Tilbake til Andøy

Busstur til Hadsel 28. mai 2011

Tilbake til oversikten

Tilbake til Hadsel

Klikk på bildene for forstørret utgave.  Klikk deretter på nytt for full forstørrelse.

Hadsel og Hadseløya har en rekke historiske severdigheter som ble besøkt, blant annet den nedlagte kirkegården på Tajorda, Hadsel kirke med Prestegården og kirkegårdene rundt, Kulturminneparken med offersteinen og ”Stjernerøysa”, Norsk Fiskeindustrimuseum på Melbu og Hovedgården/Museum Nord på Melbu. På nordsiden av Hadseløya finner man restene etter den relativt store tyske militæraktiviteten på Flatset.

På tilbaketuren gikk turen opp gjennom Eidsfjorden. På denne strekningen kan eksempelvis nevnes ”Malarsteinen” på Fleines og Grønning kirke. Hele Eidsfjorden tilhørte tidligere Hadsel kommune. Strekningen fra og med Ytre Straumfjord og sørover ligger fortsatt i Hadsel. Underveis hadde man utsikt til de fraflytta gårdene på vestsiden av Eidsfjorden. Mye av dette er historisk sett knyttet direkte opp mot også Andøy sin lokalhistorie.

Pengeinnkreving.

Nestlederen i Andøy Historielag, Terje Vollan fra Åse, i gang med økonomisk oppgjør.

Det var en av "Kårebussene" fra Bø, med Steinar Ernestussen som sjåfør, som brakte deltagerne rundt.

Første stopp - kaffepause på Kinnarps på Børøya

Fra venstre: Helt bakerst Odd Pettersen, Eva Vollan, Edmund Lyngra, Karl Henriksen og Hulda Markussen. Foran: Elsa Johansen, Jorunn Nilsen, Finn Hansen, Haldis Lauritzen og Liv Hansen.

Ved Kinnarps

Fra venstre: Odd Pettersen, Edmund Lyngra, Eva Vollan, Hulda Markussen og Finn Hansen.

Et par pensjonister fra Andøya

Odd Pettersen fra Fiskenes og Edmund Lyngra fra Åse.

Guide på turen rundt Hadseløya

Inge Eberg Johansen sluttet seg til følge ved ankomsten til Børøya. Her er han (i midten) sammen med Kjell Johansen og Terje Vollan. Inge Johansen er opprinnelig fra Nøss på Andøya, og nå bosatt på Teigan på Hadseløya.

I kø på Kinnarps

Fra venstre: Liv Hansen, Finn Hansen, Odd Pettersen, Hulda Markussen, Karl Henriksen, Edmund Lyngra, Kjell Johansen, Eva Jørgensen, Inger Nilssen og Ole Konrad Pettersen.

Ved kakedisken

Fra venstre: Finn Hansen, Odd Pettersen, Hulda Markussen, Karl Henriksen og Edmund Lyngra.

I bakre rekke

Eva Jørgensen, Ole Konrad Pettersen og Inger Nilssen.

Ekspedering

Fra venstre: Elsa Johansen, Kjell Johansen, Haldis Lauritzen, Steinar Ernestussen og Ole Konrad Pettersen.

Etter kaffepausen dro følget nedenfor restaurantbygningen for å se på en gammel vikinggrav.

Fra venstre: Kjell Johansen, Odd Pettersen, Inge Johansen, Ole Konrad Pettersen, Karl Henriksen, Elsa Johansen, Kari Valtila, Liv Hansen, Jorunn Nilsen, Haldis Lauritzen og Eva Vollan.

Slik ser en gravhaug fra jernalderen ut "inni"

Her er overmassen fjernet, og man ser et "gravkammer" oppmurt av naturstein.

Fra venstre: Ole Konrad Pettersen, Terje Vollan, Åse Marie Pedersen, Inger Nilssen, Inge Johansen, Edmund Lyngra, Eva Vollan, Karl Henriksen, Kari Valtila, Toralf Bertelsen (med ryggen til), Kjell Johansen og Odd Pettersen. Personene helt til venstre står omtrent der den ytre kanten av gravhaugen var.

