Tilbake til Andøy

Foto: Idar Nilssen.

Markering av Andøy kommunes 20-års jubileum, i Andøy kommunestyre torsdag 28. mars 1983.

Denne oppsummeringen rundt sammenslåingen av Bjørnskinn, Dverberg og Andenes til en storkommune -Andøy - er laget av Sigurd Øvergård fra Nordmela, som òg framførte kåseriet under jubileet.

I Innledning.

Da ordføreren for en tid siden spurte meg om jeg kunne være villig til å gi kommunestyret en orientering i anledning markeringen av de første 20 årene i sammenslutningskommunen Andøy, svarte jeg ja uten særlig tanke på hvilken oppgave som jeg derved påtok meg.

Og da jeg begynte å bla i gamle skriv og protokoller fra den første tiden, var det et vell av inntrykk som kom fram.

Jeg makter ikke å omtale alt, selvfølgelig. Men jeg kan forsøke å gi et streif av denne tidens begivenheter. Det vil si at jeg faktisk har nok med årene 1958-1961. Da får jeg med:

Spenningen som oppsto i forbindelse med kommuneinndelingskomiteens arbeid og fram til at nykommunens funksjoner var i rimelig god gjenge.

Selv kom jeg tilbake til Andøy i juni 1963, som kommunekontorsjef i gamle Andenes kommune.

II. Opptakten til kommunesammenslutningen

Reglene for behandling av saker om endring i kommuneinndelingen er gitt i et stortingsvedtak av 27. april 1956. Etter disse reglene skal inndelingssakende avgjøres endelig av Kongen/Kongen i statsråd. Kongen har ved nevnte stortingsvedtak og ved lov av 21. juni 1956 fått ganske vide fullmakter.

Etter disse kan Kongen:

1. Fastsette tidspunkt for gjennomføring av sammenslåingen
2. Ta de bestemmelser som trengs for å føre sammenslåingen igjennom og for å holde valg. Under dette kan Kongen også fastsette de endinger som er nødvendige i bruken av gjeldende lov.
3. Bestemme at en eller flere av de kommuner som blir slått sammen, skal dette eller forskottere ugifter i samband med gjennomføringen av sammenslåingen, - under dette også utgifter til å holde valg.
4. Fastsette den nye kommunens navn.

Kommuneinndelingskomiteen (Skei-komiteen) ble oppnevnt ved kgl. res. av 31.10.46. Dens mandat var bl.a. å utrede spørsmålet om en revisjon av den kommunale inndeling med sikte på en ordning som var mer i samsvar med de endrede forhold, og som ville sette kommunene i bedre stand til å løse sine oppgaver. I hovedsak var det tenkt på utvikling av større og økonomisk sett mer bærekraftige kommuner. I en foreløpig tilrådning av 20. mars 1959 konkluderte komiteen for så vidt gjaldt vårt område med:

5. Andenes opprettholdes som egen kommune med tillegg av Breiviksområdet av Dverberg.
6. Med den under punkt 5 nevnte endring av grensene sluttes Dverberg og Bjørnskinn sammen til en kommune. Spørsmålet om å legge også Kinngrenda av Kvæfjord til denne enhet, bes overveiet.

III Befolkningens reaksjoner

Fra ca 20 oppsittere i Breivik forelå søknad om overflytting til Andenes.

Fra ca 130 personer i Åsegrenda ble det søkt om overføring til Bjørnskinn dersom komiteens foreløpige forslag mot formodning ikke skulle bli fulgt.

Ellers forelå det protestskriv fra befolkningen i flere grender i kommunene samt fra innbyggerne på Bleik i Andenes, mot komiteens forslag til ny inndeling på øya og med bestemt ønske om at hele øya må bli en kommune dersom nåværende inndeling ikke kan bibeholdes. Under sistnevnte forutsetning (antakelig todeling) ber Bleik om overføring til Dverberg- Bjørnskinn mens Stave under samme forutsetning vil bli tillagt Andenes.

Fra oppsittere i Bjørnskinns område i Forfjord var det (siden 1952) søknad om overføring til Sortland kommune.

