Aktuelt fra distriktet

Overvintringsfangst - fangstfolk på Spitsbergen, Svalbard

Overvintringsfangst på Svalbard gjennom historien

Research og tekst: Idar Nilssen

I tiden 1795 til ut i 1830-årene overvintret flere nordmenn på øygruppen Svalbard. Det var først og fremst hvalrossen som var fangstobjektet da. Etter hvert ble hvalrossen så fåtallig at lønnsomheten avtok. Mellom 1845 og 1892 var det totalt bare to frivillige overvintringer. Fangstskutene fortsatte med fangst av hvalross fram til ut i 1860-årene.

Etter 1892 ble prisene på pels av polarrev så høye at det skapte ny mulighet for lønnsomme overvintringer. Den gamle overvintringsfangsten var nesten glemt da man på nytt begynte å prøve ut mulighetene for å gjøre økonomisk lykke i isødet. Engelskmannen Pike overvintret i 1888-89, med 8 nordmenn blant mannskapet. Sammen med en norsk ufrivillig overvintring i 1893-94 på Kapp Thordsen (Sivert Brækmo) var trolig det med på å vise at det var mulig å overleve vinteren der oppe. Russerne hadde avsluttet sin vinterfangst i 1850-årene, og nordmennene var dermed enerådende i den "nye" fangsten.

En rekke andværinger har overvintret på Spitsbergen fra sist på 1800-tallet.

Hans Jørgensen Furfjord fra Forfjorden var først ute. Han drev småfangst (egg- og dunsanking på sommeren) i flere sesonger før han besluttet å prøve overvintring.

Det Vesteraalske Dampskibsselskab hadde fått oppført et såkalt "turisthotell" på det stedet ytterst i Adventfjorden som senere er blitt hetende "Hotellneset". Dette ble residensen den første vinteren. Hans Jørgensen, som var blitt enkemann allerede i 1890, forpaktet bort gårdsbruket og inviterte med naboer fra begge sidene av Forfjorden.

Avtalen mellom ekspedisjonen og Vesteraalske var rimelig nok: "Hotellet er velvilligt overladt Dem til fri Afbenyttelse, mod at Dampskibselskabet forbeholder sig journalen".

Denne turen ble "historisk" fordi to av deltakerne på ekspedisjonen hadde med ektefellene. Det ene ekteparet hadde til overmål med sin tre år gamle datter, Ragna Nisja.

Turisthotellet i Adventfjorden.   Det ble oppført i 1896 av M. Thams & Co i Trondhjem for Vesteraalske Dampskibsselskap. 

Huset, som var av laftet tømmer, ble fraktet fra Trøndelag til Adventfjorden med "D/s Ravnsund" og satt opp der. I 1907 ble bygningen flyttet til Longyearbyen hvor det tjente som butikk. Men stedsnavnet "Hotellneset" ble igjen. Det stod en gammel hytte litt lenger vest, på Revneset, som Hans Jørgensen Furfjord trolig delvis benyttet til sin neste overvintring i 1900-1901.

Året etter, i 1900, dro Peder Nilsen av gårde med sin ekspedisjon. Peder var en av guttene på nabogården til Hans Jørgensen. Han hadde med to av de som deltok året før på Hans sin overvintring. De la hovedstasjonen lenger inn i Isfjorden, i Sassenfjorden - der en ikke ukjent kar fra Svandalen og Middagsfjellet senere fant sitt tilholdssted, Hilmar Nøis - kongen av Sassen Bay.

Hans Jørgensen dro samme året tilbake til området vest av Adventfjorden. Denne gangen hadde han Daniel Nøis fra Nøss på samme fangstparti. Dermed ble navnet Nøis introdusert i isødet. Daniel Nøis og Hans Jørgensen hadde følge også på ekspedisjonen i 1905. Da var òg Haakon Aronsen fra Risøyhamn, Andreas Hansen fra Skjolde og Martin Pettersen fra Nøss med.