Ved vikinggrava

Fra venstre: Finn Hansen, Ole Konrad Pettersen, Terje Vollan og Åse Marie Pedersen.

Ved Kinnarps på Børøya finner man også den landsatte tidligere hvalfangstskuta "Iceqeen"

I dag tjener den som restaurant.

Tajord kirkegård

Neste stopp var den nedlagte kirkegården på Tajord, på nedsiden av hovedveien rundt et par hundre meter øst for oppkjøringen til Hadsel kirke. Denne kirkegården ble tatt i bruk i 1918 og gikk ut av bruk for rundt 40 år siden.

Kirkegården er nedlagt og ikke gjenstand for vedlikehold, noe som gjør det vanskelig å komme fram der sommerstid på grunn av grasvegetasjonen, men tidlig på året er ikke vegetasjonen særlig problem. Nærmere 400 er gravlagt der. Noen graver holdes fortsatt i hevd.

Nede på Tajorda

Området er særdeles frodig. Sitkagran som ble plantet rett etter krigen har nådd anselige dimensjoner. På dette bildet skimter man en gravstøtte som er "omfavnet" av røttene på en slik gran. Også bunnvegetasjonen var kommet i gang 28. mai.

Gravstøtter

Området har unektelig et eget særpreg.

Gran på grava

Noen har plantet en gran på denne grava. Nå har den overtatt plassen til gravstøtta.

Tysk minnelund

Nederst på kirkegården ligger en minnelund over de 11 tyske soldatene som omkom ved en eksplosjon på Flatset rett etter at krigen var slutt (25. mai 1945).  Levningene ble lagt i denne fellesgrava på Tajorda. De ble senere flyttet, trolig til Botn krigskirkegård i Salten.

Minnebauta

Minnebautaen på Tajorda var opprinnelig forsynt med "Jernkorset", men noen har fjernet den loddrette delen. Jernkorset (Eisernes Kreuz) er en tysk militær utmerkelse. Den ble innstiftet under Napoleonskrigene av kong Fredrik Vilhelm III i Preussen og første gang utdelt 10. mars 1813 i Breslau. Jernkorset var opprinnelig en preussisk utmerkelse, men ble videreført som en tysk militær utmerkelse etter Tysklands samling. Utmerkelsen utdeles bare i krig, dvs. at det finnes Jernkors fra 1813 (Napoleonskrigene), 1870 (Den fransk-preussiske krig), 1914 (Første verdenskrig) og 1939 (Andre verdenskrig). Det blir formelt innstiftet på nytt ved hver krig, slik at ett av disse fire årstallene er innskrevet på korset, i dette tilfellet 1939.

Navn på omkomne

Bautaen er også forsynt med to navneplater. Dette er den øverste.

