 |
|
|
Tilbake til startsiden
|
Mot Gavlfjorden. Foto: Idar Nilssen.
|
|
Om Andøy Historielag
Andøy historielag sin logo Historielaget i Andøy har valgt auskjerret som sin logo. Dette auseredskapet som fantes i så mange varianter og som var så viktig for å tømme båten for vann. Det spesielle auskjeret man har valgt har sin egen historie. Det er funnet i ei myr på Andenes i 1955. Det anslås å være fra mellom år 600 og 1400 E Kr. Gunnar Eldjarn ved Tromsø Museum har laget denne fortellingen:
ET AUSEKAR PÅ TROMSØ MUSEUM Ausekar/ auskjer, (n) (allm),ei slags
ause av tre med viss form og storleik som høver til båtane. Brukast til å
ause båten med. Færingauskjeret blir kalla sprett auskjer i store båtar.
Her har ein også eit to-hands bordauskjer å hjelpe seg med. De aller fleste veit hva et ausekar er, kanskje nettopp derfor er det så vanskelig å finne det beskrevet i noe oppslagsverk. De fleste av oss har vel kanskje også brukt et, og vi forbinder ikke noe særlig ekstra ved det enn at det nettopp er en slags ause, vanligvis av tre, som vi bruker til å ause vann ut av en båt med.
BRUK Vår forestilling om viktigheten av et ausekar er nok preget av den måten vi bruker det på. Vanligvis bruker vi det til å lense eller tømme båten for vann før vi skal ut med den, enten båten har stått på land og har fått regnvann oppi, eller den har ligget på sjøen og har tatt inn noen dråper gjennom borda eller suene. Hvis båten ikke er tett, kan vi av og til bruke karet til å ause båten hvis det er kommet så mye vann inn at det blir litt plagsomt. Vi kan bli våte på beina, eller klær og nistemat som ligger nedi båten kan bli våte hvis vi ikke auser. Alvoret i bruken av ausekaret gjenspeiles av alvoret i bruken av båtene. "Dæm sægla på auskjeret".
De som var avhengige av båtene for å livnære seg måtte være på havet så mye som mulig for å skaffe seg føde. De måtte på havet så sant det var vær til det. Om somrene var det lyst hele døgnet, og stort sett trygt å være ute. De hadde muligheter for å se hvor vinden kom fra og hvor og når rossene kom. Brott og fall var lettere å ha oversikt over. Om vinteren var det verre. Vinden lå mye tyngre i båt og seil, og når det var mørkt og snøkov kunne det være vanskelig å se handa for seg. Andre sanser måtte tas i bruk for å kunne seile noenlunde sikkert. Og likevel var man aldri garantert å kunne komme trygt opp. Brott og skavler slår stadig inn mot ripa. Båten kan være godt lasta med fisk og redskap. Sjøen truer ustanselig med å fylle båten. Hvis den blir halvfull av vann, går det alvorlig ut over stabiliteten og evnen til å ta seg fram. Forlis kan være nær. Derfor er det livsviktig å holde båten lensa for vann til enhver tid. Det er farlig å komme på etterskudd med ausinga. Det kan kreve at det auses kontinuerlig. Hvis båten blir for full av vann, blir stabiliteten svært dårlig og det blir overhengende fare for å trille. Vanligvis er det høvedsmannen som auser, men hvis det er mye å gjøre må alle som har ei ledig hand hjelpe til. fig. Høvedsmannen sitter til lo i båten med styrvolen i handa som er nærmest høgborde. Plikten er også lagt opp til lo, eller bak i skotten, slik at han har den andre handa ledig til å ause. Skautet passes av midtiromskaren eller
bakroms mannen. Skautet må passes slik at de får minst mulig vann ombord,
og slik at de holder så stor fart i båten som mulig. Å ause slik i eningen
er fysisk tungt. Vi har beretninger om mannskap som har villet gi opp
fordi de ikke orka å ause lenger. I disse situasjonene kommer det klart
fram hvor viktig
GENERELT Som nevnt forbinder vi vanligvis ikke noe anna med begrepet ausekar enn at det er ei ause til å tømme båten for vann med. Ei lita plastbøtte eller et spann gjør vanligvis like god nytte for seg. Vi vet at båtene har utvikla seg ganske mye de siste tusen åra. At noe tilsvarende kan være tilfelle med ausekaret er det ikke vanlig å tenke seg. Det skal vi se litt nærmere på nå.
