Oversikt over gravlagte - Dis Norge

Dverberg gamle kirkegård

Den gamle kirkegården på Prestjorda ble anlagt da det ble bygd kirke der i katolsk tid. I flukt med denne kan en se den gamle kirkegården på Stave. Men da det katolske kapllet der ble fjerna, ble kirkegården nedlagt og hjelpekirkegård anlagt på Skogvoll, - den gamle der.

Hovedkirkegården for Innersida omfattet Fiskenes - Åse, et nokså stort område. Den ble brukt om igjen gang på gang, og følgelig ble det mer og mer bein for hver gang. En av sokneprestene, Brøgger? (1873 - 80) eller Mossin? (1880 -86) fikk samlet folk fra hele kallet, der var folk fra Forfjord også, til å kjøre på et alen tjukt sandlag på kirkegården. Men kort tid etter var det like galt, og ny kirkegård ble anlagt i 1889 på Sandhauan. (Dette iflg. Magnus Nilsen.)
 

Dverberg gamle kirkegård med presteboligen i bakgrunnen.

Inngangspartiet til kirkegården. Man ser gråsteinsmuren på begge sidene og oppfyllingen av jord innenfor muren. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Også inne på kirkegården ser man vanskjøtsel og forfall. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Stort sett alt av minnesmerker er havnet nede på bakken. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Med unntak av et par kors, står ett på skrå, resten ligger nede. Tromsøpalmen dekker det hele. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Korset på grava til Jonas Guttormsen står fortsatt oppreist. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Dette er grava til sokneprest Hans Fredrik Angell. Han døde 13. mai 1866 og etterlot seg enken og 9 mindreårige barn. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

På den del av Andøyas innerside som sokner til Dverberg kirke, er det nu kirkegarder på Åse, Ånes, Dverberg og i Breivik. I de eldste bestemmelser om kirkegårder heter det at de skulle anlegges ved, eller i nærheten av kirken. I den katolske tiden var det derfor kirkegård ved korshuset på Stave og ved kirka på Dverberg. Reformasjonen medførte jo at korshuset på Stave ble fjernet, og gravplassene der hører vi ikke mere om, mens kirken og kirkegården på Dverberg trolig ble reformert og fortsatt brukt.

En kan vel regne med at reformasjonen ble tidlig markert hos oss, i og med at den katolske presten, født på Andenes, Torbjørn Bratt, ble omskolert til Luthersk biskop i året 1542. Fra denne tid var altså den gamle kirkegården ved kirken den eneste godkjente gravplass for hele strekningen fra og med Åse i sør, og til og med Fiskenes i nord, pluss fjellgårdene og vestersiden helt frem til 1850, da hjelpekirkegård på Skogvoll ble anlagt, og for resten av bygdene helt frem til 1897, da den nye kirkegården på Sandhaugen ble tatt i bruk. Altså vet vi at den har vært brukt i 355 år etter reformasjonen, og sikkert mange år før den tid.

Når tid den gamle kirkegården og kirken som stod inne på den, ble tatt i bruk, har det ikke lyktes å skaffe opplysning om. Det var ikke til å undres over at det ble trangt om plassen, og at det måtte graves opp igjen flere ganger. Ett år omkring 1880 sammenkalte presten folk fra hele sognet, ja helt fra Forfjord, sies det, for å kjøre på et 60 centimeters sandlag på kirkegården. Men like etter var det like galt, og ny kirkegård på Sandhaugen ble åpnet i 1897. Kanskje var terrenget rundt den gamle kirkegården for lavlendt og fuktig, eller var det for å spare prestegårdens dyrkede jord, at det ikke kom på tale å utvide den? Men nu var jo den nye kirken bygget annet sted, så argumentet om nærhet til kirken var borte.