Nedre navneplate

Bjørnen på Innlandet
En annen ”severdighet” på Tajord kirkegård er gravstedet til Stener August Fangen.
Han kom fra Kragerø-traktene, og endte opp på Tajord kirkegård i Hadsel. Han var far til forfatteren Ronald Fangen.
Stener Fangen var en storvokst kar som gikk under navnet ”Bjørnen på Innlandet”.
Ingeniør Stener August Fangen (1858 - 1933) og Alice Maud Lister (f. 1864), hadde seks barn, Alice (1884–86), Christian (f. 1886), Stener (1888–1912), Wilhelm (f. 1890), Ronald August (f. 1895) og Knut (f. 1898).
Familienavnet stammet fra hans oldefar, regimentskirurg Anton Wilhelm von Fangen (1739–1804), som var født i Oldenburg men virket i Kristiansand. Bestefaren Anton Wilhelm Fangen (1799–1872) var prest i Vestre Aker og faren Niclaus Stener Fangen (1830–89) var overtollbetjent i Bergen.
Stener August Fangen var utdannet ved Trondhjems tekniske skole, og startet opp Skåtøy bruk på Tåtøy ved Kragerø, senere kalt Fangensaga. Kona var av en engelsk slekt. Ekteskapet mellom dem ble oppløst i 1900, da sønnen Ronald var fem år gammel. Etter skilsmissen arbeidet Stener Fangen ved anlegget av Bergensbanen og ved gruvedrift i Nord-Norge, mens hans fraskilte kone startet høyfjellsstue på Finse (ved Bergensbanen).
Stener Fangen flyttet til Kaljord på Hadsel innland tidlig på 1900-tallet, og virket som bergverksingeniør i malmgruvene der. Han ble fastboende på Innlandet livet ut.
Tre av sønnene reiste utenlands: Christian Fangen bosatte seg som ingeniør i Argentina i Sør-Amerika, Wilhelm Fangen dro til Australia, og Knut Fangen til Dakota i USA.
Bare sønnen Ronald, forfatteren, ble igjen i Norge. Han omkom i flyulykken på Snarøya i 1946, etter å ha forfattet minst 12 romaner, en rekke skuespill og essays. Under krigen var han flere ganger fengslet av tyskerne, men takket være inngripen fra den nazivennlige forfatteren Knut Hamsun, slapp han omsider ut igjen. Det må være han som har reist gravsteinen på grava til faren.
Potetsorten "Fangen", som er velkjent i distriktet, ble innført av Stener Fangen. Det blir sagt at han hentet den fra Sør-Amerika, der sønnen Christian bodde. "Fangenpoteten" skal ha blitt dyrket første gang i Norge på Hadsel innland. Stener August Fangen er omtalt i leksikon.
 

Ved grava til Stener August Fangen

Fra venstre: Kjell Johansen, Terje Vollan, Eva Vollan og Karl Henriksen. En lite prangende gravminne med inskripsjonen: "Min nåde er deg nok". Det er vel lite tvil om at det er sønnen Ronald, forfatteren med et kristent grunnsyn, som har forfattet inskripsjonen.

"Grubeingeniør Stener August Fangen"

Slik så han ut, "bjørnen" fra Innlandet.

Bildet er hentet fra Hadsel Historielag sin årbok "Hofdasegl" (nr 29 - 1984).

Et hav av blomster

Fjorten dager etter besøket så det slik ut på Tajorda.

Les mer om kirkegården

Hadsel kirke, prestegården (prostegården) og Hadsel kulturpark

Neste stopp var Hadsel kirke med kirkegårdene, prestegården og "Stjernemonumentet".

Kirken ble bygget i 1824, men det vakre og detaljrike interiøret er av mye eldre dato, og er blitt flyttet hit fra andre kirker. Kirkestedet er mye eldre. Man vet at det stod en kirke her i 1382, men det er mulig det har eksistert kirker her før den tid. Dagens kirke er den fjerde det er kunnskap om og som har vært lokalisert på omtrent samme sted. Kirken er soknekirke for alle på Hadseløya unntatt Melbu, som har egen kirke.

Det meste av informasjonen om interiøret i kirken er hentet fra jubileumsboka fra 1999, utgitt av Hadsel kirkes venner.

Hadsel kirke

Noen av turdeltakerne på tur opp til kirken.

Omviser

Ved Hadselkirken ble vi møtt av kirkevergen i Hadsel, Gunnar Sandvin (med skjegg). Han orienterte om kirken og interiøret sammen med Inge Johansen. Fra venstre på bildet: Ole Konrad Pettersen, Edmund Lyngra, Gunnar Sandvin, Finn Hansen og Inge Johansen. Gunnar Sandvin har tidligere vært lærer på Nordmela og på Dverberg på Andøya.

Interiøret i Hadsel kirke er praktfullt

Kirken sett fra prekestolen

Bygningen har en oval form.