FORSKJELLIGE AUSEKAR Tradisjonelle ausekar
ELDGAMMEL TYPE På Tromsø Museum har de et ausekar som skiller seg vesentlig ut fra de vanlige, det være seg de gammeldagse av tre, eller de nyere plastausekarene. Det har nr TM 5412. Det har vært utstilt i jernalderutstillinga i mange år. Det er funnet i ei myr på Andenes i 1955. Det anslås til være fra mellom år 600 og 1400 E Kr. Erik og Bent Andersen gjorde meg oppmerksom på at noen tilsvarende kar er funnet i Hedeby i Nord Tyskland. Hedeby ble brent av Harald Hardråde i 1050, og ble forlatt for alltid etter noen herjinger i 1066. Dette betyr at slike ausekar i hvert fall ble lagd tidlig på 1000 tallet. Hvor mye tidligere er det vanskelig å si uten å datere det med c 14 metoden. Det som gjør dette ausekaret så forskjellig fra de vi er vant med, er selve fasongen. Grepet er spesielt forma slik at det skal sitte bedre i hånda. Det er litt tjukkere under der hvor langfingeren og ringfingeren holder, og samtidig litt breiere rett bak tommelfingeren. På den måten vil det ikke ha tendens til å gli fram i handa mens man bruker det. Man trenger ikke bruke så mye kraft for at det skal bli værende i hånda. Sett fra sida er handtaket bøyd litt ned i forhold til karet. Dette gjør at vi ikke trenger å bøye håndleddet så mye som vi må på de fleste andre kar når vi auser. Skåla eller ausa er forma som et hjerte sett ovenfra. Skåla er videre delt i to med en rygg helt fra overkanten og ned til bunn. Det vil si at det i prinsippet er ei tokammers ause. Det er altså lagt en del arbeid i å hule ut skåla i to kanten, men snur og går i ett med sideveggene og bunn framover. Sett bak eller forfra er kantene på karet brukket litt ned. Det gir karet et litt lettere utseende. Spissen på ausa tupper litt opp når vi ser den fra sida. Alt dette gjør hele ausekaret svært gjennomarbeidet. Det er lagt ned arbeid i hver eneste detalj. Det er både pent å se på og godt å bruke.
PLASTAUSEKARET Det "moderne" plastausekaret har omtrent form som de `seine` treausekarene. Grepet er enten rundt i tverrsnitt, eller firkanta. Ausa har vegg i bakkant som står rett ned. Bunnen er enten halvrund eller den kan være delt med flat bunn og flate sider som er delt opp, akkurat som det skulle ha vært et stykke platearbeid.
MATERIALVALG I TREAUSEKARENE Materialvalget er felles for treausekarene. De er lagd av furu, av halvkløvning slik at margen i treet akkurat snerter overkanten av karet. Emnet er vanligvis så stort at når man kløyver kubben, så blir det material til to kar. Den minste dimensjonen en slik kubbe kan ha, er vanligvis 6 tommers tverrmål. Det er den mest rasjonelle måten å legge emnet på i forhold til veden, i tillegg til at man oppnår maksimal styrke i grep og kar. Det er en fordel om det er en kvist i emnet der hvor enden av ausa skal bli. Det styrker karet atskillig for slitasje mot saumen i kjølgattet. Men det er slett ikke alltid at de er lagd med akkurat denne detaljen.
