Kulturminner i Andøy

Bleik krets

Karl Dahle, Stave

 Friluftsmennesket, felespilleren, rallaren, rimsmeden og "fyrvokteren"

Av Karl Rasmus Dahle

Båter i Vesterålen  

Karl Rasmus Dahle er født i 1942 på Stave. Etter en allsidig yrkeserfaring – bl.a. to overvintringer på Jan Mayen – tok han ingeniøreksamen og fikk fast arbeid innen Forsvaret. I 1975 bosatte familien seg på Stave, hvor han i tillegg til jobben drev farsgården fram til år 2000. For rundt 30 år siden begynte han med innsamling av slektsdata, og i dag har han en betydelig database over slekter i Andøy.

Artikkelen er tidligere gjengitt i Årbok for Andøy 2013 - Andøy Historielag.

Karl Dahle

Karl Dahle (1905-2003) var sønn av Karen Velle og Rasmus Dahle, født i Ørsta som den yngste av 6 gjenlevende barn – den eldste, en søster, døde knapt 2 år gammel. Han vokste opp på Høyneset i Austefjorden, Volda. Moren – Karen – døde kort tid etter at far ble født som følge av komplikasjoner og igjen satt en far med seks barn i alderen 0-11 år. (Et tvillingpar var nest yngst og 3 år). Min far ble derfor fostret hos sin onkel Sivert Dahle og kona Ingeborg på Høyneset i Austefjorden.

Ragnhild og Karl Dahle.

Klikk på bildet for forstørrelse. 

Stave ble heimplassen

I 1936 kom han til Stave, og i 1941 ble han gift med Ragnhild Fredrikke Johnsen (1904-1998) og bosatte seg her på heimplassen hennes hvor de sammen drev gården som foreldrene hennes eide – senere overtok de gården.

Gjennom sitt lange liv opplevde far mye. Han var på selfangst i ishavet (Vesterisen ved Jan Mayen og Grønland) – arbeidet i gruvene på Svalbard og som rallar på Nordlandsbanen (mellom Grane og Mosjøen).  Den gang ble det ikke brukt hørselsvern og all støyen var nok det som gjorde at jeg siden har vært svært plaget med dårlig hørsel, fortalte han mange år senere.

I ung alder fullførte han treskjærerlinja ved Møre og Romsdal snekkerskule – en lærdom han tok i bruk på hobbybasis og som fortsatt fins i heimen i form av ting han laget og skar ut. 

Under krigen deltok han i kampene sørpå. Mens de fleste fra Andøy dro til Bjerkvik/Narvik, ble far beordret til Romsdal.

Møre infanteriregiment

Han tilhørte Møre Infanteriregiment og ble innkalt da man mobiliserte styrker til Åndalsnes. I likhet med i Narvik gikk det hardt for seg i Åndalsnes, men der varte kampene ikke så lenge. Etter ca 1 måned måtte de norske styrkene her kapitulere. Kompaniet han tilhørte mistet 20 mann i kamp der de bl.a. med mitraljøse skjøt ned et av fiendens jagerbombefly.

Far var en sann musikkelsker – arvelig belastet som han nok var med både organister og kirkesangere i nær slekt.  Han behersket orgel, trekkspill, hardingfele og klassisk fiolin. Favorittinstrumentet var nok hardingfela og aller best likte han å spille slåtter, reinlender, polkaer og vals og som han en gang sa: «Jeg har også prøvd meg på Fanitullen, men den er krevende».

Karl Dahle trakterte fortsatt hardingfela som 95-åring

Klikk på bildet for forstørrelse. 

Han var et friluftsmenneske og svært glad i naturen. Turer i skog og mark var noe av det beste han visste og som han gjorde mangfoldige ganger i løpet av året helt til han hadde passert 97 år.

En ung Karl Dahle

Klikk på bildet for forstørrelse. 

Han hadde på egen hånd tilegnet seg svært gode kunnskaper om faunaen vår – det han ikke visste om planter, trær og blomster var ikke verd å vite.  

Far var målmann, ihuga nei-mann (EEC/EU) og han hadde – det jeg vil kalle: Penna i si makt.  Hans mange avisinnlegg i forbindelse med EU-kampene i 1962 og 1972 viser en som var god til å ordlegge seg skriftlig og heller ikke var han redd for å gi uttrykk for sin mening. Også i 1994 – 89 år gammel - da EU-saka var oppe igjen vartet han opp med avisinnlegg.

Evnen til å formulere seg skriftlig var nok også arvelig betinget. Både fosterfaren (onkelen) Sivert og faren Rasmus var begge lærere som var svært aktive i alle de klassiske motkulturene – avholdssaka, målsaka, ungdomsrørsla – og da måtte Venstre bli deres parti.

Sunnmørsposten skrev om faren Rasmus: «Dahle var allsidig og etterlot seg både salmer og politisk-satiriske dikt, de siste med sterk brodd mot de som svikta målet og Venstre. Men det er uten tvil i skjemtedikta på sunnmørsmål han når høgast».