Interiør

Prekestolen er høyt hevet og er plassert i høyde med galleriet som løper rundt hele kirken

Timeglass

På prekestolen står et timeglass fra 1740. Det leder tanken hen på Christian V's lov om at "presten skal ikke tøve mer enn en time på stolen, den gemene mann til kjedsommelighet og desto mindre til oppbyggelse".

Fra galleriet mot prekestolen

Orgelet

Det første orgelet fra 1846 ble skiftet ut i 1908. I 1997 ble det installert nytt orgel av Ålems Orgelverkstad i Sverige. Maling og dekor er utført av Heinz Kusch, som også har laget dekorasjoner i Kiilgården på Andenes.

Gunnar Sandvin gav en fyldig orientering om kirken og historikken

Også Inge Johansen bidro med historikk rundt kirken

Alterringen

Den lille lysekronen som henger rett over døpefonten er den eldste gjenstanden i kirken, den er antatt å stamme fra 1400-tallet, men kan òg være enda eldre. Det antydes også 1100- og 1200-tallet.

Den gamle lysekronen

Korstolen

Denne er laget rundt 1600 av Morten Thuesen. Han var kapellan i Øksnes og laget også prekestolen og døpefonten i Langenes kirke.

Se egen omtale derfra

Altertavla

Altertavla

Den ble laget i Utrecht rundt 1520, og tilhører den såkalte "Lekagruppen". Fem altertavler ble laget av den samme kunstneren, og de andre befinner seg i kirkene på Røst, Grip, Leka og Ørsta.

I midten står jomfru Maria med Jesusbarnet på armen. Til venstre står Stefanus, den første kristne martyr. Han kan kjennes igjen ved at han holder en bok som det ligger tre steiner eller brød oppå. Det er mulig at det tidligere stod i ei kirke viet til St. Stefanus på Hadsel og at altertavlen dermed er bestilt spesielt til denne kirka. Til høyre for Maria står St. Katarina, også en kristen martyr. Hun ble pisket og lagt på stegl og hjul, men hjulet ble ødelagt og tilslutt ble hun halshogd. Hennes attributter er hjulet og et brukket sverd som hun er avbildet med her.
Et sagn forteller at det var en spansk/nederlandsk prinsesse som ga altertavlen i gave, som en takk til Gud etter at hun overlevde en stormfull sjøreise mellom Nederland og Danmark.
 

Krusifiks

Krusifikset på alteret er trolig fra middelalderen.

Kirkeskipet

Dette er et linjeskip med alle kanonene ute, og det bærer dansk orlogsflagg. Skipet er trolig fra 1747.

Informasjon om restaureringsarbeidene i 1935 i regi av prost Sigvard Nielsen

Tilhørere i kirken

Tilhørere i kirken

Les mer om kirkene i Hadsel

Kirkegårdene

Kirkegården dekker et stort areal på nedsiden av Lekangveien i området ved kirken. Den eldste delen ligger mellom kirken og prestegården, og er innhegnet med gråsteinsmur. Den nest eldste delen ligger i fortsettelse fra denne i sørvestlig retning. Deretter følger den nyere og nyeste delen i vestlig retning. Lengst bort ligger Rønningen kirkegård, inntil Prestkonehaugen. I lengderetning måler kirkegården(e) samlet vel 400 meter.
DIS-Norge har registrert 1569 personer gravlagt der.
De har registrert barnet Carl Stenersen fra Husby som første gravlagte (i 1847). Det finnes imidlertid en eldre jernplate med ett år gamle Karen Pernille Eide, som døde allerede i 1843. Kirkegården har trolig vært i bruk også lang tid før det. Og en periode på 1900-tallet foregikk begravelsene på Tajorda.
 