SLITESPOR Karet på Tromsø Museum er grundig slitt fremst i ausa. Det er faktisk slitt slik at vi kan si litt om hvordan kjølen på båten må ha vært konstruert. Det er mest slitt til begge sider for spissen på ausa. Slitasjen er så stor her at det må komme av at karet har vært ført mot sømmen i kjølgattet. Det vil si at det har vært borte i søm på begge sider av kjølen samtidig. Det betyr igjen at kjølen på båten ikke har vært spesielt tjukk. Den har vært omtrent som på en kjeks slik vi er vant til dem nå for tida, ca 2 1/2 tomme. Kjølen har også hatt et gatt eller to kjølspirer som kjølborda har vært klinka mot. Det er nemlig to andre konstruksjoner som er mulig. Den ene er at båten har hatt stokkjøl, uten gatt. Da blir kjølborda bare spikra mot kjølen, og det blir ingen søm som kan lage så stor slitasje i ausekaret som vi ser her. Båten kunne også ha hatt en såkalt sjølbotningskjøl. Det vil si en kjøl som er så brei i gattet at det blir 5-6 tommer mellom de to sømradene i kjølen. Slik kjøl kan vi se på elvebåtene fra Vefsn eller for eksempel på Geitbåtene fra Møre og Romsdal.
FASONGEN PÅ TM 5412 Det som kanskje særmerker seg mest når vi sammenligner disse ausekarene, er selve formen på ausa på det gamle karet på TM. Det har fasong som et hjerte, slik vi vanligvis finner det framstilt på veggene på skoler osv. Kanskje skulle vi stoppe her, og være fornøyd med en litt romantisk beskrivelse. Men det har også en slående likhet med skovlene i en Peltonturbin. De er også forma slik med rygg midt i karet. Grunnen til det er at denne fasongen gir vannstrålen størst mulig effekt slik at turbinen får raskest mulig omdreining. Hovedpoenget med fasongen på turbinskovlene, er å holde mest mulig fart på vannstrømmen, slik at nytt vann kan komme til. Skovlen skal ikke samle opp vann i karet. Da hindrer den nytt vann og nye krefter i å virke. Dette er også et prinsipp vi kjenner fra seilteorien. I et seil er det et hovedpoeng å holde farta på vinden eller aller helst øke den når den går gjennom seilet. Det er nok her vi må søke en forklaring på den spesielle fasongen på det gamle ausekaret. Den spesielle utforminga gjær at det trengs minst mulig kraft for å sprette ut vannet. Særlig under kontinuerlig ausing under hard seilas kan det være slitsomt. Og nettopp da kan det være avgjørende å ha et godt ausekar som er så lett som mulig å bruke. En annen konsekvens av fasongen på ausa, er at den spretter ut vannet uten at det spruter over bakveggen. På den måten blir man ikke så våt på hendene som man kan bli med andre ausekar. Dette kan være et viktig poeng om vinteren.
HVORFOR BLE DE FORANDRA? Det underlige i denne sammenhengen er at man har gått bort fra denne fasongen en gang opp mot 1800 tallet. Så vidt jeg vet finnes det ingen slike kar fra nyere tid. Den eneste mulige forklaringen på dette må være overgangen til mer masseproduserte ausekar i forrige århundre, slik som det også skjedde med båtene på 1820-30 tallet. Masseproduksjonen av båtene førte til en hel del forenklinger i bygginga som gjorde at byggetida på hver båt gikk ed en god del. DE NYERE AUSEKARA ER ENKLE Å LAGE. De moderne treausekarene tok det ikke lang tid å hogge ut. Emnet ble holdt mellom føttene. Med ei teksle gikk det ganske raskt å hogge ut selve skåla. Bakveggen ble hogd med et stemjern. Deretter hogde man den utvendige fasongen og håndtaket med øks. Det tok sjelden mer enn 10 minutter. Det gamle ausekaret er mye mer omstendelig å forme, fordi man må bruke skjølpjern i bakkant av karet.