Overvintringen 1927/28 i Liefdefjorden Martin Pettersen og Hilmar Nøis

John Giever om skjørbuk

Oppholdsstedet tilsvarer angitt hovedstasjon. Ekspedisjonsleder er nevnt først.

Adventdalen (Hotellneset, i hotellet som ble oppført i 1896) Se dagboka

1898-1899

Hans Jørgensen, Forfjord.

Lars Nisja, Medby (skjørbuk).

Jette Nisja, Medby.

Ragna Nisja, Medby (3 år).

Martin Pedersen, Forfjord/Liland (verkefinger, dro tilbake med ”Augusta Viktoria” 13. juli 1899).

Emil Ediassen, Roksøy.

Anna Ediassen, Roksøy (syk på høstparten 1898).

Sassendalen

1900-1901

Peder Nilsen, Forfjord.

Peder Joakim Pedersen, Forfjord. (Bror av Martin Pedersen)

Martin Pedersen, Forfjord/Liland.

Obert Jacobsen, Buksnesfjord (17 år).

Lars Nisja, Medby (meteorologiske observasjoner).

Lars Nisja hadde som oppgave fra Meteorologisk Institutt å gjøre værobservasjoner. Til dette formålet ble han blant annet utrustet med et barometer. Barometeret er fortsatt intakt og i familiens eie, hos oldebarnet Gunnar Nisja i Forfjorden. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Adventdalen  (Revneset) (Hotellets kjøkken til å begynne med.)

1900-1901

Hans Jørgensen, Forfjord.

Martin Jørgensen, Forfjord.

Simon Hermansen, Skagen (16 år, lett skjørbuk).

Tilhørte samme fangstparti som det i Colesbukta (nedenfor).

Colesbukta (Kapp Laila)

1900-1901

Daniel Nøis, Nøss.

Karl Hermansen, Skagen.

Karl Sannan, Alsvåg (Skjørbuk, kurert med ”Citronsyremikstur”).

Tilhørte samme fangstparti som det på Revneset (ovenfor).

Nordfjorden (Kapp Wijk)      Se egen artikkel

1902-1903

Peder Nilsen, Forfjord.

Ingvart Nilsen, Forfjord.

Paul Pettersen Melbøe, Buksnes. (Svoger av Peder og Ingvart).

Aldur Antonsen Trondsen, Buksnes (17 år). (Sønn av Jørgine og Anton Trondsen).

1904-1905

Peder Nilsen, Forfjord.

Hansine Nilsen, Forfjord (døde i mars 1905, begravet på Spitsbergen, se omtale nedenfor).

Simon Nilsen, Forfjord.

Mathias Nilsen, Forfjord (18 år).

Tromsø Stiftstidende skrev 28.07.04, som sitat fra Lofotposten:

”Fredag den 22de Juli afseilede Kutter Spitsbergen, Skipper Peder Nilsen af Furfjord, Dverberg i Vesteraalen, som for 3die Gang lægger Kursen for Polarlandet Spitsbergen, hvor agtes overvintret for at drive Jagt og Fiskeri. Føreren har denne Gang sin Hustru med. Mandskabet bestaar foruden af Føreren af Simon Nilsen og Mathias Nilsen, alle af Furfjord.”

 

Korset i Skansebukta.

Korset som Peder Nilsen laget til grava til sin kone Hansine i 1905. (Klikk for større bilde).

