Foto: Idar Nilssen.

Jehovas Vitner - Bleik

Aktuelt fra distriktet

Menigheten på Bleik ble startet i 1942. Det var Andreas Kvinge som i 1938 begynte å spre læren på Andøya. Han dro rundt på sykkel om sommeren og på ski om vinteren.

Smeden på Bleik, Sigurd Jacobsen, var ofte vertskap for Kvinge, selv om smeden aldri delte oppfatningen helt, eller ble Jehovas vitne. Frits Madsen ble det første vitne på Andøya.

Menigheten av Jehovas Vitner på Bleik består av 21 døpte medlemmer, og Leif Jonny Andersen er Presiderende Tilsynsmann ( leder) i menigheten.
 

I Norge er det til sammen 10 179 Jehovas Vitner, og på verdensbasis 6,7 millioner Jehovas vitner fordelt på 99 770 menigheter. Disse menighetene holder til i 236 land og øysamfunn.

Jehovas Vitner trykker sin litteratur på over 400 språk og bruker årlig 1 333 966 199 timer i forkynnelsen av det "gode budskap om riket" ( Matteus 24:14).

Rikets Sal på Bleik. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Byggeår: 1988.

Rikets sal på Bleik ble oppført i 1988 – i løpet av to og en halv dag. Det møtte 150 frivillige fra hele landet til et svært godt organisert arbeid. Grunnmuren var oppsatt på forhånd, og selve oppføringen av bygget startet fredag formiddag. Det første møtet ble avholdt allerede søndag ettermiddag. Materialkostnader og andre innkjøp ble dekket av et oppspart fond kalt ”Rikets sal-fondet”. Uten et slikt fond ville det ikke være mulig å reise forsamlingshus på mindre steder.

Litt generell historikk om Jehovas vitner hentet fra leksika:

Det som i dag er religionssamfunnet Jehovas vitner har gjennomgått en omfattende utvikling siden begynnelsen. Charles Taze Russell (1852-1916) dannet i begynnelsen av 1870-årene en bibelstudiegruppe i Allegheny i Pennsylvania, USA, som en reaksjon på tradisjonelle kristne læresetninger som treenighetslæren, helveteslæren og sjelens udødelighet. Med tiden vokste gruppen, og den ble kjent som ”De Internasjonale Bibelstudenter”. De grunnla også Watch Tower Bible and Tract Society (Vakttårnets bibel- og traktatselskap), et lovformelig, religiøst selskap. Det ble registrert i 1884 i samsvar med staten Pennsylvanias lov om selskaper med allmennyttige formål. Russell ble selskapets president.

I de første årtiene opplevde De internasjonale bibelstudenter noen runder med uenigheter og splittelser, og i enkelte land ble hele menigheter oppløst. Det oppsto også uenigheter da Russell døde i 1916. Russells etterfølger som Vakttårnselskapets president ble Joseph Franklin Rutherford (1869-1942), som klarte å samle de gjenværende medlemmene, og øke fokuset på det offentlige forkynnelsesarbeidet. I løpet av hans tid som president gjennomgikk bibelstudentene mange forandringer, både i organisasjon og lære. Det var også i hans tid, i 1931, at de begynte å bruke navnet Jehovas vitner offisielt. (Jesaja 43:10-12) De gjennomgikk en til dels dramatisk tid i perioden fra første verdenskrig og fram mot slutten av tjuetallet. I 1918 ble åtte framtredende medlemmer fengslet for å ha bedrevet propaganda for militærnekting.

Rutherford ble etterfulgt av Nathan Homer Knorr (1905-1977) som Vakttårnselskapets president. Under hans ledelse ble samfunnet bedre organisert, og man opplevde stor vekst. Presidenten fikk mindre personlig innflytelse i og med at avgjørelser i større grad ble tatt av «Det styrende råd». Etter ham fulgte Frederick William Franz (1893-1992), som igjen ble etterfulgt av Milton G. Henschel (1920-2003). Henschel var president frem til det ble foretatt organisasjonsmessige forandringer som bestod i at styret for selskapet ble skilt fra Det styrende råd. Den neste presidenten i selskapet ble Don A. Adams, som ikke er med i rådet.

I land med obligatorisk verneplikt nekter medlemmene konsekvent militærtjeneste, da de er nøye med å følge Bibelens lære om å «ikke lære å føre krig». I land som har siviltjeneste med militær tilknytning nekter de også mye av dette, og mange mannlige medlemmer har derfor vært samvittighetsfanger. Man overlater til andre å måtte dø i krig.

Vitnene tar avstand fra å feire jul, fødselsdager og flere andre skikker som de anser for å være av en opprinnelse som gjør at de er i strid med bibelske prinsipper. De er militærnektere og er heller ikke med på offentlig politikk, hvilket innebærer at de ikke påtar seg politiske verv. De har forbud mot å spise blod, mot å bruke tobakk og narkotika til ikkemedisinske formål og mot «alkoholmisbruk» (å drikke seg full). Men ellers kan de drikke alt de vil selv.

