Nordmela skole - Nordmela krets

Fotogalleri

Skolebygningen på Nordmela slik den framstår i dag. Den ble tatt i bruk i 1957. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Oddbjørg Husøy er datter av lærer Nils Husøy, og skrev en interessant artikkel om livet rundt skolen på Nordmela i årboka 2005. Vi lar utklipp fra denne artikkelen være omtale av skolen.

Den gamle skolen som var bygd i 1893 var liten og spartansk utstyrt. Det var et klasserom med kateter til læreren, og bord og benker til elevene. To elever til hvert sett. Et skap til det viktigste utstyret for undervisninga, og en drikkefontene som ble fylt med vann. En lampe i taket, tror det var en Petromax, og en stor svart ovn for torvfyring, samt torvkasse. I gangen var det en hylle med kroker under, og trapp opp til skoleloftet. Der var det et rom med to langbord og mange benker. Benkene var uten ryggstø, og ble stablet i gangen etter behov. En stor komfyr og torvkasse sto ved døra. Et lite lavt kott ble brukt til spiskammers, og et skap innholdt ungdomslagets boksamling o.a. Kravene var ikke store, og skolen med det sagnomsuste skoleloftet var midtpunktet i bygda. Skolen og skoleloftet var samlingssteder for ungdommen når de skulle arrangere sine møter og kaffekvelder, og de forskjellige foreninger holdt også sine basarer og sammenkomster der. Så var det 17.mai og andre festdager som skulle markeres, og barn og voksne stuet seg sammen på beste måte.

Nutta Helmersen var pedell på skolen, og hun tok vanligvis med seg varmt vann hjemmefra når hun skulle vaske. Om morgenen måtte det tennes i ovnen, slik at klasserommet var varmt før skolen skulle begynne. Et lite uthus for lagring av torv sto ved skolen, og der var også guttedo og jentedo. Elevene fra Middagsfjell og Skogvoll tilhørte skolekretsen, og måtte innkvarteres hos slektninger eller andre.

Skogvoll hadde hatt egen skole fram  til 1943. Da var barnetallet gått ned, og elevene overført til  Nordmjele skole. Veien nordover helt til Stave var i kjørbar stand, men ordninga med skoleskyss var ikke igangsatt. Til Middagsfjellet var det veiløst og stort sett myrlendt terreng, Elevene fra de andre fjellgardene, som før hadde tilhørt kretsen, var allerede i 1938 overført til Ånes skole. Folket på Skogvoll, Nordmela og fjellgardene var sterkt knyttet til hverandre og dro på besøk når det var foreningsmøte eller annet. På sommeren kunne folk gladelig gå noen kilometer med støvler på beina, og om vinteren kom skiene fram.

Etter hvert ble behovet for ny og mer tidsmessig skole et nødvendig krav. Far (Nils Husøy) var pådriver og engasjert i det meste, og arbeidet med bygging av ny skole ble igangsatt. Mens byggearbeidet pågikk ble skolen på Skogvoll tatt i bruk, og elevene hadde skoleskyss. Som håndarbeidssal fikk vi bruke et rom på Fiskersamvirkets nybygg.

Elevene på Stave kom også til den praktiske opplæringa. Jeg hadde tidligere vært på Stave og holdt håndarbeid der, og bodde da hos Aslaug Hansen i et koselig, lite hus.

I 1954 fikk vi elektrisk strøm. I denne perioden kunne og vann tappes fra kraner i våningshus og fjøs, og selv om det var dårlig trykk og vannet til tider noe brunt, var gleden stor. Nå ble vannklosett innmontert i de fleste hus, men bad måtte de fleste vente med. Først måtte taklys, elektrisk komfyr og varmeovner være på plass. De som hadde råd anskaffet seg vaskemaskin.

Nyskolen på Nordmela ble innvidd i 1957. Foto utlånt av Oddbjørg Husøy. (Klikk for større bilde).

I 1957 ble nyskolen innvidd. I første etasje var det tre klasserom, lærerværelse med toalett, materialrom og stor korridor. I kjelleretasjen var fyrrom, badstue, dusjer og toaletter. Venterommet hadde benker og bord, og rommet også skap med ungdomslagets boksamling.

I 1958 ble elevene ved Stave skole overflytta til Nordmela. Det var nå blitt mange elever ved skolen, og den ble tredelt. Far ble skolestyrer med en lærer i tillegg, samt sløyd- og håndarbeidslærere.

Nordmela skole er nedlagt!