tromsø. Sentrale forkynner i denne tiden var J.E. Jensen fra Bjarkøy, Per Fredriksen fra Kvæfjord, Benjamin Ingebrigtsen fra Lovik, og J. M. Sellevold fra Sellevold på Andøya.

Andenes Baptistmenighet ble så stiftet 16. juni 1884. Andenes var den første ”dattermenigheten” som ble utskilt fra Tromsø Baptistmenighet. 60 medlemmer, 23 menn og 37 kvinner fra Andøya / Lovikområdet ble overført fra Tromsø menighet og til den nye Andenes Baptistmenighet. I tilegg til de ca 60 medlemmene som bodde i Andøy, ble 9 medlemmer som bodde i Lonkan i Hadsel tilskrevet om de ønsket å bli overført fra Tromsø til Andenes Baptistmenighet. Dette svarte disse 9 ja til, og helt til i 1892 ble alle som ble døpt i Hadselområdet lagt til Andenes Baptistmenighet.

Til menighetsstiftelsen kom O. B. Hansson reisende fra Tromsø. Peder Stiansen forteller i sin bok; ”Baptistenes Historie i Nord Norge” at reisen startet i troms 12. juni, og at han sammen med flere brødre kom til Andenes 15. juni. Både under reisen, og den 15. juni når de ankom Andenes, ble det holdt møter, og flere ble omvendt. Den 15. juni var en søndag, og så mye folk kom for å høre Guds ord at møtene måtte holdes utendørs.

Den 16. juni var altså en mandag, og dagen startet med en dåpshandling kl. 0700 på morgenen. Stiansen skriver i sin bok at dåpen foregikk i en liten innsjø, som trolig var Klevannet, ca 2 km utenfor Andenes sentrum. 3 stykker ble døpt denne mandagsmorgenen, og Stiansen skriver at en ”stor forsamling” fulgte med opp til vannet, og overvar dåpshandlingen.

Referatprotokollen fra menighetsstiftelsen forteller nokså detaljert om hva som foregikk denne dagen. Under stor høytidelighet ble menigheten erklært som selvstendig, og J. M. Sellevold ble valgt til menighetens første forstander. Det ble valgt eldstebrødre, sekretær og kasserer. Alle disse ble innsatt i tjenesten ved håndspåleggelse og bønn. Den nyvalgte forstanderen. J. M. Sellvold ledet så nattverdsfeiring for den nystiftede menigheten.

"Elim" var det første menighetshuset til baptistene på Andenes. Det ligger i Johs. Dalsgate og ble oppført i 1888. Bygningen er godt vedlikeholdt og brukes i dag som blikkenslagerverksted. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Hadsel menighet ble stiftet 8. juli 1892. Frem til da hadde venneflokken i dette området økt jevnt fra 9 i 1884, til 42, som ved stiftelsen ble overført fra Andenes til den nystiftede Hadsel Baptistmenighet.

Baptistkirken på Åse. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Byggeår: 1970/71. Innviet i august 1971.

Det første bedehuset på Åse ble bygd i 1893 og lå lenger nord enn dagens kirke. I 1924 ble det flyttet til dagens kirketomt og fikk navnet "Betel". Det nye "Betel" ble innviet i 1926. Bygningen ble revet i 1970 og erstattet med dagens kirkebygg.

Tegning av det første huset som ble bygd i 1893. (Klikk for større bilde).

Historikken til baptistmenigheten på Åse kan for en del leses av det som står om Andenes og Lovik, men vi legger til et klipp fra jubileumsskriftet fra 1938 som er skrevet av daværende sogneprest Egil Sæbøe:

Utviklinga av kyrkje- og kristenlivet i prestegjeldet kom inn i ein ny fase i 1857, for det året tok dissenterrørsla til, og dei to første melde seg ut av kyrkja.
Sjølvom Andøya den gongen låg mykje avstengd frå andre bygder, låg ho då ikkje lenger undan enn at dei fann vegen hit, dei som kom med noko nytt.

Alt i den tid Deinboll var prest her kom det soleis 3 haugianarar hit. Med presten sitt samtykke reiste dei ikring på øya og tala for folket. Og det vart godt likt. I 1861 var her ein haugianar som talar for heidningemisjonen.
Arbeidet for heidningemisjonen tok til i 1860. 2. juledåg dette året vart den første misjonsforening stifta av spr. Jersin.

