Tilbake til startsiden

Tilbake til Hadsel

Noen av de gamle planteslagene i prestegårdshagen finnes der ennå, eksempelvis "Akeleiefrøstjerne".  Foto: Idar Nilssen.

Presterekka i Hadsel

 

Aktuelt fra distriktet
 

Kirkene i Hadsel       |      Bilder fra blant annet Hadsel kirke

Kirkegårdene i Andøy     Kirkegårdene i Bø      Kirkegårdene i Sortland         Kirkegårdene i Øksnes     

Andre menigheter

Adventistene

Frelsesarméen

Frikirken

Jehovas Vitner

Metodistkirken

Pinsemenigheten

 

 

Hovedkilde for innholdet er boka "Hadsel Kirke - 1824 - 1999", utgitt i 1999 av Hadsel kirkes venner. Denne boka inneholder også mange andre opplysninger rundt Hadsel kirke, og er rikt illustrert.

Se også nettstedet til Hadsel kirkelige fellesråd.

 

 

1. Sira Arne

Han er den første presten man kjenner til i Hadsel. Han deltok på tinget i Vågan i 1321. Utover det finnes ikke omtale av han.

 

2. Agmund Olavsson Kåbein

Agmund Olavson Kåbein var prest på Hadsel i 1355. Han var erkebiskopens fullmektig hos Paven. Som følge av at prestene på Hadsel var kanniker, hadde de i lange perioder vikarprester. Hadselprestene tilbrakte en del av tiden i Nidaros, og de lot derfor sitt embete styre ved vikarer. I 1381 tilgodeså Kåbein en av vikarprestene, Bård Delphin, i sitt testamente.

Kanikk kommer av sacerdos canonicus, prest som lever etter en regel og er medlem i et prestefellesskap, i utgangspunktet ved en domkirke. Den eldste kjente regel av dette slag er den som ble skrevet av kirkefaderen Augustin. (Kilde: Den Katolske Kirke.)
 

 

3. Håkon Ivarson.

Han ble utnevnt av paven som sogneprest til Hadsel med annekser i 1382. Fra 1400 til 1424 var han biskop i Stavanger.  

 

4. Guttorm Guttormson (Einarson?).

Han var en skoleklerk fra Oslo, og ble i 1400 utnevnt av paven. Han skal ha vært bare 12 år gammel da han ble sogneprest, og ble svært kort tid i Hadsel.

 

5. Verner Hermanson.

Han ble i 1401 utnevnt som sogneprest til St. Stephans kirke på Hofdasegl med annekser. Han foretok også på erkebiskopens vegne flere reiser til Rom.

 

6. Ulf Erikson.

Han var i embetet til 1478, da overtok han rektoratet ved Trondheim Katedralskole.

 

7. Jon Magnusson.

Han var prest fra 1479 til 1498.

 

8. Philip Ingemarson.

Også han kanikk, var sogneprest i Hadsel fra 1498 til 1520. I 1499 ble han også prest ved Veøy kirke i Romsdalen. Han hadde i tillegg et større sognekall i erkestiftet, så han var prest på tre steder samtidig.

 

9. Olaus Vilhelmsen.

Han var kanikk i 1530, og var den siste katolske og den første lutherske prest i Hadsel. Han nevnes siste gang i 1547.

 

10. Mikkel Glufsen.

Han var prest i Hadsel fra 1549 til 1578.

 

11. Mogens Mikkelsen.

Mogens Mikkelsen var sønn av foregående prest, Mikkel Glufsen. I 1578 ble han valgt av almuen til sogneprest, men domkapitlet gjorde innsigelse. Kallet var fremdeles et kanikkgjeld, og domkapitlet forbeholdt seg derfor kallsretten. Mogens måtte da søke kongen om hjelp. I 1581 fikk kanikkene pålegg om å unne Mogens Vesterålens gjeld. Han måtte imidlertid yte domkapitlet en passende erstatning, ettersom han ikke selv kunne gjøre tjeneste ved domkirken.

 

12. Peder Olsen

Han var rektor ved Trondhjems latinskole i mange år. Som belønning for dette ble han i 1597 erkedegn, og fikk dermed alle de inntekter som fulgte med dette embetet, deriblant løfte om det første ledige kanikkgjeld. Dette ble Hadsel gjeld. Peder Olsen døde i 1613.

 

13. Peder Lauritsen

Han var prest i Hadsel fra 1614 til 1618, men oppga embetet på grunn av engstelse og ble i stedet  sogneprest til Ly i Kristiansands stift.

 

14. Lauritz Jenssen.

Han var prest i Hadsel fra 1618 til 1625.

