 |
|
| Aktuelt fra distriktet |
En vårdag på Stave. Om Stave
|
| Tilbake til gammelt | Historikken om Stave er skrevet av Karl Rasmus Dahle fra Stave.
|
|
Beliggenhet Stave ligger på yttersida av Andøya med Norskehavet utenfor. Mot nord og øst strekker Staveheia seg fra havet (Høyvika) og til den slakker av mot Baugtuva (grensa mot Bleik i Stavedalen). På den andre fjellkjeden som går fra Kleiva/Røyken til Arnipa grenser Stave mot Breivik, Ramså, Kvalnes og Saura. I sør går grensa mot Skogvoll over myr til havet ved Kinnvollen.
Fornminner Men det kanskje mest spesielle med Stave er at vi på fjellene på begge sider av veien kan finne 3.000 år gamle fangstgroper med opptil 300 meter lange sperregjerder. Disse anleggene ble bygd av steinaldermenneskene og brukt til å fange villrein. Reinen ble ledet langs steingjerdene og endte utfor stupene, der de kunne hentes av de bolde jegerne. Fangstmetoden ble benyttet helt opp til 1700-tallet. På vestsida av dalen er sperregjerdene vanskelig å se i dag. Til gjengjeld er fem fangstgroper godt synlige i terrenget. På østsida er steingjerdene derimot bevart. Høgste fjellet på den sida er på 512 meter og heter for øvrig Sverigetinden. Men navnet har ingenting med nasjonen Sverige å gjøre, som man lett kan tro. Igjen har navnet en samisk bakgrunn; det samiske suorigi betyr nemlig forgreining, som er en god beskrivelse av fjellet og disse gjerdene.
Matrikkel Matrikkelgården Stave (Staffur, Staffwe) var krongods i gammel tid og er en av de eldste gårdene på øya, registrert i skriftlige kilder på 1300-tallet. Den er den eneste gården i Andøy en kjenner landskyldnivået av fra 1300-tallet og opp på 1400-tallet – Erkebispen Aslak Bolt (1432-49) lot utarbeide ei Jordebok over all den jord som da lå til Domkapitlet og her heter det ”Af Staffur 12 spann, all eign, bygd for 100 fisk og der ligger god utror”. Ca 100 år senere – 1530 – lot erkebispen Olav Engelbrektson utarbeide ei ny jordebok. I denne er Stave ei bygd for 6 voger.
Elver og vann. Fra TROLLDALSVANNET renner det elv/bekk ned til GRUNNVANNET og fra fjellsidene samler bekkene seg i SKOGELVA som renner til MÅVANNET. Derfra renner STAVAELVA sørvestover til Kinnvollen og ut i havet. Andre vann og bekker: STRÅVANNET, KINNVOLLTJØNNA og STEINSTJØNNA. MANNELBEKKEN, RØYSETBEKKEN, SORTEBEKKEN,, KALDTDALSBEKKEN, BJØRNDALSBEKKEN, SMÅGBEKKEN og SMIBEKKEN. Inne i gården Stave finner vi ÅLBEKKEN som kommer fra STRÅVANNET og nordst i gården renner SANDELVA som kom fra OLAVANNET (OLATJERNET). Dette er nå utdemmet og elva(bekken) får sitt tilsig fra Reppa.
