3 - Ole Anton Norman (1807 - 1875)

Tilbake til listen

O. A. Norman, kommunens tredje ordfører.

Prost Ole Anton Norman var født i Tranøy i Troms år 1807. Han var sønn av prost Nils Norman.

O. A. Norman blev cand. theol. 1835, og utnevntes til personellkapelan til Asker 1836. I 1838 blev han personellkapelan i Hamarøy og i 1843 sogneprest i Dverberg, prost i Vesteraalen i 1849, sogneprest til Nærøy 1859 (reiste dit i 1851). I 1858 blev han sogneprest til Aure, og her døde han under sitt virke i embedet 65 år gammel. Det heter i Aure kallsbok bl. a.: ,,Norman fikk av forstandige menighetslemmer det smukke vidnesbyrd, at han vokste som predikant på sine gamle dager".

I 1838 giftet han sig med prestedatter Wilhelmine Musæus. Det nevnes at hun var ualmindelig dyktig, praktisk og virksom, og hun hadde en hjelpende hånd til alle. Hun døde i Ådalen i 1887.

Prost Normann innvalgtes i Dverberg herredsstyre i 1844. Han var ordfører i 1844-48 og representant 1848-52, deltok i 20 møter og foredrag som ordfører 34 saker. I 1844 møtte han på amtstinget og i 1846 meldte han forfall som blev godkjent. I 1848 angav han som forfallsgrunn at han var trådt ut av formannskapet, og han anså sig derfor inkompetent som ordfører. Dette blev godkjent som forfall og viceordfører Tarald Olsen Furnes, som hadde møtt i hans sted forrige år, møtte også denne gang.

Ordfører Normann fremsendte i 1846 forslag angående bipostvesenet i Lofoten.

3. Comite avga sådan innstilling:

„Dverberg Formandskabs Andragende om udredelse av de til en forlænget Bipostrute fra Risøhavn, nemlig til Dverberg, fornødne Utgifter bevilges ikke".

(Furnæs som var medlem av komiteen kan ikke sees å ha dissentert.) Komiteen frafaldt imidlertid sin innstilling efter at amtmannen hadde fremsatt følgende forslag som blev enstemmmig vedtatt:

„Foruden det av Amts­kommunen forhen bevilgede Beløp til Befordring av en Postexpresse mellem Hassels Postaabneri og Andøen, bevilges endvidere av Amtskommunens Midler et Beløp. stort 10 spd. på følgende vilkår:

„a: at et lige Beløp utredes av Stadskassen og b: at Posten der nu befordres fra Harstad til Risøhavn, for eftertiden blir at befordre til Myhre eller Dverberg Prestegaard".

Det var i den tiden særlig streng revisjon, og Normann fikk i 1844 antegnelse for skyssregningen sin. Han hadde beregnet godtgjørelse for 5 rorskarer, „som det ikke var noget at sige på da Veien var saa lang". Men da han hadde benyttet skyssen sammen med flere, måtte han refundere 1/3 med 5 spd. 30 sk.

Prost og ordfører Norman var en robust og kraftig mann, og dertil praktisk, arbeidssom og virkelysten, selvstendig og stridbar. Han var en dyktig predikant, og særlig hadde han et godt grep som ungdomsprest. Hans konfirmasjoner var vidspurte.

Av materialene fra Dverberg gamle kirke bygget han i 1847 et større fjøs og naust. Han var en dyktig sjømann, var som regel høvedsmann på båtturene til aneksene og drev også fiske i Andfjorden.

Fra fiskebedriften fortelles følgende: Prosten og tjenestedrengen var ute på fjorden da det røk op til storm. Drengen vilde at de skulde ro iland straks, men den annen vilde ha ut linene først. De opnådde ingen enighet og tilslutt spurte prosten: „Vil du ro eller ikke?" Nei, var svaret. Uten noen videre parlamentering tok Norman drengen i trøiekragen, løftet ham utenfor båtripen og stakk ham godt under. Så førte han ham rundt akterskotten og løftet ham inn på den andre siden av båten. „Vil du nu ro?". „Ja-a-a". Men så sies det også at da de kom iland, fikk drengen alt det som prestegården hadde å by på.

I en annen historie er det fortalt at da prosten skulde flytte, hadde han fått alt flyttegods i båten med undtagelse av en kvige som var umulig å få inn. Alle hjelperne stod fortvilet, for de hadde forsøkt både med godt og ondt, men uten resultat. Da kom Norman. Han godsnakket med den firbente og så neppe på de andre. Så tok han med begge hender om for- og bakbenene på kvigen og løftet henne inn i båten.

Så forteller M. Blindheim oss i ,,Andungen" 1924: „Hvedings hustru døde i Dverberg. I Dverberg kirke lot Hveding sette op et epitefium (en stor tretavle hvorpå hans liktale over henne var skrevet.) Men da sogneprest Norman i 1843 eller 44 kjøpte gamlekirken og bygget naust og fjøs av den, var han så praktisk at han brukte tavlen til fjøsdør! På den måte er den gått tapt.

I Ukemagasinet 1935 er omhandlet en strid han hadde med menigheten i Aure efterat han var kommen dit. Norman hevdet nemlig at alt i kirken skulde være så enkelt som mulig. Han lot altertavlen fjerne og satte et simpelt trekors i stedet, likeså foretok han ombytte av prekestol. Det synes dog så at han i det lange løp måtte gi tapt for auringene.

O. A. Norman kunde være brutal mot sine undergivne og skånselsløs mot de menighetslemmer som efter hans mening hadde syndet særlig meget. Men han var en sammensatt karakter som også hadde andre sider. Derfor tar vi med følgende:

Alt var ferdig til avreisen. Jakta lå seilklar ; men han hadde vanskelig for å rive sig løs. Den nye, lyse og venlige kirke oppe på odden trakk.

Kort: Andøya holdt igjen. Han rodde iland, gikk to ganger rundt kirken; men da han kom til sakristiet siste gang la han sig på kne og lå lenge slik i stille bønn. Da han var kommet inn i båten og det blev støtt fra land satte han sig på toften, gjemte ansiktet i hendene og den sterke mann gråt som et barn.