|
"Topografien i det landskapet som
ligger nord om Vestfjorden og Ofotfjorden er svært oppdelt og består av et
nettverk av sund og fjorder inn i et variert fjellmassiv der en finner både
ville alpeaktige fjell og meir avrunda og slitte formasjoner. Mot nord kan
en avgrense dette landskapet på tilsvarende måte som i sør med et
sammenhengende basseng som dannes av Andfjorden, Vågsfjorden og Astafjordene.
Dette bassenget skjærer nesten like langt inn i den skandinaviske halvøya
som Vestfjorden - Ofotfjorden, men det er kanskje ikke så skarpt fordi
armene delvis er smalere og går i litt ulike retninger.
Mellom disse to vannvegene har vi lengst i øst ei halvøy som ikke har fått
noe egentlig navn. Deretter følger Flinnøya bare atskilt ved det smale
Tjeldsundet. Hinnøya som er Norges største øy, har en rik og variert natur,
men hovedmønsteret er ei høg og tildels vill fjellkjede i vest og et rundere
og frodigere landskap i øst. Det er da også på den østlige delen at vi
finner sporene etter den største bosettingskonsentrasjonen på øya gjennom
alle tider.
Fra Hinnøya greiner også Vesterålsøyene ut, men de ligger ikke på rekke slik
som Lofotøyene. Den store oppdelte Langøya ligger sentralt med Hadseløya på
sørsida og småøyene i Øksnes Vestbygd på nordvestsida: Skogsøya, (Lille)
Langøya, Dyrøya, Nærøya, Tindsøya, Sunderøya og fleire. Mot sørvest finner
vi Gaukværøya. Langøya er ellers så gjennomskåret at den med noe høgre
vannstand kan ha vært delt i minst ni mindre øyer.
 Lofotøyene og
vesterålsøyene er skilt av Vesterålsfjorden - Hadselfjorden
som i øst knytter seg til Sortlandssundet og Raftsundet. Hadselfjorden
mellom Austvågøya og Hadseløya er noe breiere enn andre sund i området og
danner på den måten et skille. I nordmunningen av Sortlandsundet greiner
Gavlfjorden mot nord til Nordishavet og Risøysundet mot nordøst til
Andfjorden. Her ligger Andøya, litt for seg sjøl som en lang tarm mot nord.
Øst for Andøya og nord for Hinnøya ligger det ei gruppe mindre øyer: Grytøya,
Kjøtta, Åkrøya, Sandsøya, Bjarkøya og øyene nord for denne.
Leif Ryvarden har nylig skrevet om dette landskapet og valgt å behandle det
som en enhet, sentrert om Hinnøya og han lar distriktsnavnet Lofoten og
Vesterålen få Tjeldsundet som østgrense og Vågsfjorden som avgrensing mot
nordøst. Han har da lagt vekt på det naturgeografiske perspektivet. Vi skal
legge vekt på et kulturgeografisk perspektiv og må da vurdere annerledes.
Ferdsel over større avstander i dette området har aldri vært mulig uten
båt. Det er bare i det siste tiåret at veg- og bruutbygginga har nådd så
langt at store deler av området er blitt «landfast»."
Slik beskrev professor Reidar Bertelsen, i korte trekk, geografien i
Vesterålen i boka "Lofotens og Vesterålens historie i 1985.
Oppdaterte faktaopplysninger om regionen.
(Kommer)
|
