Foto: Idar Nilssen.

Gutteklubben "Glimt" på Nøss

Nøss krets

Den 12. desember 1948 ble gutteklubben «IF Glimt» stifta. Det er gått heile 60 år, men minnene har så mange gleder i seg at de lever ennu hos oss som stifta klubben og fleire etter oss.

Bebyggelsen på Nøss, sett fra Rognkollen en gang i tiden. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Pappa støypte kjellarveggane til ny fjøs og reiste opp material mot den eine kjellerveggen. Det blei et fint rom for oss unga. Her ble ideen om å starte en gutteklubb født, og hula blei klubbrom den første vinteren. Pappa ga oss lov, berre vi var forsiktig med lyset. Vi rigga oss til med bord og planker, og i skinnet fra et stearinlys ble møtene holdt. Visst var det kaldt, men vi greidde oss. Johannes Johansen, Edmund Dikvoll, Andreas Dahl, Kikken (Kornelius) Korneliussen, Henry Karoliussen, Jann Jørgensen, ja sjøl Steinar Ernestussen husket det.

Ungdommer på Nøss i 1955. Fra venstre: Kåre Johansen (bak), Jann Jørgensen, Laurits Lauritsen, Kikken (Kornelius) Korneliussen, Per Johansen (nesten helt skjult bak), Oddmund Johansen, Hjertrud Klausen, Ellinor Johansen og Johan Arnt Johansen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Kikken kom med forslag om namnet «Glimt», og det kan være han som ga oss ideen om å starte klubb. Vi likte namnet, det lyste faktisk opp både kulda og mørket. Så var det valg av formann og alle fikk en stemme kver. Er usikker på om vi valgte formann. Vi fikk tak i møtebok og skreiv med blyant, for blekket fraus.

Småunger på Dikvollen rundt 1943. Fra venstre: Inge Johansen, Edmund Hansen (Dikvold), Anne Hansen (Paulsen) og Johannes Johansen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Gutteklubben "Midnattsol"

Dette var ikkje den første gutteklubben på Nøss. Per Paulsen forteller at de under krigen starta en gutteklubb i Sandvika. Han var kasserer der. Magnor Karoliussen ga den namnet «Midnattsol». Valdemar Korneliussen blei valgt til formann, mora holdt Illustrert Familieblad, der det sto ei side om IF-klubbene. Det kan hende Kikken fikk ideen fra bladet. Per Johansen blei kasserer. Magnor laga et skrin på fabrikken som de hadde pengane i. Denne klubben begynte å bygge ei hytte på Småklempan, det blei med grinda, for mange blei voksne, reiste bort og klubben nedlagt. Per trur vi fikk skrinet med noen få kroner i då IF «Glimt» blei starta.

IF «Glimt» blei innmeldt i forbundet. Vi holdt faste møter med utlodning utetter vinteren, lodda ut ting og tok ti øre loddet. Den som vant, skulle ta med gevinst til neste møte. Andreas vant annakver gang og vel så det, så om det blei mange gevinster på han, blei han ikkje nokka rikare, for han måtte stadig skaffe gevinster. Vi bestilte sangbøker og et par spennende indianerbøker som det blei lest fra på møtene, bestilte merker og plakater. Disse kom heim til oss, mulig var undertegnede formann?

-Men dette var en gutteklubb, og ingen ting å mase om.

Utpå vinteren kom Henry Karoliussen og Jann Jørgensen inn i klubben. Jentene sto utfor hula og maste om å få være med, men dette var en gutteklubb, og ingen ting å mase om. I klubbens ånd laga vi ski og hopprenn, skeiserenn, skoga hoppebakka og skrapa bana år etter år. Vi tok ingen startkontigent, vi gikk til det suste rundt øran og hoppa med blanda mot i brystet. Det gikk fint, sjøl om noen mista skiene under hopprennet, vi hadde heimlaga ski med ei reim over luggan. Alle fikk premie, det var svære greier under utdelingen. Det kom ungar fra andre bygder og deltok.

Hytta til Arnold Hansen på Heia rundt 1956. Foruten Arnold ser vi Per Johansen og Johannes Kaps Nøis. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Jeg husker godt at Alf Martin kom den lange vegen ned fra hytta på Heia til ungdomshuset om kvelden og kor respektfullt han tok imot premien etter et skeiserenn, det varma og gjorde stunda verdig. Men en ting skjønner en aldri. Kor fikk vi penger til alle premiene?