Strandlinja med holmer og skjær Strandlinja veksler mellom bergknauser og sandstrender. Fra nord har vi: KYVAREN(TJUVAREN), HESTEVIKA, KLUBBAN, SJÅBERGET og BAKKEBEREGET ned mot havna. Mellom Sjåberget og Bakkeberget finner vi KÅSEN, LIKBERGET (hvor de døde ble tatt om bord i båt før de ble rodd til kirkegården på Skogvoll) og LITTJEBERGET. Videre sørover fra Bakkeberget: STORSTEINEN, KVERNESBERGAN, KVALHAUEN, HØYSTAKKNESET, SKJØYTEHOLMEN, FEHOLMEN, ELVHOLMEN, KINNVOLLEN og NESHOLMEN. Strandlinja er ca 7 km lang. Utafor er det et utall av grunner, skjær og holmer – et særdeles ureint farvann. Fra nord: AVLØYSA (utafor Kyvaren v/Høyvika), BUHOLMEN, BOLLHOLMEN, ELDHOLMEN, LANGHOLMEN, MÅHOLMEN med blinklykt for innseiling til havna, KVERNESHOLMEN, LILLEFINNEN (Litjefiinj’), STORFINNEN, KORSHOLMEN; BESTEFARHOLMEN; LYNGHOLMEN; STAVAØYA og VARØYA
Fjell og lier I likhet med holmer og skjær har alle fjell og lier navn fra gammelt av. Fra grense mot Høyvika har vi: KYVARDSHEIA (Tjuvardsheia), HØYVIKSKARET i Hestevika, SVINGÅRDEN ovenfor Klubban, BREILIA, HANEKAMLIA, BJØRNLIA med Bjørnen, REINKOLLRYGGEN, BLEIKSSKATTEN (Blæksskatten), SVARTEHAMMAREN, REPPA, MULIA under fjellet MULEN, RØDBERGSLIA og RØDBERGAN, KROKLIA, KATTLIA (2 stk), OKSERYGGEN, SKORSTEINSLIA med SKORSTEINEN, NAKKEKRÅA, NAKKHAMRAM, MOLDFORHOLLAN, TROLLDALSHEIA, TVERRFJELLET, MIDDAGSTINDEN, SVERIGETIND, SORTEBEKKHEIA, DURMÅLSHÅGEN, HØGTIND, KALDTDALEN, BJØRNDALEN, SELJESET, HAGEBAKKEN, KVANNDALEN, SMÅGET og ARNIPA.
Bosettinga På Stave er der funnet rester av 2 jernaldertun – ved Sjåberget og Kverneset - samt flere førkristne gravfunn, nausttufter og hustufter fra jernalderen. Ved jernaldertunet på Kverneset (sør på Stave) er det registrert 17 gravhauger. Videre lå det her en betydelig langhaug – 30 skridt lang og 2 alen høg iflg overleveringer. Også flere hustufter og nausttufter fra jernalderen ble funnet her. Lengre sør – ved Kaggenaustan nesten sør ved utløpet av Staveelva lå enda et jernaldertun. 13 førkristne gravhauger og 3 hustufter fra jernalderen er registrert. Enda lengre sør – på Lastranda – på grensa mellom matrikkelgården Stave og Skogvoll, lå det i jernalderen enda et gårdstun. Det er her funnet ei hustuft, ei nausttuft og fire førkristne grav-hauger. Sommeren 2005 skulle Andøy Energi legge høgspentkabel og det ble under graving langs veien gjennom gården funnet ei kvinnegrav. Arkeologer fra Tromsø museum foretok nærmere utgravinger og konstaterte at det var ei ”Båtgrav” med en kvinne. De tidfestet denne til mellom år 600 og 800 e.Kr. Kvinnen må ha vært av en viss ”byrd” siden hun var lagt i en båt sammen med en del pyntegjenstander, noe som visstnok skulle være heller sjelden på den tid. Men bosettingsfunn har bekreftet at det fantes folk her allerede i Steinalderen. Rett sør for Stave er det funnet steinalderredskap ca 5-6 meter over dagens flomål samt tufter på en strandterrasse vel 7 meter over dagens middelvannstand. Denne strandterassen blei tørrlagt for ca 5-4.500 år sida, og antyder dermed når denne boplassen blei bebodd.
Små glimt av jordbruk ned gjennom tidene Kornet – Gudslåna – var særdeles viktig for folket og derfor strevde de alle med en åkerlapp der de kunne så kornet. Korngrensa går over Andøya og avkastningen kunne veksle mye – uår var ikke uvanlig. Stave ligger godt skjerma for nordavinden og var regnet som sikreste korngården på øya. Snorre forteller om Asbjørn Selsbane i Trondenes 1020 at det hadde vært uår på korn flere år på rad slik at han måtte fare sørover for å kjøpe såkorn (som blei ei ulykkesferd for ham). Slike veier var ikke for vanlige folk å fare, derfor var det om å gjøre å være mest mulig sjølhjulpen. Således er det nevnt 1660 at alle jektene fra Andøy forliste, bare en kom tilbake – og den hadde snudd på veien. Vi får lite kjennskap til korndyrking og gårdsdrift ned gjennom tidene, enda så viktig det var. Ved matrikkeltellinga 1723 har vi om Stave: Gårdsbruk: Korn: Sæd 1 tønne og 6 skjepper. Avl 7 tønner og 4 skjepper (Ei korntønne = 8 skjepper, 1 skjeppe = 17,4 liter). Avlinga var med andre ord vel 1000 kilo korn. Husdyr: Hest 3, Kyr 16, ungdyr 10, Sau 24, Geit 18 År 1835: 35 mennesker, 5 våg i 6 bruk Korn: Sæd 6 tønner bygg, 13 tønner potet Husdyr: Hest 6, Storkveg 38, sau 38, Geit 28, Gris 1 En temmelig god gård med godt akerland, noget skog og eggvær. Bygg gav 4 fold, potet 6-8 fold. År 1865: 35 mennesker. Bygg 2 ¼, potet 27 Hest 5, storkveg 28, sau 45, Geit 8, Gris 2 År 1875: 52 mennesker. Havre 1 ¾. Potet 41. Husdyr: Hest 7, Kyr 31, Kalv 10, Sau 60, Geit 3, Gris 2 I 1946/48 ble det holdt utskifte på gårdsnr 36 Stave i Dverberg herred, nå Andøy. Hovedbrukene fikk bnr 1-13, de andre ble gitt bnr 14-22. År 1982 var 6 bruk i drift. Husdyr: Hest 3 og ca 200 vf sau. I dag, 2007 er 2 bruk i drift. Husdyr: Hest 2, ca 400 vf sau og 25 storfe (kjøttproduksjon).