Denne delen av den gamle kirkegården har graver fra 1847

Den samme delen sett i retning nordøstover

Den gamle kirkegården er omgitt av et steingjerde

Anton Ursin, opprinnelig Haugnesværing, er gravlagt på den nyere delen

Aller lengst nordvest finner vi grava til distriktslege Jacob Georg Thode (1846 - 1933)

Han var distriktslege i Hadsel i tiden 1876 - 1918. Det var han som i 1879 skrev: «Medens Mændene paa Fisketurene under Samkvem med Folk fra alle Landets Kanter have Anledning til at udvide sin
Synkreds, falder dette kun i de mere velstaaende Fruentimmers Lod».
Han var også en av de som samarbeidet med Richard With om etableringen av Vesteraalske Dampskibsselskab. Han var også sentral i planleggingen av amtssykehuset på Stokmarknes.

Les mer om Hadsel kirkegård

Bauta over prost Sigvart Nielsen

Han var født i Vik i Helgeland som sønn av stortingspresident Sivert Nielsen. Sigvart Nielsen virket som sogneprest i Hadsel og Eidsfjord i tiden 1912 - 1937.

Blant mer verdslige aktiviteter var prosten kjent som en dyktig botaniker. I hagen som han anla i 1913, hadde han ikke mindre enn 139 forskjellige staudearter. Han hadde blant annet akeleiefrøstjerne. De plantene av denne arten som produseres for salg i Norge i dag stammer fra Hadsel prestegård.
Nettstedet "Plantearven" sier dette: "Den mest berømte aurikeldyrkeren vi har hatt er prost Sigvard Nielsen på Hadsel prestegård. Han kjøpte frø fra utlandet og hadde flere mål med aurikler. Til sammen hadde han over 100 forskjellige sorter”. En rosa variant av Venusvogn, Aconitum napellus 'Carneum', ble dyrket i prestegårdshagen ved prestegården i Hadsel, men er nå borte derfra. (Planten er giftig).
Prestegården ligger nedenfor kirken og klokkergården helt nede mot sjøen.
 

Prestegården i Hadsel, der blant andre prost Sigvart Nielsen residerte

Akeleiefrøstjerne

Den tidligere så berømte prestegårdshagen er i dag i sørgelig forfatning - totalt overgrodd av geitrams og annet ugras. Men blant ugraset er det fortsatt mulig å finne rester av plantene til Sigvard Nielsen, blant annet akeleiefrøstjerne i flere fargevarianter.

Klokkergården ligger helt nede ved sjøen, nedenfor kirken og prestegården

Kulturminneparken

Stjernemonumentet

Det trearmede stjernemonumentet nedenfor hovedvegen pirrer fantasien til noen hver. Her fra ytterenden av en av armene inn mot bautasteinen i sentrum. Eller var det kanskje en offerstein som er plassert i sentrum?

Melbu

Norsk Fiskeindustrimuseum

Norsk Fiskeindustrimuseum er lokalisert til den gamle sildoljefabrikken ”Neptun”, som ble etablert av Christian Frederiksen rundt 1910 og kom i drift i oktober samme år. Anlegget ble gjenreist i 1912 etter en brann.
Det landsdekkende fiskeindustrimuseet ble stiftet våren 1991 som en offentlig stiftelse, og har fått navnet Norsk Fiskeindustrimuseum.
Konsert-tanken er en av Norsk Fiskeindustrimuseums mest profilerte attraksjoner.
I utgangspunktet var dette en råstofftank som rommet tett på 6500 m3 råstoff. Etter en ide av skuespilleren og Melbu-gutten Lars Andreas Larsen ble tanken åpnet og klargjort til konsertbruk i 1994.
Norsk Fiskeindustrimuseum skal, som det går fram av navnet, være landsdekkende. Forhistorien til museumsetableringen strekker seg tilbake til 1984 da Norsk Kulturråd oppnevnte et utvalg for teknisk og industrielt kulturvern.
Sildoljefabrikken gir, med sine tanker og fabrikkbygninger etter en autentisk fiskeindustribedrift, en naturlig ytre ramme.
 

Norsk Fiskeindustrimuseum

Det er anselige dimensjoner over en gammel sildoljefabrikk

I en gammel sildoljetank er det mulig å arrangere konserter

Oljetanker

Her er noen av turdeltakerne på vei ut av bussen. Fra venstre: Åse Marie Pedersen, Eva Jørgensen, Terje Vollan og Inge Johansen. Haldis Lauritzen står i bussdøra.