Hoppbakken i Finnhundan i 1960. Per Johansen er på tur opp bakken med hoppskiene. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Då pappa bygde fjøsen ferdig, måtte vi flytte inn i hus med møtevirksomheten, det ble omgang med samling rundt kjøkkenbordet, men Jann husker han hadde møte i Nordstua. Vi øvde tablåer i redskapshuset under streng kontroll for uvedkommende, laga teppe av torvesekker, det var skapt stor spenning til åpninga, ti øre for å komme inn, noe enkelte syntes var dyrt. Vi blei forma av ei positiv klubbånd, og fortsatte med underholdning både i skolen og som voksne. Men det var einaste gongen vi hadde høns, kyr, sauer og hest som tilhørere, og at noen rauta av underholdningen våres. En sommar lånte vi det store teltet til Jæger til klubbtur på Småklempan. Det var et heilt strev å få teltet dit, men vi ga oss ikkje. Der fiska vi kjøa og steikte, denne karen laga sviskergrøt til dessert, godt sammenlimt av potetmel.

Klubbhytta

Klubbhytta oppfor Koldevingjerdet. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Då vi blei voksne, fortsatte de under oss med klubben. Herbjørn Hansen, Oddmund Johansen, Johan Arnt Johansen og fleire bygde klubbbytte oppfor Koldvingjerdet. Den var ca 2 x 2 m, kledd utvendig med kassebord og innvendig med plater. Der sto en omn, et bord og benker under et lite vindu. Men så enkle var hyttene då. John husker at de kvista greiner og laga kleshengere av.

Gutter på Nøss i 1958. Fra venstre: Johannes Johansen, Steinar Ernestussen, Johan Arnt Johansen, Aksel Antonsen, Oddmund Johansen, Odd Steffensen, Kåre Johansen og Thor Pettersen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Aksel, Steinar, Per, Kåre, Tor, John, Torbjørn, Kjell, Odd, Jan Erik og Ingar møttes her på møtene. Det var streng kustus. Den som bantes, måtte betale 5 øre i bot. Loddene kostet nu 25 øre stykket. Det blei skoga hoppebakke i Aksellia med Kåre som primus motor.

Flere fra gutteklubben i 1956. Fra venstre: Ingar Paulsen, Steinar Ernestussen, Knut Karoliussen (foran), Odd Steffensen, Per Johansen, Ola Karoliussen (foran) og John Paulsen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Skeisetrening på Lusvatnet

Lusvatnet på Nøss i 2008. Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

Jeg hadde tatt skeisetrening i Tromsø og trena de mykje på Lusvatnet. Ingar fortalte kor forbanna han var fordi jeg kommanderte de til sitte nede, sparke fra å få fart i svingane og gli ut langsidene med denne farta. Ei påske kom Nils Aaness heim, og det blei arrangert skeiserenn på Bleik. Isen var litt blaut, og då kom treninga godt med. Deltakerne fra Nøss gjorde reint bord etter Nils Aaness, med Per klart best etter han.

Men også i friidrett gjorde klubbkameratene det godt, Kåre, Per og Thor tok mange medaljer i kretsmesterskap. Kåre satte nordnorsk rekord for junior i stille lengde. Per tangerte Berit Bertelsen sin norgesrekord i lengde, den står visst ennu.

Lange skiturer

En dag på lærerskolen kom Rønning Tollefsen og spurte meg ut om IF «Glimt». I ukebladet hadde de lagt merke til denne aktive klubben langt ute i geografien en plass. Det kom en artikkel i bladet. Men tidene forandra seg. Ungdommen reiste ut på skoler, og utpå 60-tallet var det slutt. Dagfinn og Ola husker at det slutta av seg sjøl då Steinar, Per, Kåre og andre av disse pådriverne reiste bort. Men de husker godt at de gjennom klubben gikk på fleire fjellturer, heilt over fjellet, halve Andøya på tvers og ned i Bødalen der Gottfred var med. Han var en av de siste, berre ungen, men med mot i brystet. De ga aldri opp. Turer og natur ga mange gleder og var en viktig del av klubbaktiviteten.

Tida går, men den går ikkje forbi ei hule med lys i og alle hoppebakkene våre. Vi ser ennu åpninga i skogen og løypa over myra. Men den største åpninga skjedde i et barnesinn og lærte oss å ta ansvar og at vi sammen greidde å skape en rik barndom. Den åpninga tok vi med oss videre i livet.

Forfatteren frykter at han kan ha glemt navn på medlemmer og annet. Dersom noen av leserne har opplysninger, ta kontakt hit.