 

15. Mogens Pedersen Teleman (1590 - 1664).

Mogens P. Teleman var sønn av en tidligere prest i Hadsel, Peder Lauritsen. M. P. Teleman nevnes som prest i Hadsel i 1644. I 1654 ble han dømt til å betale en bot til fattige fordi han hadde latt en ustudert person reise om i prostiet og holde preken i Øksnes og Langenes kirker.

Teleman var gift tre ganger, først med Karen Talaksdatter Lind. I 1647 giftet han seg med Inger Hansdatter Blix (1625 - 1655) Hun var datter av Hans Blix til Bodin. Da Teleman giftet seg for tredje gang, var det med Maren Pedersdatter Falch, mor til Petter Dass.

 

 

 

 

16. Bredo Clausen Stabel (1632 - 1676).

Han ble ordinert til sogneprest i Hadsel i 1665. I 1667 ble han sogneprest til Bodin. Han var gift med Tidchen Nilsdatter Lindschou, som senere ble gift med  kirurgen Joachim Moltzou.

 

 

17. Jens Christensen Bloch (1625 - 1691).

Jens Christensen Bloch var først huskapellan hos Hans Blix til Bodin. I 1648 ble han residerende kapellan til Hammarø. Han ble sogneprest i Hadsel i 1667. En tid var han også prost i Lofoten og Vesterålen. Han forlot embetet i 1690. Jens Christensen Bloch var gift med Maren Hansdatter Blix (1627 - 1683). Hun var datter av Hans Blix, og søster av Inger Hansdatter Blix, se prest nr 15.

 

 

 

 

 

18. Jens Jenssen Bloch.

Jens Jenssen Bloch var sønn av foregående prest, Jens Christensen Bloch. Jens Jenssen Bloch var sogneprest i Hadsel fra 1690 til han døde i 1703. Han var gift med Bereth Mogensdatter Teleman, datter av Mogens Pedersen Teleman og Karen Talaksdatter Lind.

Det rår tvil om fødselsåret, både 1654 og 1666 antydes. Det rår også tvil om hvilket av maleriene i Hadsel kirke som viser Jens Jenssen Bloch, se bildet nedenfor.

Jens Jenssen Bloch er knyttet til et sagn som fortsatt lever i folks bevissthet. Like utenfor det sørvestre hjørnet av Rønningan kirkegård (se kart) ligger Prestkonehaugen. Sagnet forteller at det var en prest som fikk kona si anklaget for trolldom og henrettet. Fordi hun ikke kunne begraves i viet jord, ble hun lagt i denne haugen, like utenfor kirkgårdsgjerdet.

I 1694 ble tre søsken fra Varvika tiltalt for blodskam. De ble funnet skyldige og dømt til døden. Henrettelsen fant sted på Kalsnesøya 3. januar 1695, og sokneprest Jens Jenssen Bloch fulgte dem til retterstedet.

Dette maleriet antydes også å forestille Jens Jenssen Bloch.

 

 

 

 

 

 

 

19. Nils Andersen Brønlund.

Han var sønn av Anders Brønlund til Dverberg. 11701 kom han som personellkapellan til sin morbror Jens Jenssen Bloch i Hadsel. Året etter ønsket denne "for sin store svaghets skyld å avstå kaldet til Brønlund" mot å beholde inntektene for sin levetid. Morbroren døde snart, og Brønlund fikk inntektene av kallet. Etter farens død i 1715 ble han også prost i Vesterålen. Han var en formuende mann. Sammen med fogden Rosenying kjøpte han i 1716 Hadsel mensal­ og arcidiakoni præbendegods. Ved sin død, 41 år gammel, var han eier av halvparten av alt jordegodset i Vesterålen. Han var gift med Margrete Bastiansdatter With fra Tingvold. Hun var av skotsk herkomst og døde i 1729.

 

20. Willatz Bing (1668 - 1739).

Willatz Bing var sønn av rådmann Jens Bing i Trondheim. I 1696 ble han ordinert til personellkapellan i Beistaden, i 1711 ble han res. kapellan til Nærøy, og i 1719 ble han misjonær til Skjervøy. I 1722 ble han residerende pastor til Nesna, et embete han uten biskopens vitende forlot. Samme år ble han sogneprest i Hadsel mot å besørge skolehold for 42 samefamiliers barn, noe han senere vred seg unna. I 1735 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Magdalene Susanna Lund (1686 - 1764), en prestedatter fra Snåsa.

 

21. Peder Dreier.

Han var fra Trondheim, og ble i 1732 res. kapellan i Hadsel, i 1739 ble han sogneprest, og i 1753 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han tok avskjed i 1773, og døde i august 1778. Han var gift med Sara Susanna Bing, datter av den foregående presten. Hun døde i 1779.

