Tilbake til Andøy

Andøya fra sørvest. Foto: Idar Nilssen.

11 - Peder Pettersen (1840 - 1916)

 P. Pettersen, kommunens ellevte ordfører.

„Storsildtia" - nærmere betegnet 10-året omkring 1870 - var i flere måter for Andøya et betydningsfullt og egenartet tidsavsnitt. Det kom under land en stor rikdom av sild og fisk, det gikk fort og lett å tjene penger, og distriktet blev gjenstand for et økonomisk opsving som vel aldri før.

Det kan nevnes at for året 1874 var for Børvågen skattlagt 15 utenbygds personer for salteri, boder og andre anlegg der. Det fant sted i disse år en ganske stor innflytning. Trods ikke så liten utvandring steg folketallet i Dverberg (fellesherred) i 10-året 1865-75 med 30%. „Storsildtia" sluttet brått og nesten tragisk. Da folk flest, med tildels store omkostninger, hadde rustet sig riktig godt for å ta imot, uteblev storsilda for godt. Og for likesom å slette ut sporene, satte det et par ganger inn med en storflod, hvis make man senere heldigvis ikke har oplevet.

Blandt innflytterne i denne tid var også Peder Pettersen, født på Ytterstad i Lødingen 1840, sønn av skredder Petter Roness. Pettersen blev i ung alder ansatt i forretningen hos sin onkel P. C. Roness, Kjeøy, hvor han blandt annet som skipper foretok innkjøp av fisk og sild. Omkring 1874 bosatte han sig på Nordmela og startet under lovende forhold handelsforretning der. Tilbakeslaget kom dog også for ham. Særlig ruinerende var det at nevnte stormflod tok en ham tilhørende brygge med varer og løsøre. Å være øienvidne til at ens velferd bokstavelig talt seiler avgårde, er en påkjenning som det skal manns mot og vilje til å klare.

Ved oprettelsen av poståpneri på Nordmela blev Pettersen poståpner og fortsatte til sin død i 1916. Han var også dampskibsekspeditør. Handelsforretningen sluttet han tidligere med. En tid omkring 1896 var han bestyrer av Normanns forretning i Digermulen.

P. Pettersen var levende interessert for offentlige gjøremål. Han kom da også meget snart inn i Dverberg kommunestyre. Han var ordfører 1877-88, representant 1889-92, ordfører 1893-94, varaordfører 1895, ordfører 1899-04 og varamann 1905-07. Han deltok i 241 møter og foredrog som ordfører 2145 saker, møtte 19 år på amtstinget (forf. 1886). Bak dette lange virke i kommunens tjeneste ligger en sum av slit, arbeid og oppofrelse. Turen til møtene måtte stadig foretas til fots. Regner vi 241 møter å 27 km., vil det bli en „spasertur" på 6507 km. Det kan vel lite nytte å fortelle den yngre generasjon hvordan en tur „over myra" artet sig den tid uten veier og broer, særlig da vår og høst. Det var for Pettersen ikke bare å utføre de løpende kommunale forretninger; nei, bygda begynte å gjøre krav på å få andel i samfundsgodene, f, eks. veier, havner, telegraf, læge o. s. v., og han nedla et stort arbeid for å bringe sakene frem for autoritetene. Han var en dyktig administrator, flink som regnskapsmann og holdt en nøktern og korrekt stil i sin korrespondanse og under avfattelse av vedtak. Noen stor debatant var han ikke, men saklig og sikker som han alltid optrådte, blev han hørt.

Han var gift med Grethe Holst, født i Trondheim. P. Pettersen fikk i 1887 Diplom med sølvmedalje for Norsk Landbruk.

Ved sin fratreden som ordfører 1904-05 fikk han borgerdådsmedaljen.

Den var velfortjent.