Ein av dei berande krefter i dette arbeidet var Augustinus Sellevoll, som i det heile var ein god mann for alt byggjande kristeleg arbeid. - 45 medlemmer teikna seg første dagen. Det vart bodskapen om at den første heidning var døpt ved den norske misjon i Afrika som tende misjonsinteressa her. Denne bodskapen fekk folket vite i kyrkja sundag før jul. Misjonsarbeidet har vore drive heile tida sidan.

I 1866 vart det stifta ei bibelforening, etter at ei frå tidlegare tider var gått inn. Formålet var å spreide biblar millom folket, og å støtte Bibelselskapet. Denne foreninga arbeidde i mange år.
Ein får i det heile det inntrykk at både prestane og folket har fylgd godt med i den utvikling som har foregått innan den norske kyrkja. Landstad salmebok som vart autorisert til kyrkjebruk 16. oktober 1869 vart innførd i alle kyrkjer her alt i året 1870. Og då Landstads reviderte salmebok vart autorisert i 1924, vart ho innførd i kyrkjene her innan 2-3 år.
 

Som alt nemnd tok dissenterrørsla til her i 1857.

Det var „Lammers-bevegelsen" som kom hit ved nokre fiskarer frå Kasfjord. Det var helst folk frå Å, Åse og Lovik som vart med i denne rørsla, som forresten dovna av litt etter litt. 

Omkring 1870 vart det strid millom lammersianarne, då nokre av desse hadde late seg døypt til baptistar.

I 1879- 80 tok ei baptistisk rørsle til på Andenes, og ho forplanta seg til Stave og Nordmjele. Var voldsom i byrjinga. I 1884 blussa det opp til nytt liv millom lammersianarne på Åse og i Lovik. Dei fleste gjekk no over til baptismen. Også der var dei voldsomme. Ein talar på Åse „sopte alle i Statskirken inn i helvede".

Det vart stifta baptistmenighet på Andenes i 1884. I 1908 var Åse utskildt som eigen menighet. Pr. 1. januar 1938 har menigheten i Andenes 118 kvinner, og 35 menn, og på Åse 135 medlemmer i alt. Ein forstandar i kvar menighet. 4 forsamlingshus.

Den formelle stiftingen av baptistmenigheten på Åse fant sted 27. september 1908.

Det var da samlet folk fra Nordmela, Åbergsjord, Å, Åse og Lovik i det gamle bedhuset på Åse. "Andøens" Baptistmenighet på Andenes hadde sendt lykkeønskninger.

Pastor Overgaard ble valgt til ordstyrer og pastor R. M. Halset var sekretær, han ble òg valgt til menighetens første forstander.

Menighetsrådet ble sammensatt av følgende:

Jørgen Jensen og Enok Jensen fra Åse, Nils Knutsen fra Lovik, Even Olsen og Anton Pedersen fra Nordmela. Alfred Lyngra ble sekretær og Johan Ingebrigtsen kasserer.

Oversikt over forstandere/pastorer i Åse Baptistmenighet i tiden fra 1908, sammenfattet av Karstein Kristiansen og Bergliot Skoglund:

1908-13 R. M. Halset.

1913-16 Torstein Ingebrigtsen.

1916-20 Erling Sellevold.

1920-36 Albert Olsen.

1936-40 Ingolf Dahl.

1940-48 Tormod Torsteinsen.

1948-49 Birger Matre.

1949-51 Tormod Torsteinsen.

1951-55 Magnus Skogvoll.

1955-58 Tormod Torsteinsen.

1958-62 Rolf Sannes.

1963-67 Gunnar Rasmussen, Bergen.

1967-69 Tormod Torsteinsen.

1969-74 Pauli Georg Staalesen.

1974-80 Ola Liland, Ålgård. Magne Aardal 1976-77 Ungdomsarbeider.

1980-81 Bernt Rødevand.

1981-82 Bjørn Arne Helland.

1982-83 Bernt Rødevand.

1983-88 Anne Marie Hanssen, Sommarøy i Troms. Marit Dahl 1983  Ungdomsarbeider.

1988-89 Bernt Rødevand.

1989-93 Roger Dahl, Drammen.

1995-99 Geir Tjelta, Ålgård.

2000-02 Thore Ødegård, Raufoss.

2002     Anne Marie og Herbert Søderkvist.

2002-04  Hanna Laneskog

2004-    Bergliot Skoglund.

2005-2007    Ingebjørg Stenhaug, Trondheim (pastor med ansvar for barne- og ungdomsarbeid).

Tilbake til startsiden