Tilbake til startsiden

Tilbake til Hadsel

Tilbake til kirken

Aktuelt fra distriktet

Mot Gjæva.  Foto: Idar Nilssen.

 

Tajord kirkegård i Hadsel

 

 

Kirkegårdene i Hadsel

Grønning

Hadsel

Haug

Hennes

Holmsnes

Kvitnes

Melbu

Moen

Myrlandsøy

Sand

Skagen gamle

Skagen nye

Stokmarknes

Tajord

Ulvøy

Veøy

 

 

Kirkegården ligger 260 meter nord for det nordste krysset til Hadsel kirke og Lekang i Hadsel. Den ligger 100 meter fra hovedveien, på nedsiden av veien. En kjørbar grusvei/jordbruksvei fører ned til kirkegården, der det er snuplass/parkeringsplass. Kartreferanse inngang: 33 W 499789 7603574.

Ifølge DIS-Norge var de første begravelsene i 1918 (Ida Marie Rasmussen fra Breivika og Aron Hansen fra Haug). Minst 387 personer er gravlagt der. Oversikten over gravlagte finnes hos DIS-Norge.     

(Hvis du har problemer med å treffe denne kirkegården hos DIS-Norge, gå tilbake hit og klikk lenken på nytt.)

Kirkegården er nedlagt og ikke gjenstand for vedlikehold, noe som gjør det vanskelig å komme fram der sommerstid på grunn av grasvegetasjonen. Noen graver holdes fortsatt i hevd av slekt eller pårørende.

 

 

Inngangspartiet til Tajord kirkegård.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Oversikt fra inngangspartiet.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Øvre del av kirkegården sett fra nordlig retning.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Øvre del av kirkegården sett fra sørlig retning.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Det er mange gravminner, omkranset av store grantrær.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Gravminner.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Fra midtpartiet.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Gravplassen virker særdeles frodig. Allerede i midten av juni begynner grasvegetasjonen å dominere.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Det finnes mange gravminner spredt over hele området.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Gravminner tilbake til 1920-tallet.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Fra den sørvestlige delen.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Mange familier har egne familiegravplasser. De fleste er i forfall, men noen blir fortsatt stelt og vedlikeholdt. Årsaken til forfallet blir ofte forklart med at tilgjengeligheten sommerstid er vanskelig på grunn av den frodige bunnvegetasjonen.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Familiegravplass. Her er stakittet fornyet og gravene vedlikeholdt.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Familiegravplass. Også denne blir vedlikeholdt.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Familiegravplass.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Ragna Emilie Olsen ble gravlagt i 1952. Hun var hotellvertinne på Melbu.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Mannen til Ragna, Johan Kornelius Olsen fra Melbu, døde i 1926.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Hans Martinussen fra Breivika ble gravlagt i 1921.

Noen plantet en liten gran på grava. Grana har nå vokst seg stor og har overtatt gravstedet.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Gravminner tilbake til 1922.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Hanna Pedersen fra Klakk døde i 1935.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

Karen og Nikolai Rusten ble gravlagt i 1944 og 1938.

En granplante ved grava har nå "omfavnet" gravminnet med røttene.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Et anonymt inngrodd gravminne.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

Jordmor Hanna Margrete Petersen ble gravlagt i 1939.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

Johanne og Martin Asbjørnsen fra Bergvika ble gravlagt i 1940 og 1926.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Jensine Anna Dreyer levde i tiden 1847 til 1922.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

Fredrik Wilhelm Dreyer levde i tiden 1849 til 1921.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Hanna Marie Dreyer, født Sellelie, levde i tiden 1849 til 1920.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Chr. O. Dreyer levde i tiden 1848 til 1939.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

 

Josefa Kristoffersen fra Stokmarknes døde i 1920.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

Thea og Elling Olsen fra Breivik døde i 1949 og 1937.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

Her hviler Anna og Stefanus Steffen.