Lokale uttrykk

Denne er det vanskelig å komme utenom..

Hovedgården – Vesterålsmuseet

Hovedgården på Melbu er uløselig knyttet til datidens store ”grynder”, Christian Frederiksen.
Han ble født på Melbu i 1865 som den nest eldste av en søskenflokk på åtte.
Hans far, Andreas Frederiksen, var født på Røros, men var i unge år kommet nordover, først til Hammerfest, hvor noen av hans sambygdinger drev forretning, siden til Melbu. Farsslekten hadde holdt til på Røros siden kobbergruven ble opprettet. Stamfaren, Hans Aasen, var fra Jemtland og var han som oppdaget kobberforekomsten på Røros.
Andreas Frederiksen kom til Melbu i begynnelsen av 1850-årene som handelsfullmektig til enkefru Sara Coldevin. Hun var datter av prost Gunnar Berg, Ibestad, søster til handelsmann Gunnar Berg, Svolvær, og hennes mor, Anna Colban, var søster til prost Erich Colban i Vågan (han som laget beskrivelsen av "Lofodens og Vesteraalens fogderie i Nordlands Amt"). Hun var gift med Erich Coldevin, av godseierslekten Coldevin fra Dønnes på Helgeland. Han hadde kjøpt handelsstedet og gjestgiveriet Melbo i 1830-årene av Rasmus Schelderup. Like etter overtagelsen rev han ned de gamle husene og førte opp den stilige, vakre hovedbygningen som fra den tid ga stedet dets markante preg.
Erich Coldevins datter Gunhilda ble i begynnelsen av 1860-årene gift med morens handelsfullmektig, Andreas Frederiksen, og ble Christian Frederiksens mor.

Byste av Christian Frederiksen ved allèen

Les mer om Christian Frederiksen

Sønnen Christian, som hadde nær omgang med folk som Richard With, Carl J. Hambro og Johan Ludv. Mowinckel, utviklet Melbu og fikk startet en rekke industriforetak:
I 1891 fikk han på Melbu opprettet et av de første meierier i Nord-Norge.
Et annet foretak var Nordlands Aktieuldspinderi, som han fikk opprettet i 1892 med to datterfabrikker, en i Gausvik på Hinnøya og en på Bertnes i Salten. Disse ble rundt 1900 slått sammen til Nordlands Forenede Uldvarefabriker, med hovedkontor på Melbu.
Ut gjennom 90-årene og frem til første verdenskrig fikk så Christian Frederiksen reist det ene industriforetagendet etter det andre på Melbu: Såpefabrikken Nordkap i 1893, smør/margarinfabrikken Nora i 1895, oljeklærfabrikken Fram i 1897, Melbo elektrisitetsverk i 1909, Melbo Slip og Mekaniske Verksted i 1914, Melbo Dampbakeri og Melbo Trykkeri under første verdenskrig.
Han anskaffet også en flåte av store fiskedampbåter til Melbu rundt forrige århundreskifte. Disse var på rundt 100 fot og het ”Fiskeren”, ”Teisten”, ”Havhesten”, ”Havskaaren” og ”Blaakvalen”. Sildoljefabrikken ”Neptun” ble startet i oktober 1910.
Avisen ”Nordlands Nyt” ble utgitt på Melbu i tiden 1918 - 1940.
 

Ankomst til Hovedgården

Fra venstre: Kjell Johansen, Toralf Bertelsen, Eva Jørgensen, Terje Vollan og Inge Johansen.

Utsikt fra Hovedgården

Hagen rett nedenfor huset og noe av bebyggelsen på Melbu. Fjellet Strøna på Austvågøya i bakgrunnen.

Bårdstua

Uthuset/verkstedet

Litt av interiøret i Hovedgården

Fra kjøkkenet

Trappegang

Sjeselong

Edmund Lyngra demonstrer bruken av sjeselongen.