Skansebukta er en liten fjordarm nordover fra Isfjorden på Spitsbergen.  På en morenehaug høyt over fjorden står et gammelt, men vakkert kors. Det har følgende innskrift: "Herunder hviler Hansine Nilsen, Furfjord, født (??) 1888, døde den 22. mars 1905". Hansine Andrea Berntine f. Henriksen, var fra Lenvik i Troms. Hun giftet seg med Peder Nilsen fra Forfjorden i 1903. Hun ble 25 år gammel. Korset som Peder laget i 1905 står der fortsatt, men inskripsjonen begynner å bli lite lesbar etter over ett hundre år. Det finnes òg fortsatt rester etter fangsthytta de bodde i. På denne tredje overvintringen hadde Peder også med brødrene Simon og Mathias. Peder dro til Amerika i 1907 og ble værende der resten av livet. Det samme gjorde Mathias. Han startet der med blant annet produksjon av skipsanker. Denne fabrikken drives nå av fjerde generasjon under navnet "Forfjord Safety Anchor".

Peder Nilsen. (Klikk for større bilde).

Simon Nilsen. (Klikk for større bilde).

Mathias Nilsen. (Klikk for større bilde).

Korset i Skansbukta. Dette bildet ble tatt på høstparten i 2008, 103 år etter at det ble satt opp. Det var en slektning av ekspedisjonsdeltakerne som tok bildet. Foto: Jorunn Nilssen. (Klikk for større bilde).

1905-1906

Hans Jørgensen, Forfjord.

Andreas Hansen, Skjolde.

Tilhørte samme fangstparti som det i Grønnfjorden (Kokerihamna), nevnt nedenfor.

I Lofotposten 18/9 1905 skriver Hans Jørgensen Furfjord bl.a. om sitt besøk til Hansines gravsted i Skansbukta.

– Da «Lofoten» læses overalt i Vesterålen, vil jeg gjennem den få lov til at sende en hilsen til dem, som lidet har hørt fra os.

Vi forlod Norge den 17de juli kl. 12 eftermiddag. Så snart vi kom udom Ingø, fik vi nogen kuling af OSO, så gamle Norge forsvandt snart. Vinden tilt og småt, så skøiten fik god anledning til at give bygmester R. Gabrielsen den bedste attest for sit arbeide. Da vi kom under Bjørnøen aftog vinden og vi fik is, så vi måtte seile i vest et par mil. Derpå var vi klar og fik ny frisk vind, så vi gjorde næsten en eventyrlig snartur over havet.

Den 20de kl. 7 formiddag var distansen udseilet til Hornsund, hvor vor kurs lå. Vi var alle mand beskjæftiget med at se efter land; thi hele turen havde vi tåge. Det lettede da lidt, så vi fik landkjenning såpas, at vi fik peile og fortsatte nordover langs kysten. For Bellsund traf vi hr. Peder  Nilsen, som overvintrede sidste vinter her. Han bragte os både glæde og sorg. Hans hustru var bleven tilbage heroppe og hviler der til Opstandelsens morgen.

Efter en times samtale drog vi hver vor vei. Det blev nu så svag vind, at vi nåede Advent Bay først den 21de. Her var af kulcompagniet bygget flerre barakker og udtaget en del kul, så alt var blit ligesom forandret deroppe siden den tid, da vi var der alene. Jeg traf en og anden kjending deroppe fra Tromsø, også styrmand C. Pettersen fra Nordmæle, Dverberg. Han var den samme kjække kar som før og var os til stor tjeneste.

Vi tog så turen forbi Sassen Bay for at skaffe os Vinterkjød (drive renjagt). Renen var meget skjær og langt op til lands, men fik dog snart sin bekomst.

På reisen forbi Skans Bay var vi i land og beså Hansines Grav. Vi havde med os fra Norge meget grønt, som vore passagerer, der fulgte os til Harstad, pyntede skøiten med. Dette tog vi med os, stille og sagte bar vi det opover til gravstedet, som var meget pent beliggende, satte en buske på hver side fast til monumentet og hele graven udsattes med rognkviste. Vi stod en stund stille, tausheden blev afbrudt ved en udtalte ønske til nådens råd om, at ingen af os måtte blive levnet heroppe. Sagte bar det ned til båden igjen. Vi kom til at erindre, hvad vi svarede en mand i Harstad, som spurgte hvor hen? da han  så så meget grønt. Svaret blev: at plante grønt på Andrées grav. Der grønne blev dog ikke den grav, som det egentlig var tiltænkt.