IV Kommunestyrets uttalelser til forslaget

Andenes kommunestyre (17. april 1958) var i prinsippet for opprettholdelse av kommunen med gjeldende grenser, men ville ikke motsette seg at gården Breivik ble tillagt Andenes. Bjørnskinn kommunestyre (31.mai 1958) var innstilt på at Bjørnskinn og Dverberg kommuner ble sluttet sammen (Skeikomiteens forslag) og frarådde sammenslutning av alle 3 kommuner. Det ble godtatt at gårdene Breivik og Stave ble tillagt Andenes. Dessuten ville man ha tillagt Kinngrenda i Kvæfjord samt hele Furfjorddalen.

Dverberg kommunestyre (27.juni 1958) foreslo at de någjeldende kommunegrenser/kommuneenheter ble opprettholdt. ”En sammenslåing av kommunene Dverberg og Bjørnskinn vil ikke under noen omstendigheter bli godtatt av det nåværende kommunestyret i Dverberg.” Av begrunnelsen tas med: ”Den naturlige økonomiske utvikling vil bli forstyrret, og skal en slik ordning bli påtvunget befolkningen, vil den i stor utsteknings skape en bitterhet det vil ta årtier å overvinne.”

V Fylkesutvalget i Nordland (20. mars 1959)

Andenes bør opprettholdes som egen kommune samt at Bjørnskinn/Dverberg burde slås sammen. Et mindretall så det mest hensiktsmessig med full sammenslåing. Fylkesutvalget mente at gården Breivik med fordel kunne overføres til Andenes, hvis Andenes skulle fortsette som egen kommune. Derimot mente en at Stave burde tilhøre Dverberg fortsatt. Fylkesutvalget ville ikke røre grensen mellom Sortland og Bjørnskinn. Spørsmålet om Kinngrenda ble stående åpent.

Kommuneinndelingskomiteen avga endelig tilrådning for vårt område den 14. januar 1961. Tilrådningen ble i hovedsak som den foreløpige tilrådningen:

1. Andenes som egen kommune m/tillegg av gården Breivik.
2. Bjørnskinn og Dverberg slått sammen til en kommune med tillegg av Kinngrenda i Kvæfjord i Troms fylke.

19. januar 1962 ble det gitt Kgl. res. om sammenslutning av Bjørnskinn, Dverberg og Andenes til en kommune. Og Stortinget ga sitt samtykke 5.mai 1962. Videre ble det bestemt at sammenslutningen skulle iverksettes fra 1. januar 1964.

VI Nykommunens navn

På et fellesmøte mellom kommunene sommeren 1962 ble det stemt på navn for ny kommunen. 34 stemmer ble avgitt for Andøy(a) kommune. 15 stemmer ble avgitt for Dverberg kommune. Ved kgl. res. av 8. mars 1963 ble navnet fastsatt til Andøy.

VII Antall representanter i det nye kommunestyret

I den samme kgl. res. ble det bestemt at kommunestyret i den nye Andøy kommune i valgperioden 1. januar 1964 - 31.desember 1967 skulle ha 37 medlemmer - i antall en liten riksforsamling.

VIII Administrasjonssted for ny kommunen

Et annet ømtålig diskusjonstema var hvor nykommunens framtidige administrasjonssted skulle ligge. I Skeikomiteens innstilling var spesielt nevnt to sentra på Andøya – Andenes og Risøyhamn.

Da Skeikomiteenes foreløpige innstilling forelå om to kommuner på Andøya, regnet man med – både for Andenes, og Bjørnskinns vedkommende – at stedvalget for det nye administrasjonsstedet så å si var avgjort. Det måtte bli henholdsvis Andenes og Risøyhamn, forutsatt to kommuner.

Og dette reagerte man naturligvis på fra Dverbergs side: ”Men fra gammelt av har Dverberg vært administrasjonssenteret, og stedet har holdt tritt med utviklingen, så Dverberg kan i dag – med minst like stor rett som Risøyhamn – kalles sentrum på Andøya. Her bor soknepresten og lensmannen. Statens hamnevesen har bygd hamn på stedet Dverberg. Alle rutebusser fra Andenes og sørover passerer Dverberg. Dersom hensynet til sentra spiller en så stor og viktig rolle som en må få inntrykk av etter Skeikomiteens innstilling, bør det derfor ikke bli spørsmål om å forandre de nåværende kommunegrenser på Andøya, da hver av kommunene har sitt naturlige sentrum som gjør administrasjonen grei og enkel, og kommunes befolkning kan billig og lettvint nå administrasjonsstedet.”

