Tilbake til startsiden

Aktuelt fra distriktet

Dverberg kirke og menighetshuset. Foto: Idar Nilssen.

Torstein Raaby - byste på Dverberg

Minneord av oberst Bjørn Rørholdt       

Minneord av Thor Heyerdahl               

Minneord i Aftenposten

Jubileumsboka om Risøyrenna

Bestilling av boka: E-postadresse.

 

Tilbake til minnesmerker Tekst og redigering: Idar Nilssen

Bysten av krigshelten og eventyreren Torstein Raaby. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

 

 

 

 

 

Lokalisering: Vis à vis Dverberg samfunnshus.

 

 

Torstein Raaby, (1918-64).

Dette er referatet fra London-regjeringen sin behandling av innstillingene til dekorasjon av blant andre Torstein Raaby i statsråd:

Statsråd 25. august 1944 (Sak nr. 219)

Statsråd Oskar Torp foredro:

Hemmelig innstilling til kgl.res. om at Krigskorset med Sverd tildeles:

Jon Kristoffersen for fremragende hemmelig militær virksomhet under krigen,

og at Krigskorset tildeles menig Torstein Pettersen - for fremragende hemmelig militær virksomhet under krigen.

Innstillingen ble bifalt av Kongen.

 

Innstilling

Til Forsvarsdepartementet er innkommet forslag til dekorering av personell - for hemmelig militær virksomhet.

I skriv av 26. juli 1944 har Forsvarets Overkommando tiltrådt forslag fra F.O. II av 18. Juli 1944 om tildeling av Krigskorset med Sverd til Jon Kristoffersen. f.24/11 ­1908 i Bodø. Siv. utdannelse: Artium på engelsklinjen, juridisk studium i 3 år, journalist. Mil.utdannelse: Rekruttskole v/I.R.14 i 1929, 48 dager. Tjeneste siden 9/4 1940: Som frivillig under krigen i Norge fra Randsfjord til Gausdal. Spesaltjeneste ved dette kontor fra februar 1943 til 1.7.44.

Tjeneste ved "E"-kontoret:

Utlånt fra Informasjonskontoret februar 1943. Etter endt radioutdannelse gikk han tilbake til Norge sammen med en annen operatør for å melde om tyskkontrollert skipsfart mellom Narvik og Trondheim. Oppholdt seg hjemme fra begynnelsen av august til 19. november 1943, da de ble evakuert. I løpet av dere tid sendtes over 100 operative meldinger, hovedsakelig om skipstrafikk og tyske kystbefestninger.

10. februar 1944 gikk Kristoffersen atter tilbake til Norge, denne gang alene. Han etablerte seg i samme område og sendte en rekke meldinger av høy kvalitet før han måtte be om å bli evakuert til U.K. Han ankom hit i juni d.å.

På diplomet foreslåes følgende tekst: «For fremrakende innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær virksomhet.»

 

I samme skriv har F.O. foreslått Krigskorset tildelt menig Torstein Pettersen. f. 6/10 ­1918 i Dverberg.

Siv. utdannelse: Middelskolen, gymnasium på reallinjen uten eksamen. Statens telegrafskole 1937-39. Et års studieopphold i Frankrike. Kringkastingstekniker.

Mil.utdannelse: Ingen militærutdannelse. Utskrevet til Ingeniørvp., men fikk utsettelse. Tjeneste siden 9/4-40: Var på Kingkastingsstasjonen i Vadsø under krigen.

Tjeneste ved "E"-kontorct:

Ankom til U.K. i juni 1943. Etter endt utdannelse gikk han i september samme år tilbake til Nord-Norge med en gruppe, hvis oppgave var å kontrollere tyske flåtebevegelser til og fra Altafjord.

Pettersen slo seg ned på et lite sted ved Alta hvor han hadde god oversikt over operasjonsfeltet og skaffet seg plass som kasserer i Veivesenet. Veiarbeidernes lønninger ble utbetalt på de respektive arbeidssteder, og Pettersen fikk arrangert det slik at de forskjellige gjenger skulle betales på forskjellige dager i uken. Dette medførte at han kunne være på farten nesten til enhver tid og passere Tirpitz når han måtte ønske det.

Han fant det videre hensiktsmessig å opptre som en som var litt for glad i flasken for derved å styrke stedets befolkning i deres oppfatning av at han var en "glad laks" som ikke hadde andre interesser i livet enn fornøyelser. Han sier selv at en av de største prøvelser han hadde på turen, var at han ofte ble nødt til å gurgle seg med brennevin og spille mengder av dette verdifulle fludium på tøyet sitt for å virke helt "vaskeekte".

I midten av mai 1944 - etter å ha oppholdt seg hjemme i 7 og en halv måned ble Pettersen nødt til å dra inn i Sverige, hvorfra han ankom til U.K. i begynnelsen av juli d.å.

På diplomet foreslås følgende tekst: "For fremragende innsats for Norges sak i forbindelse med hemmelig militær etterretningstjeneste."

Forøvrig henvises til strengt hemmelig rapport fra F.O.II, inneholdende mere detaljerte opplysninger om Pettersens arbeid.

Forsvarsdepartementet har nøyaktig gjennomgått de innsendte forslag, og mener at de fyller fordringene i Statuttene og vedtatte retningslinjer. Forsvarsdepartementet er videre av den oppfatning at de foran nevnte personer ved sitt mot og handlekraft har utmerket seg på en særlig fremrakende måte og derved gjort seg fortjent til en høy utmerkelse.

Kristoffersens riktige fornavn er John. Torstein Pettersen har senere skiftet navn til Raaby."