LIKHET MED BÅTENE. Sjøl om det er vanskelig å bevise hvorfor det har en slik spesiell form, er det mye som tyder på at den forklaringa vi har funnet, er rimelig. Båtene som ble bygd på denne tida inneholder også en del av disse elementene som har med hvordan skroget påvirker vannets gang langs båtsidene. Et av de viktigste grunnprinsippene ved de førindustrielle båttypene, er nettopp det vi kaller det hule innløpet. Fasongen på båten framme påvirker vannet slik at det roterer inn under båten uten å bli slått ut til sida. På denne måten hindres det at vannet så lett kommer over ripa, og samtidig løfter det båten litt opp. Dette prinsippet kan vi følge tilbake til de små Gokstad båtene. Likheten ligger altså her i at formen på båtene og ausekaret vender vannets gang i stedet for å bryte eller slå slik at motstanden blir stor. Sjøl om det er fristende å sammenligne det gamle auskjeret med et moderne høyteknologisk produkt som ei turbinskovle, er det kanskje mer fornuftig å forklare denne ekstremt fine fasongen på en annen måte. De som bygde, brukte og forbedra disse båtene opp gjennom tallrike generasjoner, har kjent slitet ved bruken direkte på kroppen. Det var unødvendig å slite mer enn det daglige strevet bød på. Hvis man skulle unngå å slite ut kroppen i ung alder, måtte alt gjøres så lett som det var mulig. Særlig i båten, hvor slitet kunne være maksimalt, sjøl i godvær, og hvor det ikke var snakk om å hvile før man var kommet på land. Fra uværseiling og roing er det mange beretninger om at mannskapet har slitt seg nesten helselause. Poenget med ekstremt gode redskaper er derfor ganske nærliggende. Håkøybotn 2002
|
|
|
Historia om Andøy historielag Initiativet ble tatt av Harry Larsen, Buksnes på Hinnøya. Den 30. okt 1979 var det et forberedende møte hos Per Olav Medby på Medby hvor Harry Larsen fra Buksnes og Tor Ivar Grav fra Øygården var til stede. Der ble det opprettet et interimsstyre bestående av disse tre som hver på sin kant skulle "undersøke alle ting som kan ha interesse for lokalhistorien for kommunen". Det var ellers enighet om at det hastet med å få gjort noe med museumsaken i Risøyhamn og få den ut av dødvannet. Den 20. febr. 1980 ble det avholdt stiftelsesmøte på Dverberg samfunnshus. Første leder ble Sigurd Øvergård fra Nordmela. Ellers bestod styret av Tor Ivar Grav, Roger Linchausen, Kjell Adolfsen og Harry Larsen. 34 personer var til stede på stiftelsesmøtet. Laget hadde en rekke oppgaver på programmet, blant disse var å få opprettet et lokalhistorisk arkiv. Laget fungerte fram til rundt 1990. I denne tiden rakk man å utgi tre årbøker, i 1982, 1984 og 1986. Etter en passiv periode ble det blåst liv i historielaget igjen i 2005. På et sonderingsmøte 21.12.04 på Dverberg, valgte man et interimsstyre bestående av: Robert Hagen, Andenes - Werner Johansen, Andenes - Harald Pedersen, Skarstein - Anne Isaksen, Ramså - Karl Rasmus Dahle, Stave - Aase Dybwik, Dverberg og Idar Nilssen, Forfjord. Den 18. januar 2005 ble det avholdt årsmøte/gjenopplivingsmøte. I tråd med formålsparagrafen arbeider laget for: "å vekke interessen og skape forståelse for Andøy kommunes lokale historie. Historielaget skal videre samle inn og ta vare på historisk materiale som har betydning for Andøy kommunes historie og som forteller om folks livsvilkår gjennom tidene." Det "nye" historielaget er godt i gang og har gitt ut årbøker hvert år fra og med 2005. Selv med opplag på 1200 bøker ble det nødvendig med ekstraopplag for 2005-boka. Det ble óg gjort forsøk med nettside, men denne ble fra og med 2007 avløst av dagens. I tillegg tar man initiativ til aktiviteter som er ment å fremme interessen for den lokale historia, eksempelvis foredrag, kurs og ekskursjoner. Historielaget samarbeider med kommunen om driften av Lokalhistorisk arkiv på Dverberg. Laget bistår også i utarbeidelsen av bygdebøkene for Andøy. Vedtektene til Andøy Historielag - med endringer av 30. 10. 08 § 1 Formål Andøy Historielag har til formål å vekke interessen og skape forståelse for Andøy Kommunes lokale historie. Historielaget skal videre samle inn og ta vare på historisk materiale som har betydning for Andøy Kommunes historie og som forteller om folks livsvilkår gjennom tidene. § 2 Virksomhet. For å nå formålet kan Andøy Historielag -holde foredrag, kåserier og arrangere møter, kurser , ekskursjoner -foreta registreringer , samle inn muntlige og skriftlige tradisjoner, -belyse og registrere lokale navn, dialekt og uttrykk, -samle inn og registrere fotografier, karter, lokal tilknyttet litteratur -registrere og dokumentere lokal bygningshistorie -arbeide for å utgi egen årbok og delta i arbeidet med Andøy Bygdebok -arbeide for vern av kulturminner og fornminner i Andøy Kommune. -åpne og drive eget nettsted. -arbeide for systematisering og utvidelse av det lokalhistoriske arkiv på Dverberg og -gjøre det tilgjengelig for publikum etter eget regelverk. -delta i samfunnsdebatten når det gjelder kulturvern og lokalhistorie.
