(Mel. Vi ere en nasjon vi med....).

 Se denne vakre Åse grend

her under grønne lier.

Der kan du vandre med din venn

på vei og myke stier.
Her bodde folk fra gammelt av

og strevde trutt med tidens krav.

Den gjemte tuft og glemte grav

nå om sin fortid tier.

Du finner ingen palmer her
og ingen drueranker.
Men vi har gran og bjørketrær,
og ville bær vi sanker.
Det kan nok blåse jevnt og trutt,
men vinden tar nå engang slutt.
Her skjer det noe hvert minutt
et Åse-hjerte banker.

I sommernattens lyse land

der er det godt å vandre. Ved lakseelv og ørretvann

vi møtes med hverandre. Og noen drar på hyttetur i midnattssol og frisk natur.

Da kommer ofte nok en skur, men det skal ingen klandre.

Når vinterkulden nærmer seg,
og dagene blir korte.
Når alle fugler drar sin vei,
og solens lys blir,borte.
Da skjer det ting i Åse-hjem,
basar og messer drives frem.
Man må beundre alle dem
for at de kan få gjort det.

Da høres ofte sang og spill
fra kor og korps som øver.
Det gir oss alle adgang til
en kraft som vi behøver.
Det passer alltid med en sang
og til musikkens muntre klang
vi kobler av i dagens gang.
Det er et liv som høver

Her er det sted hvor jeg vil bo
her har min tanke hjemme.
Her kan jeg finne sjelero,
og merke hjertets stemme.
Her vil jeg leve til min død,
til livets aller siste glød.
I sorg og glede, lyst og nød:
Jeg aldri deg vil glemme.

 Odd Solhaug