Tilbake til startsiden |
Noe av dagens Sortland by sett fra Nerhågen på Kringlen. Foto: Idar Nilssen.
Sortland - gnr. 15 |
Innhold | |
Godfjord i bilder | |
Bygdebokmøte i Godfjorden | Bygdebokmøte på Maurnes | Bygdeboklansering i Hognfjord |
|
Bautaer og minnesmerker Bygninger Fotogallerier, nyere Lokal aktivitet reportasjer Museer Sanger og dikt Skole/undervisning Innlegg
|
N. A. Ytreberg har i sitt verk "Nordlandske Handelssteder" fra 1941, blant annet denne omtalen av gårdsnr. 15 i Sortland: Handelsstedet Sortland Her er gammelt kirkested, jekteleie og handelssted. Selve gården var i gammel tid skyldsatt til en og en halv våg, og tilhørte Hassels prebendegods. På 1600tallet ble den forlenet til forskjellige danske herrer og til slutt solgt. Gjennom mange hender kom den senere i fogden Herman Randulfs eie, og ved auksjonen etter ham til Dishington-slekten. Allerede den eldste kjente oppsitteren på Sortland drev jektebruk. Han het Michel Baltsarsønn og nevnes så tidlig som 1610. I 1614 eide han to jekter, og i 1645 bodde åtte voksne personer i hans hus. Sortland ble da bygslet av Søren Mørch, kanskje bror av fogden Lauritz Mørch i Salten. Han drev nu bonde- og skipperbruk på stedet i 1660-årene. I 1665 var gården gått over til «velaktede Christopher Olsøn», som drev jektebruk og «annen borgerlig næring». Han var gift med Sophie Mogensdatter Tillemand (Teleman), datter av hr. Mogens Tillemand til Hassel. Hennes mor var datter av den kjente prosten Blix i Bodin. Christopher Olsøn døde i 1695, og enken satt ennå i 1701 med gården og en jekt til Bergensfart. Til hjelp hadde hun sønnen og 5 drenger. Hun levde helt til 1720, men overlot i 1703 gården og jektebruket til sønnen Christen Christophersen, som samme år ble gift med Kjersten Pedersdatter. Et tingsvitne fra disse årene viser at almuen hadde grunn til å klage over jektebruket på Sortland. Dette ble nu snart annerledes, da Christen omkom på sjøen i 1707. Sortland gård med jektebruket ble da overtatt av Anders Abrahamsen Lockert fra Ramberg i Bø, hvor hans far var skipper. Lockert flyttet til Sortland omkring 1709 og drev etter tidens målestokk et stort bruk. Han skal ha vært en myndig herre, men også voldsom og ubehersket i sin opptreden. Gården fødde på hans tid 13 kyr og to hester, foruten småfe, og jekta var på 24 cl., som ansåes «tilstrekkelig for bygdefarslauget». Lockert var en tid lensmann i Sortland. Han var første gang gift med Anne Pedersdatter Kiergaard, søster av sorenskriveren i Senjen, senere ektet han Inger Andersdatter Mibes fra Bergen. Lockert døde i 1749, og gården med skipperbruket tilfalt enken. Hun ble året etter gift med Svend Gregersen Colleng, antakelig bror av klokkeren i Sortland. Han overtok nu jektebruket og drev det i noen år, men lå da i stadig krangel med den myndige og pågående Tharald Andreas Giæver på Alsvåg, som ville tilrane seg den bygdefarsretten som fra arilds tid tilhørte Sortland. Det endte med at Svend Gregersen overlot bygdefarsretten og gården til Giæver, og selv slo seg ned som skipper på Sund i Lofoten. Giæver makeskiftet så Sortland skipperleie mot Breistrand i Øksnes med proprietær Jørgen Ernst Dishington. Denne rike godseieren var fra Nysted på Lolland. Slekten skal opprinnelig være kommet til Bergen fra Skottland. Jørgen Dishington kom omkring 1730 som fullmektig til fogden Rosenvinge i