Møblement

Fra butikken i Vesterålsmuseet

Fra butikken i Vesterålsmuseet

Man solgte selvsagt sirup i løs vekt.

Fra butikken i Vesterålsmuseet

Parafin og annet drivstoff ble pumpet opp for hånd.

Fra butikken i Vesterålsmuseet

Margarin fra fabrikken "Nora" på Melbu.

Skolestua

Skolestua

Metriske mål.

Skolestua

Oversikt over gamle etableringer på Melbu

Det var mange etableringer på stedet rundt forrige århundreskifte.

Allèen på Melbu

Det er som kjent trærne langs veien eller gata som gjør det til en allè.

Musikkpaviljongen

Bautaen over omkomne på havet

I dette huset vokste skuespilleren Lars Andreas Larsen opp

Og i dette huset drev gamle Lars Larsen (far til skuespilleren) sitt utsalg av øl og brus

Uværshula vest for Taen

Etter å ha passert Haug, Ongstad, Ånnstad og Utbjør ble det en liten titt på ”uværshula” som Inge Johansen laget for noen år siden litt nordvest for Taen.

Den glir unektelig fint inn i omgivelsene

Her er det Inger Nilssen og Finn Hansen som signerer gjesteboka

Finnsæter

Et gammelt fiskevær

På vestsiden av Hadseløya ligger stedet Finnsæter. Her stoppet vi litt mens Inge Johansen fortalte om det betydelige fiskeværet Finnsæter en gang var.

Flatset

Tyskerne bygde et stort festningsanlegg på stedet, "Festning Flatset" under kommando av major Dengler, og hele området er gjennomhullet av bunkere, kanonstillinger og skyttergraver. Området var kraftig minelagt. Ved krigens slutt ble mengder med miner samlet sammen. Dette førte til en kraftig eksplosjon 25. mai 1945 hvor 11 tyske soldater mistet livet. Egen minnestøtte med det tyske krigskorset er ført opp på fellesgrav på den gamle nedlagte Tajorda kirkegård.
 

Middag på Kinnarps

På tilbaketuren ble det en ny stopp på Børøya med middag på Kinnarps.

Middag

Fra venstre: Ole Konrad Pettersen, Odd Pettersen, Kjell Johansen, Inge Johansen, Inger Nilssen, Åse Marie Pedersen og Eva Jørgensen.

Middag

Fra venstre: Toralf Bertelsen, Finn Hansen, Steinar Ernestussen, Edmund Lyngra, Karl Henriksen og Hulda Markussen.

Middag

Fra venstre: Viktoria Lidahl, Liv Hansen, Elsa Johansen, Kari Waltila, Terje Vollan, Eva Vollan, Jorunn Nilsen og Elsa Lauritzen.

Eidsfjorden

Heimturen gikk opp gjennom Eidsfjorden og gjennom Holmstaddalen til Sortland. Hele Eidsfjorden tilhørte tidligere Hadsel. I dag har Sortland overtatt, unntatt østsiden nordover til og med Ytre Straumfjord. Vi kjørte først gjennom Bitterstad, Sandnes der det gamle ferjeleiet var, og Holmsnes til Vik.

Vik

Vik var tidligere et viktig handelssted, lenge før det ble bosetting av betydning på Stokmarknes.
Lederen i Hadsel Historielag, Sigmund Andreassen fra Vik, stakk innom bussen og ga en orientering om historien til handelsstedet. "A/S Langøens Fiskeriselskap " var lokalisert til Vik i Hadsel. Den 69 fot store Mk. "Laurel", som tilhørte Langøens Fiskeriselskap, ble solgt til Skjolde på Andøya. Den skiftet da navn og seilte videre under navnet "Vikholmen".
 

Fra det gamle handelsstedet

Resten av brygga til venstre, deretter butikken og hovedgården til Madsen-familien.