Det ventes at alle medlemmer skal være forkynnere som deltar i evangelisering ved å oppsøke mennesker, for eksempel i hjemmene og på gatene. De begrunner dette blant annet med Matteus 24:14: «Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Litteratur, som for eksempel bladene Vakttårnet og Våkn opp!, som kommer ut på en rekke språk, deles ut gratis som en del av forkynnelsesarbeidet.

De praktiserer bekjennende dåp ved fullstendig nedsenkning i vann. Barn, så vel som nye medlemmer, tjener som «udøpte forkynnere» fram til de blir døpt.

Jehovas vitner holder møter tre ganger i uken; to ganger i menighetshuset og én gang i private hjem. Større stevner blir holdt tre ganger i året. Det er vanligvis på stevnene at dåpen finner sted. De feirer Herrens aftensmåltid, eller «minnehøytiden», bare én gang i året, på den dagen som tilsvarer 14. nisan etter solnedgang, i samsvar med den kalenderen som ble fulgt i Palestina i det første århundret. Seremonien tilsvarer nærmest nattverden i andre kirkesamfunnene, og feires på en dato som ligger nær påsken. Vin og usyret brød blir sendt rundt som symboler på Jesu legeme og blod. Vitnene mener det bare er de som tilhører den salvede rest som skal spise og drikke av symbolene. Det overveiende flertall av de som tar del i feiringen, sender derfor bare brødet og vinen videre. Dermed signaliserer de at de ikke har et «himmelsk håp», håp om å bli oppreist til liv i himmelen for å herske sammen med Jesus, men heller har et håp om å få leve evig på jorden når Guds rike har tatt makten. Brødet og vinen betraktes kun som symboler, ikke som Jesu bokstavelige kjøtt og blod.

Jehovas vitner møter kritikk for sin teologi og bibeltolkning, både fra katolsk og protestantisk hold. Vitnenes tolkning av Bibelen deles ikke av den ”tradisjonelle” kristenheten, og den blir derved oppfattet som kontroversiell i forhold til tradisjonelle tolkninger. Noe annet som oppleves som problematisk, er en sterk endetidsforventning og tilsvarende forkynnelse av at «enden er nær». Deres litteratur har også inneholdt til dels sterk kritikk av alle andre religiøse bevegelser og kirkesamfunn, noe flere har oppfattet som vanskelig. Jehovas vitner blir kritisert for å nekte blodoverføring, og for sin behandling av ekskluderte medlemmer. Mye av den kritikken de møter, ligner den kritikken nyreligiøse bevegelser ofte blir møtt med. Det som lokalt oppfattes som mest konkret negativt er trolig det at man avstår fra jule- og fødselsdagsfeiring. Kritikken går da på at man avskjærer barn av Jehovas vitner fra å delta i det ”felles” gavedrysset som andre barn i omgangskretsen opplever. Noe av det mest kritikkverdige er at Jehovas Vitner mangler toleranse i forhold til selv nær familie som ikke deler deres syn.

Barneoppdragelse
Jehovas vitner er sterkt kritisert for sin barneoppdragelse. Det var lenge vanlig med fysisk avstraffelse av barn, noe som ble begrunnet med bibelvers. Jehovas vitner har egne barnebøker som har for mange et svært skremmende innhold, med bilder av dommedag og grusomheter, noe som har satt dype spor i mange. Sommeren 2012 ble det utgitt en DVD rettet mot barn av Jehovas vitner, som høstet massiv kritikk. Hjernevasking av små barn

Syn på utdannelse
Jehovas vitner veileder sine medlemmer til å ikke ta lengre utdannelse, siden det er kort tid til Harmageddon og medlemmene anbefales å bruke sin tid til misjonsvirksomheten. Kritikere har hevdet at det negative synet på utdannelse skyldes redselen for å miste medlemmer. Siden utdannelse lærer medlemmene til kritisk tenkning i tillegg til å lære om samfunnet og andre verdensforståelser, mener kritikerne at sjansen er stor for at Jehovas vitner vil miste medlemmer hvis de tar utdannelse.

Rapportering av seksuelle overgrep
Medlemmene av Jehovas vitner blir anbefalt å henvende seg til menighetens eldste når de opplever problemer eller utfordringer både privat og åndelig. Det er derfor naturlig at unge eller voksne som er blitt utsatt for seksuelle overgrep av en person i menigheten, henvender seg til menighetens eldste om dette. Jehovas vitner er blitt sterkt kritisert for å ikke håndtere overgrepssaker ved å overbringe saken til politiet. I flere tilfeller har dette skjedd først når overgrepssaken er blitt offentlig kjent. De er også kritisert for å bruke regelen om at to vitner må ha sett eller hørt overgrepet for at det skal kunne gjøres en dom i en sak, noe som ofte har ført til at overgriperen er gått fri. I noen tilfeller der en overgriper er blitt ekskludert fra trossamfunnet har han blitt gjenopptatt som medlem i en annen menighet, og har der kunnet fortsette overgrep. Jehovas vitners håndtering av overgrepssaker er dermed kritisert for å gjøre gjentagelsesfaren større.