 

22. Willatz Bing Dreier (1735 - 1811).

Han var sønn av den foregående presten. Etter å ha studert i København, var han i to år lærer for sine yngre søsken. I 1760 ble han personellkapellan i Hadsel, og i 1763 ble han misjonær for samene i Hadsel og Dverberg. Han ble residerende kapellan til Sortland anneks og Sand korshus i 1765.

I 1773 ble han sogneprest i Hadsel, og fra 1777 til 1789 var han prost i Lofoten og Vesterålen, fram til han i 1810 tok avskjed fra embetet. Han var en rik mann, og eide blant annet Hadsel prestegård. I 1810 forærte han Hadselsjøen til Hadsel skolevesen.

Han var gift tre ganger, først med Lucia Bonsach Schytte (1745 - 1767) Hun var datter av Arnoldus Schytte, sogneprest i Lødingen. W. B. Dreiers andre kone var Helene Cathrine Rist (1752 -1780). Tredje gang giftet han seg med Anna Sophie Randulf Hersleb (1750 - 1841). Hun var datter av sogneprest Jens Hersleb i Brønnøy og hans kone Elisabeth Sverdrup.

 

23. Nils Tander Hammond (1764 - 1816).

Nils Tander Hammond var født i Meldalen, hvor faren, Thomas v. Westen Hammond var prest. I 1790 ble han prest til Mefjord i Senja, i 1801 til Alten - Talvik og prost i Vest-Finnmark.  Han ble sogneprest til Hadsel i 1811. I 1794 giftet han seg med Signild Marie Brox (1767 - 1819), datter av skipper Brox i Lenvik.

 

24. Jens Jakobsen Aars (1779 - 1834).

Aars var født i Kristiania. Han var sønn av sorenskriver Jacob Aars til Aker, en dansk mann. I 1807 ble han personellkapellan i Rødøy, i 1806 ble han pastor vicarius til Enebakk i Smålenene, og i 1817 ble han sogneprest i Hadsel. I 1821 ble han forflyttet til Lier ved Drammen.  Fra 1821 til 1822 var han stortingsmann fra Nordland, samt medlem av stortingets deputasjon til Stockholm i 1823.I 1827 ble han hoffpredikant, og i 1832 ble han geistlig medlem av Vasaordenen. Han var gift med Nikoline Elisabet Nilsen (1783 - ?) Hun var datter av kjøpmann Lars Nilsen fra Kristiania.

 

 

25. Carl Georg Lange (1778 - 1850).

Carl Georg Lange var født i København som sønn av skreddermester Rasmus Lange og hans kone Maltdalene Wessing. Som student deltok han i 1801 i slaget på Københavns red, hvor han særlig utmerket seg. I 1808 ble han res. kapellan i Alstahaug og samtidig regnskapsfører for distriktets skole- og fattigvesen. I 1822 ble han sogneprest til Hadsel og Sortland, og i 1829 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han var dessuten i mange år regnskapsfører for skole- og fattigvesenet i bygda, og inntil 1840 var han dessuten bygdekommisjonens formann. Det heter også at han forbedret Hadsel prestegård mye, så det i hans tid kunne føs 40 kyr. Han var gift med Inger Syv (1795 - ?) fra København, datter av markør Lars Nilsen Syv.

 

 

 

26. Emanuel Dietrichson (1809 - 1869).

Emanuel Dietrichson var født i Kristiania, og sønn av tollkasserer Dietrichson og hans kone Anne Smith. I 1837 ble han personellkapellan i Alstahaug. Fra 1848 bestyrte han forskjellige embeter inntil han i 1851 ble sogneprest i Hadsel. I 1855 ble han prost i Lofoten og Vesterålen. Han var gift med Helene Fredrikke Gaarder (1822 - 1856), datter av prost Gaarder til Alstahaug.

 

 

 

 

 

 

27. Hans Schytter Schanche (1826 - 1894).

Hans Schytter Schanche var sogneprest i Hadsel fra 1869 til han ble forflyttet til Bodin i 1878. Han var i 1874 ordfører i Hadsel i vel to måneder.

 

 

 

 

 

 

 

 

28. Thorvald Andreas Kyhn (1843 - 1887)

Thorvald Andreas Kyhn var først sogneprest til Vardø og prost i Nord-Varanger prosti, før han i 1878 ble sogneprest til Hadsel, og i 1880 prost i Vesterålen.

 

 

 

 

 

 

 

 

29. Wilhelm Fredrik Høyer (1848 - ?).

Wilhelm Fredrik Høyer ble i 1878 sogneprest til Hadsel med Eidsfjorden, og prost i Vesterålen. I 1900 ble han utnevnt til prest ved Petri kirke i Stavanger, og i 1906 ble han forflyttet til Bergen.