Fiske Stave har fra gammel tid vært kjent som et godt fiskevær og fisket har nok hatt svært stor betydning for bosettinga. I en liste over båter 1876 var disse båtene på Stave: Fembøringer 3 stk, Åtringer 4 stk. Halvfemterømming 3 stk, Toromsbåt 4 stk og Treromsbåt 1 stk. Seinere, da motoren gjorde sitt inntog i båtene ble også Stave med på ”utviklinga” og fra 1930-tallet og til utpå 1950-tallet var her 3 motorskøyter på rundt 30-35 fot. Deretter overtok den typiske enmannssjarken på rundt 22-25 fot. Av denne typen var her fra slutten av 1950-tallet til langt ut på 1970-tallet 7 stykker. Disse drev fiske hovedsakelig om våren/sommeren og høsten. Under skreifisket om vinteren var de fleste fra Stave mannskap på båter fra Bleik Fiskerne på Stave har ilandført et betydelig kvantum fisk opp gjennom årene. Dessverre har her aldri vært fiskemottak slik at denne måtte føres til Andenes, Bleik eller Nordmela. Midt på 1950 tallet satte befolkningen på Stave sjøl i gang arbeid med å bygge kaianlegg. Veg fra gårdsvegen og ut til Sjåberget ble anlagt og ute på Sjåberget brøt de stein som ble brukt som fundament til det kommende kaianlegg. De boret i berget for hand og brukte dynamitt, men de steinblokkene som ble brutt løs var altfor små for de kreftene som ble utløst under den første vinterstormen og dette kaiprosjektet ble oppgitt. Et par år senere satte Kystverket i gang mudring ved Bakkeberget og tidlig på 1960 tallet var nytt kaianlegg med elektrisk kran på plass. I 1960-70 åra ble fisken hentet med bil på Stave og ført til Nordmela. I likhet med mange bygder hadde Stave et aktivt fiskarlag på 1960-70 tallet. Fiskarlaget gikk sammen med de andre fiskarlagene på øya inn i Andøya fiskarlag da dette ble opprettet.
Omkomne på sjøen Havet er gavmildt, men det krever og sine ofre. Dette har Stave fått erfare i fullt monn. Etter 1800 har disse forlist: 06. feb 1821 (Storskaden, Andenes). Her omkom 5 med direkte tilknytning til Stave: Jørgen Petter Bye Heggelund 27 år, Hans Kaurin Heggelund 19 år, Kornelius Olsen 43 år, Jakob Vilhelm Sævelon 38 år og Hans Henrik Bredal 33 år høvedsmann og forlovet på Stave 26.03.1832 omkom et båtmannskap på 8 uten for Stave (bl. a. Rasmus Berg Kristensen og Tørris Pedersen). 06. feb 1851 omkom et båtmannskap på 6 - 3 av disse (Hans Jenssen 46 år, Peder Andreas Hanssen 20 år og Karl Jørgen Tørissen 27 år) var fra Stave. 05. okt 1854 omkom 2 mellom Stave og Skogvoll (Hans Martinius Olsen 40 år og Ole Olsen 20 år) 19.sep 1872 omkom Martinus Tørrisen mellom Nordmela og Stave 11.07.1893 omkom Johan Hansen Berg i havna på Bleik I 1897 omkom Adolf Berg Heggelund, slått over bord av bommen på fiskebåten. 26. jan 1904 forliste et båtmannskap på 4, her var 2 fra Stave. (Helmer Hansen f 1864 og Kristian Martinussen f 1850). 08.sep 1936 omkom Osvald Vangen, 30 år i Hestjufta. Han var mannskap på farens og onkelens båt. 01. apr 1953 omkom Ole Wangen 72 år og dattersønnen Raymond Hansen, 18 år i Børvågen på tur heim fra lofotfiske. Går en nærmere inn i disse hendelsene vil en finne mange enker, men verre er det nok at rundt 60 ble farløse.
