Tilbake til startsiden

Aktuelt fra distriktet

Tilbake til minnesmerker

Dverberg kirke. Foto: Idar Nilssen.

 Minneord om Torstein Raaby i Aftenposten

 

             Minneord av oberst Bjørn Rørholdt                         Minneord av Thor Heyerdahl                          

    Tilbake til artikkelen

 

 

Torstein Raaby døde mandag morgen i Staib-ekspedisjonens leir ved iskanten nord for Alert i Canada.

I en melding til Aftenposten heter det at Raaby fikk et hjerteanfall. Han skulle om noen dager være fløyet til Thule og derfra til den amerikanske isøystasjonen Arliss II, hvor han skulle sette opp ekspedisjonens permanente radiostasjon, den han hadde hatt ansvaret for under de hektiske døgn på Alert.

Et dramatisk og hendelsesrikt liv er endt. Torstein Raaby var en av disse sjeldne skikkelser som det stod et uvær av eventyr og dristighet omkring, en mann som hadde en egen evne til å gi seg selv oppdrag utenom det vanlige, og å gjennomføre dem med hell. Han hadde også det krav til faglig dyktighet som er nødvendig for å kunne gjennomføre dristige eventyr, han kunne radiotelegrafi ut og inn, og hadde en evne til å oppnå forbindelse under vanskelige forhold som mange sikkert misunte ham.

Oppgavene kalte på Torstein Raaby, og det er kanskje karakteristisk at han gikk bort under en ny ekspedisjon, et nytt eventyr som han hadde innlatt seg på, en ny og krevende oppgave som skulle løses, og som Raaby var mann til å løse.

Hans mest kjente bragd er hans «vakthold» over det tyske slagskip «Tirpitz», det innbrakte ham Distinguished Service Order (DSO), som er den høyeste utmerkelse Storbritannia kan tildele en utlending, samt Medal of Courage. Raaby hadde også den høyeste norske krigsutmerkelse, Krigskorset med sverd.

Raaby kom aktivt med i motstandsarbeidet allerede i 1940. Han var da tekniker ved Lambertseter­kringkasteren, men drog til Tromsø «for å forbedre sin artium». Sammen med nåværende stortingsmann Alfred Henningsen sendte han informasjoner til de sovjetiske styrker, sendinger som på en vesentlig måte hindret tyskernes oppbygging av deres frontpotensial i Murmansk­området.

Raaby måtte flykte til Sverige, og kom derfra til England, hvor han ble engasjert i etterretningsvesenet. Han ble landsatt med u-båt på norskekysten i 1943 sammen med to andre telegrafister. Deres hovedoppgave var jakten på «Tirpitz» Mens han hadde en kamuflasjestilling i veivesenet i Alta, klarte har i hele 9 måneder å sende daglige meldinger til Home Station i England med Tirpitz' posisjoner og alle nødvendige opplysninger, inklusive værmeldinger. Disse informasjone muliggjorde senkningen av slagskipet, noe som fikk en veldig betydning i og med at «Home Fleet» derved ble frigjort for avgjørende oppdrag på andre krigsskueplasser.

Den senderen Raaby brukte ved denne anledning var temmelig primitiv, og bare en mann med Raabys faglige kvalifikasjoner kunne ha gjennomført oppdraget midt i et distrikt med sterk tysk konsentrasjon.

Raabys flotte innsats ved denne anledning ble mulig takket være et godt samarbeide med veikasserer Karl Rasmussen, som dessverre ble tatt av tyskerne etter senkningen. For ikke å røpe noe tok Rasmussen sitt eget liv ved å hoppe ut fra øverste etasje i Gastapos hovedkvarter i Tromsø - mens Raaby klarte å ta seg over til Sverige og videre til nye oppdrag.

Senere under krigen hoppet Raaby blant annet ut over Sør-Varanger for å forberede innmarsjen for de frie norske styrker og var med Bernt Balchens forsyningsoperasjon til de allierte styrker i Finnmark i 1944/45.

Raaby hadde en rekke dramatiske og spennende krigsopplevelser og berget bare med nød og neppe livet ved flere anledninger. Raaby var også sterkt inne i bildet ved senkningen av «Scharnhorst». Etter krigen gikk han inn i Forsvaret, først som offiser, og senere i sivil-militær tjeneste ved Forsvarets anleggsdirektorat, hvor han bl. a. arbeidet med radiolinkoppbyggingen.

I 1948 kalte eventyret på ny på Torstein Raaby, da Thor Heyerdahl trengte en telegrafist til Kon-Tiki­ekspedisjonen, et nytt og vanskelig oppdrag som Raaby gjennomførte med stor dyktighet og innsatsvilje.

I 1959 påtok Raaby - som var utdannet ingeniør i Sveits - seg to måneders tjeneste på Jan Mayen. Han ble der i to år og fikk tilnavnet «Kongen av Jan Mayen». Han var sterkt engasjert som projektleder i den forestående utbygging av Decca navigasjonssystem i Norge da han bestemte seg for å hjelpe Bjørn Staib på hans polarekspedisjon.

Torstein Raaby var født i 1919 på Andøya. Han var et overskuddsmenneske i alle henseende. Han var præceterist ved realskoleeksamen og fikk stipendium til å ta fransk artium i Rouen. Etter krigen gikk han inn på Krigsskolen, uten forutgående befalsskole, og ble nr. 3 på sitt kull, til tross for at han på dette tidspunkt var sterkt engasjert i Kon-Tiki-ekspedisjonen.

Jubileumsboka om Risøyrenna

Bestilling av boka: E-postadresse.

 

Tilbake til startsiden Tilbake til minnesmerker

Alle bautaer i Andøy>>

Minnebauta over Helmer Hanssen på Andenes

Minnebautaen på Andenes fra siste krig

Kongesteinen i Risøyhamn

Minnebauta over Helmer Hanssen i Bjørnskinn

Minnebautaen i Bjørnskinn fra siste krig

Minnebauta på Andenes over dikteren Hans Lind

Minnebauta på Dverberg fra siste krig

Minnebauta på Dverberg - Augustinus Sellevold

Fiskerbautaen - Dverberg

Byste av Torstein Pettersen Raaby - Dverberg

Bautaen på Vær-bakkan på Andenes

Brua ved Lanesskogen (Anderså-brua)