Bø i Vesterålen. Han forpaktet kongetienden her og var en tid konstituert foged. Først bodde han lengere tid på Breistrand, men flyttet etter makeskiftet i 1753 til Sortland kort før sin død i 1755. Han var i 1739 blitt gift med Riborg Hveding, fogden Rosenvinges enke. Det var ved dette ekteskapet han ble eier av det store jordegodset, som hun hadde arvet etter fogden. Dishington ble den største godseieren i Vesterålen med gårder i en rekke sogn til samlet skyld vel 89 våger. Noe av dette jordegodset kjøpte han etter hvert; det var delvis gårder som hadde tilhørt Rømer-slekten og Rosenkrantzene. Jørgen Dishington døde på Breistrand og etterlot seg et bo på nær 3 500 riksdaler. Der fantes bl. a. et jektebruk og en slagbåt til samlet verdi 127 rdl. De fleste eiendommene ble ved auksjon i 1758 solgt til Niels Rafn på Røkenes. Enken Riborg Hveding hadde overtatt Sortland etter sin mann, og 1766 overlot hun datteren Karen og sønnen Job Dishington hver sin halvdel av gården. Hittil hadde de sittet som leilendinger på Sortland, men i 1769 fikk Riborg Hveding kongelig skjøte på gården, som siden har vært i privat eie. Job Dishington overtok jektebruket og drev som bygdeskipper og bondehandler. Han var gift med Hanna Petronella Bärentz, datter av den tyskfødte gullsmed Diederich Bärentz på Bitterstad. Hennes mor var Bergithe Giæver, søster av Giæverne på Melbu og Vebbestad i Kvefjord. Da han døde i 1787, fikk enken og svogeren Ellingsen lov å innrette et skrifthus med familiegravsted i kjelleren ved Sortland kirke. Job Dishingtons søster Karen Schøller Rosenvinge ble i 1766 gift med Jonas Christensen Falch, som på morssiden tilhørte den kjente embets- og handelsmannsslekt fra Helgeland. Han fikk gjestgiverbevilling 8. mars 1777 og brukte halve Sortland, mens svogeren Job samtidig drev jektebruk på andre halvdelen. Han døde i 1781 og etterlot et bo på vel 2600 rdl. Et par år etter Falchs død ble Karen gift med Abel Ellingsen av Benkestok-slekten, bror av Andreas Ellingsen i Skrova. Han fikk 3. juni 1784 bevilling som gjestgiver, og året etter også rett til tobakkssalg. Samtidig var han jekteeier og bygdeskipper. Under krigsårene ble en av jektene hans kapret av engelskmannen, og dette var selvsagt et følelig tap, som han likevel var mann for å bære. Fra tid til annen kjøpte han flere eiendommer av krongods og kirkegods. Samtidig ble den andre halvdelen av Sortland brukt av Isach Johnsen, sønn av skipper og gjestgiver John Olsen av en gammel slekt på Misvær i Salten. Isach ble i 1798 gift med Joh Dishingtons datter Bergithe Catharina, med hvem han fikk et stort jordegods. Han fikk 6. desember 1800 gjestgiveri på sin del av gården og drev samtidig jektebruket. Han synes å ha hatt vanskeligheter i krigsårene og stod bl. a. i gjeld til Lorentz Sverdrup på Sund. Etter hans død i 1817 flyttet enken til sin gård Sandstrand, hvor slekten fortsatte å bo. Folketellingen 1801 viser at både Abel Ellingsen og Isach Johnsen satt med stort folkehus, hele is på hver familie. Handelen og jektebruket på Sortland ble fortsatt av Ellingsen-slekten. Abel Ellingsen døde i 1828, men hadde da forlengst overlatt gjestgiveriet til sønnen, mens han selv fortsatte som jekteskipper. Sønnen Jens Ellingsen fikk i 1814 skjøte på halve Sortland av sin far, og andre halvdelen kjøpte han i 1818 etter Isach Johnsen; så fra nu av ble