Mølna Sjøl om Stave var regnet for sikreste korngården på øya, er det minst segn om mølle fra Stave slik som fra de andre gårdene på øya der de dyrket korn. Imidlertid er det kjent at utløpet var demmet opp for det vatnet (mest for ei tjønn å regne) som lå nordafor Svarthammaren i Reppa – Olavatnet som det het. (Trolig har der bodd en Ola som har gitt opphav til navn på vannet/tjønna). Nedenfor her lå kvernhuset. Bekken har navnet Mølnebekken og haugen nær ved bærer navnet Mølnehågen. I nyere tid – for 50-60 år siden ble det funnet rester av kvernhuset og kvernsteiner. Olavatnet er nå utgrøfta og tørrlagt og for det meste dyrka mark. Det kan og nevnes at så sent som rundt 1950 ble det dyrket rug på Stave. Albert Berg Johansen hadde en rugåker og på låven hadde han treskeverk.
Samferdsel I eldre tider lå Stave mer avsides. Sjøvegen var der, men det var ikke alle tider i året den var brukendes. Til lands var der mange hindringer og det kunne være slitsomt å ta seg fram om en ville ”utfor stuedøra”. Nordover – om de ville til Bleik-Andenes, var der to veger å velge mellom: Stavaheia og Bleiksdalen. Heia var jo kortere, men det var slitsomt å klatre over fjellet, og så kunne det være skodde og mørke som hindra ferdselen – sjøl om der var satt opp varder over heia kunne en gå seg vill. En kunne også gå vegen om Baugtuva-Storvatnnet, men den var mye lengre og da måtte en i tillegg vasse blautmyra og ta seg fram krøtterstien langs Storvannet. Vegen sørover til Skogvoll-Nordmela gikk langs et tørt ra. Ser en bort fra elvene en måtte vasse, var her lett å ta seg fram. Kirka og øvrigheta var på Dverberg/Myre og dit kunne det være slitsomt å ta seg fram ettersom vegen dit gikk over myr. Vinterstid var myrene frosne og elvene islagte så da kunne en ta seg fram på forskjellig vis (hest/ski). På Stave så de tidlig betydningen av gode kommunikasjoner. Krav om vegforbindelse er stadig oppe hos befolkningen i bygda – noe en kan se av møteprotokollen for ungdomslaget ”Nordlys” som ble stiftet i 1901. I 1911 tok ungdomslaget initiativ til å starte arbeidene med veg sørover mot Skogvoll for tilknytning til Nordmela og Dverberg. Ikke lenge etterpå vendte bygdefolket innsatsen sin mot Bleik – her måtte mesteparten av veistrekningen gå over blautmyr. Vegarbeidet tok lang tid og det var først på slutthanda at det offentlige kom inn med midler. Vegen til Skogvoll var ferdig i 1940 årene og til Bleik i 1952. Av gamle protokoller går det fram at ungdomslaget Nordlys betalte kr 0,50 pr dag pr mann og artig er det jo å se i et gammelt regnskap at en av mennene ga ungdomslaget sin andel av arbeidspengene – hele kr. 10,- som var mange penger den gang.
