Oversikt over gravlagte - Dis Norge

Nordmela kirkegård

Kirkegården på Nordmela ble vigslet i 1922 av sokneprest Martin Blindheim. Men allerede i de to foregående år hadde det vært fem begravelser. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Noe av den eldste delen fra 1920 i bakgrunnen.  Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Oddbjørg Husøy skrev følgende i boka "Dverbergfolket og kirken":

I “Forhandlingsbog for Kirketilsynet” finner en at følgende sak er tatt opp til behandling:

“Den 16. sept. 1918. Even A. Olsen, Nordmele: Andragende om egen begravelseplass for seg og familie på sin eiendom på Nordmele: Som bekjendt er det både langt og meget besværlig at bringe lik herfra til nærmeste kirkegård. Og dertil er kirkegården på Skogvold trods sine gjentagne udvidelser atter igjen nesten fuldlagt. Tiden synes således ikke fjern da spørsmålet må fremkomme om egen kirke­gård på Nordmele. Bare Nordmele med tilstøtende fjeldgårde har nu en befolkning på ca. 40 familier. Der hvor jeg agter at anlægge begravelsesplads er det i alle dele det mest skikkede terrain dertil. Når engang spørsmålet om off: kirkegård hersteds vinder frem til virkelighed, vil selvfølgelig terrainet like ved min gravplads bli utpekt dertil. Og i så tilfælde kan da min begravelsesplads inddrages i den vordende offentlige kirkegård.”

Det blir da besluttet å anbefale søknaden under forutsetning av at kommunen ikke blir påført utgifter. Det ble så skrevet til kirkedepartementet, og de anfører i sitt svar at de finner det rimelig at det blir anlagt kommunal kirkegård på Nordmela. Dette vil ikke kirketilsynet gå med på, da de mener at dette blir overflødige utgifter for kommunekassen.

Men etter krav av 30. mars 1920 fra 35 underskrevne «oppsiddere på Nordmele og tilstøtende fjellgårde», gjør de denne beslutning: «Ennskjønnt kirketilsynet ikke anser anleggelse av hjelpekirkegård på Nordmjele for påtrengende nødvendig, siden der er en sådan på Skogvold, finner man dog å måtte anbefale andragendet, siden stedets befolkning selv vil utrede det med anlegget forbundne utgifter. Men anbefalingen gives uttrykkelig under den forutsetning at kommunen ingen utgifter påføres med kirkegårdens anleggelse eller vedlikehold nu eller i fremtiden».

Celius Nilsen sender riss av den planlagte kirkegården. Videre blir skyss og diett for sognepresten på reiser til Nordmela for å innvie og avholde jordfestelse en gang årlig, garantert av kommunen. I beslutningen var bemerket at plassen låg omkring Even Olsen's søkte gravsted som var godkjent av helserådet. Saken får etter hvert formell behandling, og prosten anfører den 7. februar 1921, som påtegning i saken, at anlegget må forsynes med klokke og klokketårn.

I et notat skriver Nils Husøy slik om de historiske fakta:

“Veien fra Dverberg til Nordmela kom først i 1926, og veien til Skogvoll lenge deretter. Om vinteren ble det brukt hest og slede, og på sommeren som oftest båt til Skogvoll. Men så var det utfjære og van­skelige landingsforhold og været kunne være slemt, særlig om høsten når regnet og sydvesten blåste som verst. For fjellgårdene var det ennu verre, særlig om våren og høsten. De måtte som oftest bære båren, og det var tungt, i veiløst terreng og bløt myr. For dem var det best om vinteren når frosten hadde festnet myrene og de kunne bruke hest og slede. Men så var det været, det kunne jo ryke opp med storm og snøkov!

Her på Nordmela var det fint terreng for anlegg av kirkegård, og gårdens folk kom sammen og ble enige om å anlegge kirkegård på Bonsvollen. Allerede den l. februar1920 ble første kisten satt ned, det var Helene Rødevand. Senere på året ble flere begravet, og før kirkegården ble innviet den 8. februar 1922 av sogneprest Blindheim, var det satt ned fem kister. Det ble jo adskillig ståhei fra myndighetenes side, for at kirkegården var blitt tatt i bruk før den var innviet, og det ble truet med at de måtte ta opp kistene og føre dem til Skogvoll. Det ble det heldigvis ikke noe av.”

Den gamle kirkegården der var, som før nevnt, ikke lenger aktuell på grunn av plassmangel.

Tilbake til kirker

Tilbake til startsiden