Det nye Andøy kommunestyre behandlet saken 20. desember 1963 (sak nr. 33/63), - og som ventet kom det tre forslag. Det ble prøvevotering, men ingen av forslagene fikk kvalifisert flertall. Deretter kom det et subsidiært forslag fra Bjørnskinns side. Ved ny prøveavstemning fikk dette forslaget 28 stemmer. Forslaget fikk samme antall stemmer ved endelig avstemning. Og det ble dermed vedtatt.

Det subsidiære forslaget var et kompromiss blant annet ut fra den kjensgjerning at Bolstads første forslag om å legge hele administrasjonen til Andenes hadde fått 18 stemmer (nesten halve kommunestyret stemte for).

Innholdet i vedtaket er slik vi kjenner adm. Ordningen i dag. Men både fiskerikontoret og kulturkontoret kom til senere. Nå er det også kommet til en næringsetat. Sett fra et rent administrativt synspunkt var oppdelingen ikke det beste en kunne ønske seg. Men alle har lojalt bøyd seg for realitetene i denne saken, som for de øvrige.

IX Bemanningsplaner

Kommuneinndelingskomiteen regnet opp hvilken bemanning hver kommune hadde:

Andenes

• Kommunekasserer med skatteoppkrever, bokholder og en assistent.
• Ligningssjef med to assistenter.
• Sosialsjef.
• Kommunetekniker samt assistenthjelp for formannskapet.

Bjørnskinn

• Kommunekasserer og formannskapssekretær med fullmektig og assistent.
• Ligningssjef med assistent.

Dverberg

• Kommunekasserer og likningssjef med hver sin assistent.

For øvrig felles herredsagronom for alle kommunene.

En direkte følge av kommunesammenslutningen var at samtlige ansatte måtte sies opp fra sine stillinger. Det måtte opprettes stillinger i ny kommunen med basis i en samordnt bemanningsplan. Etter retningslinjene hadde de tidligere ansatte fortrinnsrett til stillingene. For øvrig ble ordningen den at de gamle kommuners ansatte skulle kunne konkurrere på like fot om stillinger i den nye kommunen: ” Det er tvert imot både Stortingets og departementets forutsetnings at kommunale tjenestemenn ikke skal lide fordi kommuner blir slått sammen:”

De nyopprettede stillingene ble kunngjort på vanlig måte. Det ble også foretatt ansettelse på vanlig måte. Og dette tok selvsagt tid. For ligningskontoret ble det øvd påvirkning fra skatteinspektøren/Skattedirektøren. For kommunekassen ble det øvd påvirkning fra skattefogden (fylkesmannen.) For jordstyrekontoret ble det øvd påvirkning fra landbruksselskapet.

Siden er ligningsetaten gått over til Staten. Det samme er tilfellet med jordbruksetaten. Det ble en del misnøye etter at ansettelsene var foretatt. Blant annet gjaldt det skolesjefstillingen og kommunekassererstilingen., men også for en del underordnede var det ugreie.

Ingen av de ansatte kunne tiltre fra 1/1-64. De måtte delta i avslutningen av virksomheten i de gamle kommuneenhetene. Og hjulene i ny kommunen haltet en tid, før bemanningen kom på plass.

En annen sak var at flere nå måtte begynne å pendle, dels fra Risøyhamn til Andenes. Og dette påskyndte neppe arbeidet med avslutningen/oppryddingen i de gamle kommunene.

Sen tiltredelse i nykommunen førte blant annet til forsinkelser i saksforberedelse og arkivering.

Vi drøftet og var enige om et nytt opplegg for sentraladministrasjonen. Hensikten var at man ville lette kommunikasjonen mellom administrasjonen og formannskap/kommunestyre.