Anna var den femte som ble gravlagt her.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

 

 

Stener August Fangen, fra Kragerø-traktene, endte opp på Tajord kirkegård i Hadsel. Han var far til forfatteren Ronald Fangen.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

Ingeniør Stener August Fangen (f. 1858) og Alice Maud Lister (f. 1864), hadde seks barn, Alice (1884–86), Christian (f. 1886), Stener (1888–1912), Wilhelm (f. 1890), Ronald August (f. 1895) og Knut (f. 1898).

Familienavnet stammet fra hans oldefar, regimentskirurg Anton Wilhelm von Fangen (1739–1804), som var født i Oldenburg men virket i Kristiansand. Bestefaren Anton Wilhelm Fangen (1799–1872) var prest i Vestre Aker og faren Niclaus Stener Fangen (1830–89) var overtollbetjent i Bergen.
Stener August Fangen var utdannet ved Trondhjems tekniske skole, og startet opp Skåtøy bruk på Tåtøy ved Kragerø, senere kalt Fangensaga. Kona var av en engelsk slekt. Ekteskapet mellom dem ble oppløst i 1900, da Ronald var fem år gammel. Etter skilsmissen arbeidet Stener Fangen ved anlegget av Bergensbanen og ved anlegg av moloer i Nord-Norge, mens hans fraskilte kone startet høyfjellsstue på Finse. Stener Fangen flyttet til Kaljord på Hadsel innland tidlig på 1900-tallet, og virket som bergverksingeniør i malmgruvene der. Han ble fastboende på Innlandet livet ut.Tre av sønnene reiste utenlands: Christian Fangen bosatte seg som ingeniør i Sør-Amerika, Wilhelm Fangen drog til Australia, og Knut Fangen til Dakota i USA. (Les mer på Wikipedia.)
 

Potetsorten "Fangen", som er velkjent i distriktet, ble innført av Stener Fangen. Det blir sagt at han hentet den fra Sør-Amerika, der sønnen Christian bodde. "Fangenpoteten" skal visstnok ha blitt dyrket først på Hadsel innland.

 

Krigsminnesmerket på Tajord kirkegård i Hadsel

 

Under de store grantrærne nederst på kirkegården finner man en fellesgrav med bauta over tyske soldater som omkom under minerydding på Flatset 25. mai 1945.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

Krigen var over, og en gruppe tyske soldater hadde i oppgave å rydde opp i miner og andre eksplosiver på Flatset, der det var en tysk forlegning og festning. Det var samlet en anselig mengde miner i en haug da en av soldatene i ubetenksomhet kaster fra seg en udetonert granat eller mine på haugen. Dette ga en kraftig eksplosjon som etterlot et stort krater. Elleve tyskere mistet livet. Levningene ble lagt i en fellesgrav på Tajorda. De ble senere flyttet, trolig til Botn krigskirkegård i Salten.

 

Bautaen over de omkomne tyskerne.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 

Bautaen var opprinnelig forsynt med "Jernkorset", men noen har fjernet den loddrette delen.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

Jernkorset (Eisernes Kreuz) er en tysk militær utmerkelse. Den ble innstiftet under Napoleonskrigene av kong Fredrik Vilhelm III i Preussen og første gang utdelt 10. mars 1813 i Breslau. Jernkorset var opprinnelig en preussisk utmerkelse, men ble videreført som en tysk militær utmerkelse etter Tysklands samling. Utmerkelsen utdeles bare i krig, dvs. at det finnes Jernkors fra 1813 (Napoleonskrigene), 1870 (Den fransk-preussiske krig), 1914 (Første verdenskrig) og 1939 (Andre verdenskrig). Det blir formelt innstiftet på nytt ved hver krig, slik at ett av disse fire årstallene er innskrevet på nedre korsarm. Jernkorset var normalt en ren militær dekorasjon, men har i noen tilfeller vært utdelt til sivile som utførte militære funksjoner. (Kilde: Wikipedia).

 

 

Øvre navneplate.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Nedre navneplate.

Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

 
Tilbake til startsiden

Tilbake til Hadsel

Tilbake til kirken