Veiret har været meget vekslende fra 24de juli til 6te august. Fin sommer med jevnt + 20 – +23º C, senere meget uroligt fra SW med regn og i sidste 3 uger sneklette. Nu i 3 dage ONO storm og sne.

Med kuldriften heroppe siges der at gå godt, og jeg tør vel ikke længere sige som kjærrringen: det går aldrig.

På grund af dårligt veir og nær is har vi bygget vort vinterhus i Green Harbour. Skøiten har vi fåt på land med damp fra hvalfabriken.

Her er 3 mand, som har drevet hvalfangst, 2 med flydende fabrik og 1 med fabrik på land, nemlig J. Bryde og N. Nilsen fra Sandefjord og L. Iversen fra Tønsberg. Disse østlændinger har været meget kjække og imødekommende, lige fra bestyrerne og ned til flenserne. De tilbød straks at hjælpe os med at få skøiten på land. Og om det var noget andet vi tiltrængte, stod de til tjeneste. Mon vi nordlændinger ikke står tilbage for disse?

Hermed en venlig hilsen til venner og kjendte samt alle dem, som i tanker følger os.

Green Harbour 5. September 1905

Hans Jørgensen Furfjord

1905-1906

Daniel Nøis, Nøss.  (Se utdrag fra Daniel Nøis sin dagbok)

Håkon Aronsen, Risøyhamn.

Martin Pettersen, Nøss.  Se Martin Pettersen sin dagbok fra 1927-18 i Woodfjorden

Tilhørte samme fangstparti som det i Colesbukta (Kapp Laila), nevnt ovenfor.

1909-1910             Se utdrag fra dagboka til Daniel Nøis 

Daniel Nøis, Nøss.

Johan Nilsen, Nøss.

Tilhørte samme fangstparti som det på Heerodden nedenfor.

1909-1910      

Hilmar Nøis, Middagsfjell.

Martin Pettersen, Nøss.

Tilhørte samme fangstparti som det på Kapp Laila ovenfor.

1911-1912

Daniel Nøis, Nøss.

Anton Arnfindsen, Nøss.

Petter Paulsen, Nøss.

Tilhørte samme fangstparti som det i Dicksonfjorden nedenfor.

1911-1912

Hilmar Nøis, Middagsfjell.

Martin Pettersen, Nøss.

Martin Clausen, Nordmela.

Tilhørte samme fangstparti som det i Sassendalen ovenfor.

1914-1915

Hilmar Nøis, Middagsfjell.

Konrad Johansen (fetter av Hilmar).

Jonas Sandmo, Målselv.

1915-1916

Hilmar Nøis, Middagsfjell.

Jonas Sandmo, Målselv.

Hilmar Nøis hadde til sammen 38 overvintringer. Også brødrene hans overvintret.

De resterende med røtter i Andøy, som overvintret etter 1920, nevnes fortløpende:

Ellen Nøis, Johannes Kaps Nøis (sønn av Ellen og Hilmar), Schjølberg Nilsen, Nils Nilsen, Johan Nilsen og hans ektefelle Dagny (hun overvintret i 1927 og 1929), Julius Nilsen, Edvin Nilsen (Nøis), hans kone Anna og sønnen Arne, Hans Skarstein, Helfrid Nøis og hennes venninne Guri Berg, Albert Nilsen og Adolf Lorentsen?.

Det er av stor interesse å få tilbakemeldinger med tilføyelser og rettinger! Det er òg av stor interesse å få inn fortellinger, kopier av notater og dagbøker, bilder og annet. Kontakt redaksjonen.

 Til startsiden        Tilbake til Andøy             Overvintringsfangst på Svalbard gjennom historien

John Giever om skjørbuk