Med den relativt svake bemanning som var inntakt fra starten av, så man det i første omgang nødvendig å etablere følgende ordninger:

• Fast møtesekretær for f-skap/k-styre.
• Utsending av saksdokumenter på forhånd, så vidt mulig, utredet med forslag til vedtak.
• Arkivordning etter NKS nøkkel.

Det utstyret man disponerte var imidlertid høyst mangelfullt og urasjonelt. For eksempel startet vi med en spritduplikator for kopiering. Vi hadde en regnemaskin med håndsveiv. Utstyret ellers var gammelt og godt brukt.

X Første budsjett

Det er ordinært vanskelig å forberede et kommunebudsjett. Og det er en hel rekke uavklarte spørsmål som melder seg under dette arbeidet. Det er vel ikke for tidlig å si at vanskelighetene med nykommunens første budsjett var spesielle på alle måter. Blant annet var det få oversikter som kunne skaffes om belastninger, som smittet over fra de gamle kommunene til nykommunen. Noen holdepunkter fantes riktig nok i protokollene fra fellesnemnda. De øvrige protokollene fra henholdsvis formannskapene og kommunestyrene i de gamle kommunene, var ikke blitt tilgjengelig for oss.

Formannskapskontoret var enmannsbetjent. Og det var sparsomt med utstyr/hjelpemidler. Først måtte regnskapstallene for 1962, for de gamle kommunene samordnes. Ulik tekst og ulike formål, ulik praksis i henhold til budsjett- og regnskapsforskriftene. Dernest skulle, i neste rubrikk, budsjett-tallene for 1963 for tre kommuner samordnes. Også her støtte en på tilsvarende problemer med hensyn til ulik tekst, formål etc.

Merkelig nok: Budsjettet kom ut i balanse med en sluttsum på kroner 7.493.869,21, netto kr. 4.350.506,-.

Budsjettet ble behandlet i fellesnemnda 7/11-63, men utsatt til nytt møte 14/11-63. Tilrådningen fra fellesnemnda var enstemmig med en brutto forhøyelse fra administrasjonens forslag på kr. 331.200,-. Formannskapet reduserte forslaget med kr. 60.000,-. Og det ble ingen endringer i kommunestyremøte 10/12-63.

Budsjettsummene har siden vokst nesten 20 ganger på de første 20 årene i Andøy kommune, fra tilnærmet ca. 7,5 millioner kroner i 1964 til 146,8 millioner kroner i 1984.

XI Sammenslutningskommunens lånegjeld

Tilsvarende har sammenslutningskommunens lånegjeld blitt nesten 20-doblet på samme antall år. Lånegjelden var pr. 31.12.64 kr. 2.735.851,- eller kr. 371,41 pr innbygger. Pr. 31.12.84 var lånegjelden økt til 54.793.271,- eller kr 7.718,- pr innbygger.

XII Arbeidet i fellesnemnda

Fra sommeren 1963 (12. juli) fikk jeg status som sekretær for fellesnemnda for kommunesammenslutningen. Ordføreren i Andenes kommune, Knut Bolstad, var fellesnemndas formann. Ordføreren i Bjørnskinn, Anton P. Medby, var nemndas varaformann. Nemnda hadde to representanter fra henholdsvis Bjørnskinn og Dverberg, men fire fra Andenes, alle sentrale politikere med lang erfaring.

Som den yngste i laget, kom jeg til å oppleve enkelte av møtene som et mareritt. Jeg kan vel si det så sterkt – nå i ettertid. Det var et beinhardt møtemiljø, sett fra min side. Heldigvis ble tonen mer avdempet etter hvert som det nye formannskap og kommunestyre kom i virksomhet.

Fra fellesnemnda var det karakteristisk at hver representant – naturlig nok – ville dra maksimale fordeler til sitt område/distrikt. Og det var – i hvert fall underforstått – frykt for at motparten ikke spilte med fullt åpne kort, spesielt i økonomiske spørsmål.

De personlige sammenstøt gikk ikke alltid på nord-/sør problematikken. Det kunne også være strid innbyrdes i grupperingene.

XIII Det konstituerende møte i kommunestyret

Det konstituerende møte i kommunestyret ble innledningsvis ledet av konsulent Haakon Steen hos Fylkesmannen i Nordland. Møtet var også innkalt av fylkesmannen. Møtet ble holdt på Andenes, i ungdomsskolens aula.