det hele drevet som ett bruk. Han fikk gjestgiverbevilling 27. juni 1817 og drev handelen på stedet, mens faren hadde jektebruket. Jens Ellingsen var gift med sin tremenning Karen Margrethe Mechelborg, datter av Christen Mechelborg på Møkkelbostad. Han var som sin far en ansett mann i distriktet, men døde allerede før faren i 1826. Han etterlot seg enke og 4 sønner. Enken Karen ble omkring 1830 gift med sin tremenning Abel (Christensen) Ellingsen fra Hustad i Lødingen; han var samtidig søstersønn og fetter av hennes første mann. Abel Ellingsen fikk gjestgiverbevilling på Sortland 17. mars 1735 og drev også skipperbruk på stedet. Senere flyttet han til Fiskfjord, og døde der i 1881. Sortland ble da - omkring 1840 - overtatt av Jens Ellingsens eldste sønn Abel Carolius Ellingsen, som fortsatte handelen og jektebruket. Ved siden av dette var han særlig interessert i jordbruk og fikk som påskjønnelse for sin gårdsdrift Oscar II's landbruksmedalje. I hans tid ble gårdparten «Møllenbak» avstått til prestegård for Sortland. Han oppførte også sammen med sin bror Christoffer den nuværende hovedbygning på handelsstedet i 1857. Han var første gang gift med Johanne Birgitte Fæster fra Husjord i Langenes, annen gang med Elise Caroline Monrad Rosenvinge, hvis far var proprietær på Overeggen i Skogn, Trøndelag. Etter hans død i 1888 ble gården overtatt av sønnen Herman Sofus Fredrik Ellingsen, som en tid var handelsmann på Jennestad, men senere ble assistent i Norges Bank i Oslo. Han overlot i 1893 Sortland til sin fetter Georg Andreas Høegh Ellingsen, hvis far var handelsmann på Kvitnes. Georg Ellingsen drev for det første gården videre fram til et mønsterbruk med en besetning på 40 storfe og 6 hester i 1923. Der var også i en årrekke kvegrøkterskole og svineavlsstasjon. Størst betydning har han likevel hatt som forretningsmann. I hans tid er Sortland vokst fram til et av de ledende større steder i Vesterålen. Der ble bygd dampskipskai i 1895, og den ble senere utvidet. I 1916 gav Ellingsen full handelsfrihet på stedet, som i 1920 hadde en befolkning på 560 personer og har fått de institusjoner og organer som hører til et bymessig strøk. Georg Ellingsen har selv hatt en rekke kommunale verv og ellers deltatt i utviklingen av Vesterålens forretningsliv, jordbruk, dampskipsfart, bankvesen etc. I 1918 utskiltes firmaet A/S Georg A. Ellingsen & Co., og etter hans død i 1921 er Sortland gård med dampskipsekspedisjon og engroshandel overtatt av sønnen A. C. Ellingsen.
Sortland kommune består av følgende gårder (etter gårdsnr): Strand (1), Osvoll (2), Kjerringnes (3), Sigerfjord (4), Ridderset (5), Spjutvika (6), Brokløysa (7), Blokken (8), Rødsand (9), Lille Rise (10), Store Rise (11), Holand (12), Bø (13), Steiro (14), Sortland (15), Ånstad (16), Bygd (17), Sandstrand (18), Jennestad (19), Breivika (20), Vik (21), Gåsbøl (22), Nevernes (23), Bogen (24), Bremnes (25), Roksøya (26), Stamnes (27), Reinsnes (28), Liland (29), Hognfjord (30), Kvalsaukan (31), Kringelen (32), Holm (33), Hellfjorden (34), Melfjorden (35), Solum (36), Grytting (37), Valsnes (38), Frøskeland (39), Holmstad (40), Valfjorden (41), Oshaugen (42), Sildpollen (43), Straumfjordvika (44), Straumfjorden (45), Kinn (61), Finnsæter (62), Myrland (63), Reinstad (64), Godfjordbotn (65), Bjørnrå (66), Gunnesdal (67), Medhus (68) og Røkenes (69). |