| |
Mel: Tiralleri Tirallera.
På Haugnes vi virket, nu minnes vi det, som vi sleit med, for folk og fe.
Når mot vår det lakka og snyen gikk av, da var det mangt et kav.
På slutten vi veska så lite som rå, da det gjaldt å spare om våren blei trå.
Løyping av skrell, morra og kvell, det rakk om vi hadde hell.
Fra mann og til mann gikk et budskap som låt, taren rek åt, vi vassa blei
våt.
Så bar vi han opp og vi la han til tørk, noe blei brukt til dørk.
Et av de finaste vårtegn i luft, var tarens aroma og deilige duft.
Vi bar og sleit, meir enn du veit, og ingen av det blei feit.
Så bar det på torvhågen å lompe a, tele å spa, bei vi varm a.
Å gjødsla vi spredde utover vår eng, dernest vi harva den.
Så raka vi donga sånn etter ei tid, vi kjørte det bort,
og fylte det i, ei holla en stad som egna seg bra, for denne tømminga.
Hver sausaks nu slipes, og rua for av, det blei gjordt klart, for å ta av.
Vi merka hver sau og hvert lam og hvert kji, til fjellet starta vi.
For fjøset sku tømmes for alt som gikk an,
vi vaska og kalka og gjorde i stand, båsa og skjæk, for hvert krek, ingen
fikk gå på ræk.
Poteter vi satte i sand og i mull, ikke no tull, før kassa blei full.
Så tok vi fram båra med gaffel og spa, vi rusta til trovinga.
Vi lompa og trilla så nesten vi sprakk, vi skar og vi rauka så ryggen var
skakk.
Svette som dugg, hardtorv og lugg, og mygga den var så stugg.
Nu slipte vi ljåen og starta vår onn, klampen i bånn, æ huske det sånn.
I hesja vi hengte alt høy som fikk plass, og det var mange lass.
Resten vi tørka på sletter og mo, vi raka og kovva og aldri fikk ro.
Best som vi åt, hørt vi en låt, jammen va ruta våt.
Når høyet var innkjørt sku torva i bu, vi slengte i vogn, og vi slengte i
tu.
I bua vi stabla det lass oppå lass, nu gjaldt det å få på plass.
Så tok vi fram sekker og bøtter og grev, det som sku gjøres var også et
strev.
Vi hakka og grov, i arve og jord, og spenninga den va stor.
Så tok vi ner sauan og fikk dem på bås, alt var i lås, nu kunn ha blås.
Om vintran vi vevde og karra og spann, og strekka alt for hand.
Vi rodde og feska og dreiv med så mangt, som her og berette om fører for
langt.
Aldri fikk vi, problem fordi, vi hadde for mykkje fri.
|
