Aktuelt fra distriktet

6 - Ingebrigt Olai Nielsen (1826 - 1907)

I. O. Nielsen, kommunens sjette ordfører.

Fra og med 1861 rykker for annen gang en innfødt andværing inn på ordførerplassen i Dverberg, nemlig lærer og kirkesanger Nielsen, Andenes.

Ingebrigt Olai Nielsen var født på gården Haugen i Bjørnskinn i 1826. Faren var gårdbruker og fisker.

Ingebrigt Olai viste under opveksten både begavelse og interesse, og var dertil alvorlig og religiøs. Allerede i 14-årsalderen hadde han begynt å tenke på at han skulde bli misjonær. Det var dog på den tid ingen anstalt for den slags utdannelse, og han bestemte sig da for å bli lærer. Han gikk inn som elev ved Trondenes seminarium og dimitertes derfra i 1848. Samme år blev han konstituert som lærer og kirkesanger i Andenes, og fikk siden fast ansettelse.

I Andenes falt da hele hans livsvirke. I over et halvt århundre var han der en kjent skikkelse både i arbeid og strid med et vekslende antall venner og motstandere.

Kirkesanger Nielsen var meget interessert i offentlige gjøremål. Han klarte sig godt både skriftlig og mundtlig og hadde gode administrative anlegg.

Han begynte under nokså beskjedne forhold, lønn 40 spd. for 18 ukers skoletid om året og fri kost på skolestedene undtagen på bostedet Andenes. Han måtte nødvendigvis skaffe sig bierhverv. I de første år drev han vinterfiske. Noen egentlig sjøhelt var han vel ikke, men det gikk dog.

For kortere tid var han vikarierende kirkesanger i Øksnes og lærer i anekset Langnes. En vinter var han lærer i Malnes. Som privatlærer underviste han på Kvitnes i Hadsel, på Kjerringnes i Sortland, i Skjoldehamn og Risøyhamn i Bjørnskinn. Og et år treffer man ham som politiassistent i Stamsund i Lofoten.

I 1863 inngikk han ekteskap med Juliane Kristine Malskjøn. Etter mannens død i 1907 reiste hun til sønnen, sakfører Nielsen, Sortland, overlevet ham og døde der.

I. O. Nielsen var ordfører i 1861-64, representant 1883-90, form. 1893-96, varaordfører 10/4-31/12 - 94, representant 1899-1904, deltok i 198 møter og foredrog som ordfører og varaordfører 93 saker. Han møtte på amtstinget i 1861, 63 og 64. I 1862 hadde han forfall, og Dverberg blev uten representasjon på tinget.

“Forsåvidt man i Dverberg har forsømt at velge ny Viceordfører iste­detfor den hidtil fungerende hvis Stemmeret er suspendert, fandt Amts­formandskapet sig ikke foranlediget til at begjære videre forføining”.

Kirkesanger Nielsen var en meget konservativ mann som holdt på det gamle både i politisk og religiøs henseende. Riksrettsdommen i 1883 f. eks. forekom ham vistnok å være den største nasjonalsynd som var begått, og som landet av forsynet sikkert vilde bli straffet for.

Han stod også i kampforhold til dem som hadde meldt sig ut av statskirken. Sine meninger forfektet han med hele sin personlige kraft og tyngde uten persons anseelse. Han hadde lett for å „gå sig varm", og kunde da virke eggende. Personen syntes også noe stiv og fornem. Det kan derfor være at hans sikre venneflokk ikke alltid var like stor.

Men når det skulde slåes et slag, var det å sende bud efter klokkeren, - også da når det var blitt til gammel-klokkeren. (Han holdt jo ut i kommunestyret til han var 78 år).

Som en ungdom gikk han inn i geleddet, enten det gjaldt erobring eller forsvar. Han kunde ta springmarsj om det behøvdes, og under „på stedet hvil" holdt han sitt tak, så lenge det var resten av en tamp igjen til å holde i.