Oversikt over gravlagte - Dis Norge

Dverberg "nye" kirkegård - Sandhauan

Kirkegården på Dverberg, som ble tatt i bruk i 1897, er omkranset av et mektig steingjerde.

Portstolpene ble murt opp i 1933 av Rolf Vedal og bekostet av konsul Thorleif Gansmoe. Smijernsporten ble laget av "smeden fra Bleik", senere stortingsmann Sigurd Jacobsen. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Innenfor murene finnes også en del store trær som gir plassen et lunt preg. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Et kors fra 1901. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

Hans Gansmoe omtaler kirkegården på Dverberg slik i boka "Dverbergfolket og kirken":

Den nye kirkegården på Sandhaugen ble tatt i bruk i 1897. Arealet var da en firedel av det nuværende, og skulle dekke behovet for alle bygdene fra Åse til Breivik. Her hadde man funnet en ideell gravplass. Det var lett å grave i den tørre sanden, som likevel var så fast at kantene ikke rydde sammen. Plassen som fra naturens side var bevokst med bjerk, ble inn­hegnet med hvitt trestakitt. Adkomsten var den gamle sommerfjøsvegen som tok av fra riksvegen ved Myre bro, og fulgte nordsiden av elven opp til Sandhaugen, og så nordover etter kanten av raet. Det var en dårlig veg selv for hestekjøretøy. Der det ikke var dype hjulspor til sine tider fulle av vann, var det tung stigning i løs flyvesand. Vinters tider måtte ofte likkistene dras på sleder, når heller ikke hester kunne ta seg frem i sneskavlene.

Med det store og folkerike distriktet denne kirkegården skulle betjene, ble det allerede etter 30 år nødvendig med utvidelse. Under jordskifte for Myre, som da var påbegynt, ble det i 1930 utlagt areal til å firedoble kirkegården, og til ny veg. Dette var jo i begynnelsen av de beryktede «harde 30 årene», og kommunen hadde ingen penger, verken til å bygge veg eller til å sette opp gjerde rundt kirkegården. Nu var det kommet en ordning som gikk ut på at kommunene kunne få tilskudd fra Staten til «nødsarbeid», kr. 1,50 pr. mann pr. dag. Det var da forutsatt at kommunene skulle yte like meget selv, slik at daglønna skulle bli 3 kroner. Kommunene måtte da ha arbeidsprosjekter som kunne godtas av de statlige myndigheter. Spørsmålet om innhegning av kirkegården kunne bli god­kjent som nødsarbeid, ble fremsatt. Men nødsbidraget skulle bare gis til manuelt arbeide. Den største del av kostnaden ville bli materialene, og det fantes det ikke penger til. Da var det den geniale ideen dukket opp: Ta ut stein i Nord-Stallberget, kjør den med hester de tre-fire hundre meterne til kirkegården, og bygg steingjerde.

Dermed ble jo nesten alt arbeidet manuelt, og prosjektet ble godkjent som nødsarbeid. Selv om kommunen bebudet at den ville få vanskeligheter med å svare sin del av dagpengene, var det flere som ville være med på jobben enn det var plass for. Med Alfred Hansen fra Dverberg som arbeidsleder ble arbeidet utført i løpet av ett års tid. Det ble et pent og solid gjerde som nu har gjort tjeneste i 60 år uten behov for vedlikehold. Da konsul Thorleif Gansmoe var hjemme på besøk fra Japan, så han her en anledning til å bidra til hjembygdas kultur. Resultatet ble at han fikk smeden på Bleik, Sigurd Jacobsen, til å lage smijernsport og Rolf Vedal fra Å, til å mure portstolper. Gansmoe tegnet porten selv og bekostet den og arbeidet med stol­per og montering. Dette skjedde sommeren 1933.

Et par år senere ble den nåværende vei til kirkegården bygget. Det ble en god vei som var kjørbar for biler, men biler var det ikke mange av den gang. Særlig lastebiler, så enda i 30 år ble likbåren kjørt med hest og vogn, og de som fulgte gikk etter vogna. Det er trolig at folk syntes det var ues­tetisk å bruke motorisert befordring ved slike anledninger.

I de senere år har jo bilene overtatt, og parkeringsplassen for 30-40 biler blir ofte for liten. Etter at Åse fikk egen kirkegård i 1923, Ånes i 1947 og Breivik i 1965, er Dverberg kirkegårds område redusert til å omfatte gårdene Kvalnes, Saura, Dverberg, Sellevoll og Å.

Etter oppdrag fra Andøy kommune ved kirkeverge Harry Larsen, foretok landskapsarkitekt Knut Fosså befaring av kirkegårdene. I notatet fra befaringen står det blant annet om Dverberg kirkegård: «Det er en meget vakker kirkegård; kanskje den vakreste i Andøy kommune. Den vil også rangere meget høyt i landsmålestokk. Det er flere grunner for at kirkegården oppleves slik, og jeg vil spesielt nevne: a). Kirkegården har en meget god landskapsmessig beliggenhet. b). Den er omkranset av en solid og vakker steinmur, og den har en markert og særegen port. c). Kirkegården har en rik bestand av trær, vesentlig lauvtrær, men med innslag av nåletrær. d). Hele kirkegårdsarealet, både gravfeltene og trafikkarealene har en myk og naturlig terrengform, med frodig gras­dekke. Mengden av gravminner er relativt liten, slik at disse ikke har fått dominere kirkegården. e). Beplantningen på de enkelte gravene er nøktern og innordner seg derfor i helhetsbildet. f). Utviklingen av gravminnene fra århundreskiftet og frem til idag er klart markert på de enkelte feltene.»