• Overraskende formannskapsvalg.
• To ordførerkandidater som begge tilhørte AP selv om de sto på hver sin liste. Må vel kunne tolkes som en viss uro innenfor AP – nord/sør problematikken.
• To avstemminger på valg av ordfører. Ved andre avstemming ble det stemmelikhet, og ingen ble valgt.
• Loddtrekning.
• Protokolleringer i møtet.
• Fullføringen av møteboka.

XIV Ambulerende møtevirksomhet

Kommunestyremøtet i Gavlen – Soltun skole en vinter dag.

• Sen slutt.
• Vanskelig heimreise på natta med buss.

Kommunestyremøtet i Risøyhamn – på sentralskolen.

• Ordføreren måtte forlate på kort varsel.
• Varaordføreren hadde forfall.
• Måtte velges setteordfører for resten av møtet.

Formannskapsmøte med komplikasjoner på Dverberg, en vinterdag med vind og snøfokk.

• Ford Consul, Ford Taunus med forhjulstrekk, forbikjøring.
• Uventet stormkast ved Storvassraet.
• Taunusen forlatt etter utforkjøring.
• Brillene og hatten til Dragland ble borte.

XV Begrunnet frykt

Det kom etter hvert fram at de gamle kommunene hadde foretatt visse økonomiske transaksjoner som ville få konsekvenser for nykommunen.

Andenes kommune hadde like før sammenslutningen opprettet stilling for administrasjonssjef (kontorsjef). Og det var kanskje ikke uten grunn…

Dverberg kommune hadde like før sammenslutningen bygd sitt kommune- og samfunnshus med tanke på kommunal og offentlig administrasjon (trygdekasse, legekontor, tannklinikk osv).

Bjørnskinn kommune hadde ikke fullfinansiert byggingen av Risøyhamn sentralskole og hadde dessuten ikke gjort opp for seg etter skjønn og overskjønn vedkommende RV 82 på Hinnøya.

Følgende av disse og andre beslutninger var at nykommunen gikk til samarbeidet med nokså store økonomiske forpliktelser. Bare grunnerstatningene på Hinnøya var i størrelsesorden ca. kr. 700.000,-, som ikke var oppgjort. Dette var avgjort en tung økonomisk bør for ny kommunen. Men i ettertid kan en si at det ikke var innbyggerne i gamle Bjørnskinn som fikk godt av den nye riksvegen fram til fergeleiet på Dragnes. Vegen kom det samlede næringsliv og hele befolkningen i nykommunen til gode.

XVI Andre betydelige investeringer

Det ble mye strid om utviding av forsyningsområdet for Dverberg og Andenes Vassverk A/L. Hovedledningen gikk fra Å til Andenes. Og det var spørsmål om forlengelse av ledningen til Åse. Kostnaden var anslått til kr. 503.000,-. PÅ finansieringssiden var det tatt med kommunegaranti for et lån på kr 185.000,-, og et kommunalt tilskott på kr. 150.000,-.

Det var aktuelt å starte her med en aksjekapital på kr. 400.000,-. Aksjekapitalen måtte delvis dekkes ved låneopptak. Saken gikk for så vidt greit igjennom, fordi den hadde stor betydning for næringslivet/sysselsettingen.

XVII Avslutning

Skulle vi til slutt oppsummere noe av utviklingen som har vært i ny kommunen, bør det ble pekt på:

• At de riktige store pessimistene heldigvis ikke fikk alt rett.
• At det ikke var noen ulykke for kommunene å bli slått sammen.
• At samarbeidet i de første 20 årene har vært relativt bra.
• At det er løst en rekke store oppgaver, både på kommunikasjonssektoren, undervisningssektoren og i helse-/sosialsektoren, som det åpenbart ville ha vært vanskelig å få gjennomført med oppdelte kommuneenheter.

Utfordringen, som går på framtiden, er imidlertid mange. De fleste av oss har sikkert den oppfatning at vi oppnår de beste resultater om vi innstiller oss på å dra lasset sammen. Fellesskap gir styrke og det er ved å stå sammen at man kommer i slikt fellesskap.

Takk!