Orientering om historia til Vik

Sigmund Andreassen, som er leder i Hadsel Historielag, møtte opp i bussen og fortalte om det gamle handelsstedet.

Fleines

Malarsteinen på Fleines
Dette var et ”påfunn” fra 1923 der bilder fra dagliglivet og ikke minst storsildtiden i Eidsfjorden ble gjengitt som maleri på en stor stein. Maleriene ble retusjert i 1986 – riktignok med litt avvik fra originalen som Konrad Johnsen fra Fleines malte. Det hele var ment som en påskjønnelse av Redningsselskapets aktivitet.
 

Malarsteinen på Fleines

Se flere bilder

Grønning kirke
Ytre Eidsfjord kirke ligger på Grønning, med den gamle nedlagte kirkegården rett på nordsiden. Den gamle kirkeklokken fra 1881 henger i klokketårnet der.

Grønning gamle kirkegård

Den gamle klokken fra 1881 henger i klokketårnet på kirkegården.

Les mer om kirkegården

Kirken ble bygget i 1968, delvis som ombygging av en tidligere skole, og kirken ble påbygd/restaurert i 2001-2003. Den er ei langkirke i tre med ca 100 plasser. En sideliggende menighetssal tjener også som utvidelse av kirkerommet, og da blir kapasiteten inntil 200 plasser. En tidligere kirke på stedet ble bygd i 1882, men brant ned til grunnen i 1937.

Etter Grønning gikk turen rundt Slåttnesbogen og ut til Slåttnes, der Seljeseth mekaniske verksted ligger.

Slåttnesbogen

Videre nordover kom vi til henholdsvis Ytre- og Indre Straumfjord – med dagens kommunegrense midt mellom. I Indre Straumfjord bor Nrk-veteranen Adrian Skogmo.
På sørsiden av Valfjorden ligger Sildpollen, et svært profilert sted i storsildtiden.

Fra indre Straumfjord

Inne i Straumfjordmarka, ved Gårdsvatnet, foregikk det gruveaktivitet med uttak av jernmalm og grafitt.

Etter å ha kjørt rundt Valfjorden kom vi til Kjerringvika, før vi tok av på Holmstad og fortsetter opp Holmstaddalen til Sortland.
 

Vestsiden av Eidsfjorden
Langs hele strekningen fra litt sør for Grønning hadde vi utsikt til de veiløse og nå fraflyttede gårdene på vestsiden av Eidsfjorden.

Lengst sør ser vi Hellfjorden, der Erland Pedersen drev med båtbygging. Denne aktiviteten gikk videre i slekta, og etter et par generasjoner i Bø, kom oldebarna til Erland, Martin og Erling Erlandsen, til Dragnes i Andøy, der de fortsatte slektstradisjonen med båtbygging. (Helene og Martin Erlandsen var pleieforeldrene til dagens Roald Erlandsen på Dragnes).

Deretter følger Melfjorden der det tidligere var stor bosetting både inne i fjorden og ytterst. Man antar at det har vært bosetting der helt fra steinalderen, i likhet med mange andre steder i Vesterålen. Og her finner man det ”storslåtte” steingjerdet fra sjøen og opp til brattfjellet i nesten en kilometer lengde, en fangstinnretning i særdeles god stand fra svært gammel tid.

Etter Melfjorden ser vi videre nordover Olderfjorden med Solum på sørsiden og Sølferstranda og Daljorda på nordsiden.
Solum var et særdeles aktivt og viktig sted i storsildtiden, og det var der den originale jekta ”Brødrene” hørte til.
Den gamle herredsskogmesteren for Lofoten og Vesterålen, Arne Angell, var født og oppvokst på Sølferstranda. Han etterlot seg et eget arboret der med en rekke forskjellige treslag. Pluss en masse granskog rundt om i distriktet.

På nordsiden av Olderfjorden følger gårdene Grytting og Valsnes, sistnevnte med stedet Håkkabogen i sør og fjellet ”Ræka” i vest. Fjellet har også det samiske navnet ”Goivo”.