Skole I eldre tid var det mye strev med opplæring og skolegang. Der var ikke skolehus og da var det å ta inn der det var plass – omgangsskole. Det hendte at barna fra Stave, Skogvoll og Nordmela gikk sammen på omgangsskolen. I 1896 ble det bygd skolehus på Stave og barna fra Skogvoll skulle også få sin skolegang der. Skoletida var 12 uker om året i storskolen og 10 uker i småskolen. Skolen ble holdt i ”turer” på 3 uker og da måtte barna fra Skogvoll bo på Stave. Senere ble det bygd egen skole på Skogvoll. Stave var egen skolekrets helt til 1958 da en pågående sentralisering førte til at skolen ble nedlagt – elevene overført, først til Nordmela krets, men så etter bare et par år til Bleik skolekrets hvor en har vært siden. Overgangen til Bleik skolekrets kom etter sterkt påtrykk fra foreldrene på Stave som påholdt kortere vei og at Stave hadde mer/nærmere tilknytning til Bleik. Stave skole og tomt, gnr 36 bnr 46 ble overført fra tidligere Dverberg kommune til Stave gårdsforening. På medlemsmøte/årsmøte i Stave gårdsforening 5. februar 1980 ble så eiendomsretten til Stave tidligere skole og tomt overdratt til andelslaget Stave Samfunnshus A/L som hadde påtatt seg å forestå en nødvendig utbygging/restaurering av Stave tidligere skole til et tidsmessig samfunnshus for bygda.
Post I likhet med krav om bedre vegforbindelse hadde folk på Stave i lengre tid strevet med å få postgang til bygda. Og endelig – i 1905 fikk de post en gang i uka fra Nordmela. Dette ble senere utvidet til 2 ganger pr uke og så til 3 ganger pr uke og Stave hadde i sin tid eget brevhus. I dag er det landpostrute med post hver virkedag. Den første postføreren var Enok Mentsen fra Nordmela. Senere overtok Albert Berg Johansen, Stave som postfører, deretter hans sønn Karl Johansen og etter ham igjen, datteren Irene Brønseth.
Telefon Også arbeidet med å få telefonsamband til bygda medførte mye arbeid for folket på Stave. På søknad til det offentlige ble det avslag, men folket ga ikke opp. De tok skjea i egne hender – fikk med seg folk fra gården Skogvoll og stiftet Stave Private Telefonselskap – kr 10 pr aksje – kjøpte inn stolper og streng og bygde telefonlinje mellom Stave og Nordmela i 1922 med en -1- telefon i hver av bygdene Skogvoll og Stave. Først i 1956 kom Televerket inn og anla ny telefonkiosk og utbedret linja. Stave ble da som et av de første steder i Norge som fikk automatisk telefonsentral (Skjoldehamn fikk automatsentral et par måneder etter Stave), dvs. en fikk telefon med nummerskive – tenk å slippe å sveive ett(1) kort – 3 lange etc. og ingen kunne løfte av røret og lytte.
Kirka/kapellet på Stave Den katolske kirke gjorde mye for å komme ut til folket med si forkynning. Til dette formål bygde de små kirker – såkalte korshus på de stedene folk samlet seg. Nordpå ble det i fiskeværene. Til disse korshusa sendte de munker til å holde messe og samtidig se etter at de strenge reglene som kirka hadde satt opp ble etterlevd. Disse munkene hadde ingen lønn. Underhold fikk de der de gjorde tjeneste. På Andøya har vi sagn om at det var slike korshus på Stave, Bleik, Fiskenes og Risøya. Det mest kjente er korshuset (oftest kalt kirke) på Stave med både prestegård og stor gravplass.
I mellomalderen var Stave et større fiskevær med kobbeveide og eggvær. Her samlet folk seg fra ”vestersiden” og fjellgårdene, likeså fra ”innersiden”. Kapellet hadde sitt virkefelt fra Lenvik i nord til Lødingen i sør. Da reformasjonen ble innført, ble det slutt med gudstjenesten på Stave, men både kirka og prestegården ble stående. Kirka sto på en plass som het Skallen, på eiendommen til Mathias Heggelund (Gammel-Mathias). Ved ei senere utskifting kom denne til Martinus Tørrisen. I matrikkelen heter gårdsparten Korshustofta. Prestegården sto lenger nord. Kirkegården/Gravplassen (før 1848 da Skogvoll gamle kirkegård ble tatt i bruk) lå like nordafor Korshustofta (der kirka sto). Folk holdt fast ved den ”gamle” trua og skikkene med helgendyrkelse, og i løynd (i det skjulte) samlet de seg i den tomme kirka der de kunne be til helgene. For ikke å bli sett og anklaget for papisteri, måtte disse samlingene gå for seg om nettene. Folk fra ”innersida” kunne da ikke gå den vanlige vegen over myra. De tok vegen gjennom Sauradalen over fjellet og ned til Stave. Dette kunne i lengden ikke skjules og kirka ble revet, men prestegården ble stående.
Kirkegården Dagens kirkegård for Stave ble tatt i bruk 1924.
|
|
| Tilbake til startsiden | Tilbake til gammelt Rs. "Bergen's" forlis |