 

 

 

 

 

 

 

 

30. Ole Alm (1848 - 1914).

Ole Alm var bondesønn fra Hedmarken. Han var en lang tid bestyrer av Lofoten og Vesterålen amtsskole (1881 - 1889) hvor han nedla et meget godt arbeid. I 1889 ble han sogneprest til Bø i Vesterålen, og i 1901 ble han forflyttet til Hadsel. Han tok avskjed i nåde i 1912, og døde på Lillehammer to år senere. Han var gift med Karen Gunnarsen, en kjøpmannsdatter fra Lillehammer.

 

 

 

 

 

 

31. Sigvard Jonathan Aas Nielsen (1871-1937).

Sigvard Nielsen ble født i Vik i Helgeland. Han var sønn av stortingspresident Sivert Andreas Nielsen og Jonette Cornelia, født Falch­Heide. Mens han studerte, jobbet han i telegrafetaten, og i 1895 tok han teologisk embetseksamen. I studietida ble han kjent med Marie Schive, som han senere giftet seg med. De fikk seks barn sammen.

Fra 1897 til 1904 var han kapellan og hjelpeprest i Haugesund. I 1904 ble han sogneprest i Herøy, og i 1912 ble han sogneprest i Hadsel og Eidsfjord. Her bodde og arbeidet han til han døde i 1937. Han var en høyt respektert, men også omstridt, prest. Da bautaen over ham ble avduket, omtalte Nord­lands Nytt ham som "Den største og merkeligste prest Hadsel har hatt."

Blant mer verdslige aktiviteter var prosten kjent som en dyktig botaniker. I hagen som han anla i 1913, hadde han ikke mindre enn 139 forskjellige staudearter. Han hadde blant annet akeleiefrøstjerne. De plantene av denne arten som produseres for salg i Norge i dag stammer fra Hadsel prestegård.
Nettstedet "Plantearven" sier dette: "Den mest berømte aurikeldyrkeren vi har hatt er prost Sigvard Nielsen på Hadsel prestegård. Han kjøpte frø fra utlandet og hadde flere mål med aurikler. Til sammen hadde han over 100 forskjellige sorter”.
 

Sigvard Nielsen var også opptatt av å bevare gamle kulturminner. Han ble en av de drivende krefter i arbeidet for et bygdemuseum i Hadsel. Han stod også bak farge- og interiørrestaureringen av Hadsel kirke i 1930-årene.

 

32. Einar Lothe.

Einar Lothe var først sogneprest i Øksnes, før han ble sogneprest i Hadsel fra 1937 til 1945. I 1942 ble han av Qusling - regjeringen utnevnt til domprost i Trondheim. Senere ble han «nazi­biskop» i Nidaros.

 

 

 

 

 

 

 

33. Johannes Halten

Johannes Halten var sogneprest i Hadsel fra 1946 til 1957. Han var i 1951 blant annet med på å starte Hadsel Kirkeforening.

 

 

 

 

 

 

 

 

34. Torodd Bakken (f. 1911).

Torodd Bakken ble født i Blokken i Vesterålen. I 1939 ble han ordinert som prest på Sortland, men han fikk ingen fast prestestilling, og arbeidet derfor som middelskolelærer på Sortland. Her traff han Karen Fagerhaug, som han giftet seg med. Under krigen styrte han sogneprestembetet mens sogneprest Wiig var feltprest. Fra 1943 var Bakken prest i Hadsel, men i 1946 fikk han vikariat som prest ved sjømannskirka i Rotterdam. Året etter flyttet han til North Shields i England, før han i 1953 ble prest ved sjømannskirka i Buenos Aires. I 1958 kom han til Hadsel igjen, hvor han arbeidet som sogneprest og prost helt til 1979.

 

 

 

35. Olav Holten (f. 1942).

Olav Holten ble cand. theol ved universitetet i Oslo i 1968, og tok praktikum i 1969. Fra 1969 til 1970 var han feltprest på Andøya. 11970 ble han kallskapellan på Sortland, og i 1973 ble han residerende kapellan samme sted. 11974 ble han residerende kapellan i Inderøy, hvor han samme år ble sogneprest. I 1980 kom han som sogneprest til Hadsel og prost i Vesterålen.

 

 

 

 

 

Kirkegårdene i Hadsel

Grønning

Hadsel

Haug

Hennes

Holmsnes

Kvitnes

Melbu

Moen

Myrlandsøy

Sand

Skagen gamle

Skagen nye

Stokmarknes

Tajord

Ulvøy

Veøy

Tilbake til startsiden

Tilbake til Hadsel