§ 3 Medlemskap. Medlemmer av laget er – Alle som betaler en årlig kontingent fastsatt av årsmøtet. Æresmedlemmer valgt på årsmøtet etter innstilling fra styret.
§ 4 Årsmøtet. Årsmøtet er lagets høyeste organ. Årsmøtet avholdes hvert år innen utgangen av oktober måned, eller annet tidspunkt som årsmøtet bestemmer. Det skal kunngjøres i lokalavisene med 14 dagers varsel . Årsmøtet er beslutningsdyktig når minst 12 medlemmer er til stede. Oppnås ikke beslutningsdyktighet kan styret innen en uke innkalle til nytt møte med 14 dagers varsel, for da å fatte beslutning med vanlig flertall blant de frammøtte. Vedtektene kan bare endres på ordinært årsmøte, og da med minst 2/3 flertall blant de fremmøtte medlemmene. (Og da med samme forhåndsvarsel som gjelder årsmøtet). Forslag til vedtektsendring må publiseres sammen med møteinnkallelsen. På årsmøtet skal styret legge fram revidert regnskap og årsmelding samt forslag til budsjett og arbeidsprogram for kommende år. Dersom et flertall av styret, eller minst 1/3 av de registrerte medlemmene i laget krever det, skal det innkalles til ekstraordinært årsmøte. Det skal føres protokoll, som underskrives av minst to av møtedeltakerne. Årsmøtet fastsetter kontingenten. Årsmøtet skal velge: a. Leder, som velges særskilt for ett år av gangen. b. Seks styremedlemmer med funksjonstid to år. Unntak er etter det første året da to av styremedlemmer er på valg etter loddtrekning. c. Tre varamedlemmer med funksjonstid to år. Unntak er etter første året da ett varamedlem er på valg etter loddtrekning. d. To revisorer for to år. e. Valgnemnd på tre personer. Tillitsvalgte kan nekte gjenvalg for like lang tid som de har fungert.
§ 5 Styret. Styret konstituerer seg på møte som avholdes innen 14 dager etter årsmøtet. Til det første møtet innkalles også varamedlemmene. Styret skal lede lagets aktiviteter i samsvar med vedtektene og årsmøtevedtak. Styret velger innbyrdes nestleder, sekretær og kasserer. Styrevedtak er gyldig hvis minst 4 av medlemmene er til stede. Styremøte skal avholdes så ofte som det er behov, eller hvis leder eller minst ett styremedlem ber om møte. Styret kan oppnevne eller engasjere personer til spesielle oppgaver innen lagets virkefelt. Det skal føres protokoll, som underskrives av alle møtedeltakerne
§ 6 Oppløsning. Årsmøtet kan vedta oppløsning av laget etter forslag om det er publisert sammen med møteinnkallingen. Oppløsningsvedtak krever 2/3 flertall blant de fremmøtte medlemmene. Lagets eiendom skal deretter tilfalle Andøy Kommune, som kan bruke midlene i det lokale kulturarbeidet etter retningslinjer fastsatt av årsmøtet med vanlig flertall.
|
|
|
|
Tilbake til startsiden |