Torstein Raaby ble også hedret med andre utmerkelser for sin innsats under krigen:

- Krigskorset

- Destinguised Service Order (DSO)

- Kings Medal of Courage

- Croix De Guerr

 

Torstein Raaby mottok en rekke utmerkelser for sin innsats under krigen. (Klikk for større bilde).

 

 

 

Ankerkjettinger fra slagskipet "Tirpitz". Man finner noe av dem ved polarmuseet på Andenes. Her er det virkelig snakk om dimensjoner: Hver lenke veier vel 40 kilo! Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

 

Raaby var i 1947 med på Kon-Tiki-ekspedisjonen i Stillehavet.

Kon-Tiki var en flåte som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl i 1947 for å bekrefte hans teorier om folkevandringen i Stillehavet.

Flåten ble bygget av balsatre. Det ble verken brukt spiker eller ståltråd for å sette den sammen, kun tau av hamp. Bambusrør, bananblad og noen få furuplanker utgjorde det øvrige byggematerialet.

Kon-Tiki, der Torstein Raaby fra Dverberg var blant mannskapet. (Klikk for større bilde).

 

Seilasen startet fra Peru, i Limas havneby Callao den 28. april 1947, og endte til slutt på et korallrev ved Raroia i Polynesia den 7. august etter en seilas på nesten 7 000 km i løpet av 101 dager. Heyerdahl hadde nå bevist sin teori om at Polynesia kunne ha blitt befolket fra Søramerikas vestkyst av folk som hadde tatt seg over Stillehavet på balsaflåter.

Heyerdahls bok om seilasen, «Expedition Kon-Tiki» ble utgitt i 1949, og oversatt til en rekke språk. Den kom ut på norsk samme år under navnet «Kon-Tiki» og ble en bestseller.

I 1951 kom filmen «Kon-Tiki», som vant en Oscar for beste dokumentar.

Kinoplakaten om filmen som vant Oscar. (Klikk for større bilde).

 

 

 

Med unntak av den svenske sosiologen Bengt Danielsson var mannskapet ombord Thor Heyerdals venner fra Little Norway under krigen. Foruten ekspedisjonslederen Thor Heyerdahl var disse med:

Erik Hesselberg, som navigatør. Han var en god maler og hadde tegnet den store Kon-Tiki figuren på seilet.

Knut Haugland, radioekspert som hadde hatt en viktig rolle under tungtvannsaksjonen på Vemork under krigen.

Torstein Raaby, også radioekspert, hadde spilt en viktig rolle under krigen ved senkningen av det tyske slagskipet Tirpitz.

Herman Watzinger, student ved NTH. Tok fri fra studiene og var ansvarlig for meteorologiske og hydrografiske målinger underveis.

Bengt Danielsson ble hyret på i Peru som stuert, med ansvar for daglige matrasjoner. Han var den eneste av mannskapet som snakket spansk, og ble brukt som tolk.

 

Torstein Raaby med sigaren i hånden, nr to fra venstre, på "brakka" på Jan Mayen. Bildet er tatt av John Svenning som var sammen med Raaby på Jan Mayen i 1960. De øvrige på bildet er f.v.: Finn Jensen som var sjef for den meterologiske stasjonen, han var bosatt Oslo senere. På den andre siden av Torstein: Erik Herje, tekniker Loran-A, bosatt Hitra. Eskeland helt til høyre var ingeniør på anleggsiden.

I 1959 påtok Raaby seg to måneders tjeneste på Jan Mayen. Men han ble der i to år og fikk tilnavnet "Kongen av Jan Mayen" han var sterkt engasjert som prosjektleder i den forestående utbygging av Decca navigasjonssytem i Norge da han bestemte seg for å hjelpe Bjørn Staib på hans polarekspedisjon.

I mars 1964 startet ekspedisjonen til Bjørn Staib fra Alert på Ellsmere Island i sitt forsøk på å nå Nordpolen. Forsøket mislyktes og ekspedisjonen ble evakuert 8. mai.

Torstein Raaby døde av et hjerteanfall under denne ekspedisjonen, 44 år gammel. Båren ble fløyet med et amerikansk militærfly fra den canadiske basen Alert til Thule, og derfra heim til Norge og Dverberg på Andøya, der han ble gravlagt.

Sviktende helse

Torstein Raaby hadde gjennom årene lagt seg til en del vaner som neppe styrket helsen hans. En skvett konjakk fra tid til annen, og sigaren (som vi ser på bildet ovenfor), sneipen i munnviken til enhver tid som Torstein Heyerdahl nevner i minneordene, var kanskje sterkt medvirkende til at han ble kortpustet. At han til slutt endte med er hjerteinfarkt i kulden i Arktis, var slett ikke uventet ifølge John Svenning. Svenning var opprinnelig fra Sørmela på Andøya. Han var telegrafist og var sammen med Raaby på Jan Mayen.

 

Grava til Torstein Raaby på Dverberg kirkegård. Foto: Idar Nilssen.

 

 

 

Tilbake til startsiden Tilbake til minnesmerker

Alle bautaer i Andøy>>

Minnebauta over Helmer Hanssen på Andenes

Minnebautaen på Andenes fra siste krig

Kongesteinen i Risøyhamn

Minnebauta over Helmer Hanssen i Bjørnskinn

Minnebautaen i Bjørnskinn fra siste krig

Minnebauta på Andenes over dikteren Hans Lind

Minnebauta på Dverberg fra siste krig

Minnebauta på Dverberg - Augustinus Sellevold

Fiskerbautaen - Dverberg

Byste av Torstein Pettersen Raaby - Dverberg

Bautaen på Vær-bakkan på Andenes

Brua ved Lanesskogen (Anderså-brua)