Ikke vanskelig å se hva slags miljø far vokste opp i og som nok formet hans politiske ståsted – han var og forble venstremann livet ut.

Måtindkongen

Far er vel den på Stave som kanskje har «besteget» Måtind flest ganger. I 1985 da han var 80 år gammel, var han så uheldig å ramle ned av fjøstaket og fikk et komplisert brudd i en fot.  Han rakk dermed ikke mer enn fem turer opp på fjellet dette året.  I stedet satte han seg ned og skrev det diktet som gjengis nedenfor. Selv om foten plaget han noe fortsatte han å gå til toppen av Måtind til han var 95 år gammel. Hans rekord i antall turer i løpet av en sommer/høst var 56. Etter det fikk han tilnavnet «Måtindkongen».

Dikteren

For oss som sto ham nær, var hans evne til å skrive dikt samtidig som han var en god «rim-smed» svært kjærkommet. Hans allsidige «diktning» favnet over et vidt spekter.

Han etterlot seg en del «skriverier» på løse papirark som jeg nå holder på å «digitalisere» med tanke på å bevare dem for etterslekta. Jeg har her valgt ut 5 dikt som viser «hans brede allsidighet».

Dikt til Måtind
Måtind-Måtind du ofte oss gav
en dragnad til fjellheimen ut i mot hav,
Traust står du der du gamle tind
mot storstorm fra vest og i nordavind

Måtind med vakre reinmose, hei
med fiol, sildre, forglemmegei!
Du fjellblom som svagar i midnattsol-bris.
Du er nok verd ein Måtindpris.

På breie vengar ei havørn sviv,
stupar brått, sitt bytte triv.
Storfugl stolt i solgangsvind,
med ørneblikk kring, Måfjelltind.

Storfeld fjellheim! Trolsk natur !
Larm ifrå storhav ! Båredur !
Sjølv i litt kuling, litt fokk og rokk,
Leia til Måtind, den finn vi nok.

En gang har jeg sett far ordentlig sint – det var da han oppdaget at tjuver like før jul hadde «rasert» plantefeltet hans ved å kutte toppene av 4-5 grantrær og la en 3 meter høy stamme bli stående igjen. Hadde de hogget grantrærne av nede ved bakken hadde han antakelig ikke sagt noe, men en slik framferd – Rasering som han kalte det - tålte han ikke. Med en gang han kom hjem skrev han dette diktet som han fikk på prent i avisen før julaften kom.

Juletretjuvar
Han Tjuveradd og han Stelarklå,
dei fekk slik ein fager tanke.
Dei ville i smågranskogen gå,
der skulle dei juletre sanke.

Dei fòr der og smaug i stille skog
som snøtung hang med baret.
Ein hare sat i kjerret og gnog
der borte i bjørkesnaret.

Stillt og varsamt fo`r dei der.
Det gjalt å ikkje bråka. –
Finns visst ingen andre her –
berre ei einsam kråka.
Friskt og sunnt med «skogsarbeid» -
mælte Tjuveradden. –
Du kan så sei din fantesneid,
Og her står tre på langan lei,
flirte Stelarsnadden.

Gud skje lov og takk og pris !
høysta Tjuveradden.
For Herrens hjelp på alle vis,
for juletre og julegris!
flirte Klåarsnadden

«Skogsarbeid» på «fagmannsvis» !
Tre meters høge stuvar!
Brotne tre i skogaglis!
Billeg vare ! Null i pris!
Godt arbeid edle tjuvar!!

Så tok dei då på heimveg att
i døkke skogalende.
Smaug seg gjennom kjerr og kratt. –
Ein måneskalk i frostklår natt, så brei ein flir
han sende !

Kring stole juletre på julekveld,
ilag med sine kjære,
Der song dei vent med toneveld –
med hugheil ånd og heilag eld
ein lovsong til Guds ære !

Han underskrev slik:
Nord i Skogalende på Stave 19-12-1980
Karl Dahle

Han var som nevnt en «allsidig skribent» som var innom mange «tema». Sjøl var har svært interessert i idrett, spesielt ski (siste gang han hadde ski på beina var han over 97 år) og da i særdeleshet langrenn, men og hopp og skøyter fulgte han med på. Her er et fra da Norge slo til i VM.

Jubel
På ski me nordmenn vil vinne alt
og plar vere optimistar –
men ofte smør me fullstendig galt
og endar som små statistar.

Men no i VM det braka laust
med dagar då allting klaffa –
du store min til medaljehaust
dei aktive har oss skaffa.

Fyrst sylv til Ove og sylv til Geir,
litt meir enn me kunne vente –
men sanneleg sku` det verte meir
av edlaste slag å hente!

Vårt fyrste gull tok Anette Bøe,
så jublande glad ein vinnar -
den andre tok Per i bakken stø
for nasen på sterke finnar.

Me sopar til oss forutan skam
og solar oss stort i æra –
og dersom dette skal halde fram,
då vert me bra høge på pæra!
 

Borneborn
Smårollingar kryp
og går rundtom beina,
så kjem der eit klyp –
eg veit kva dei meina

Vil opp oppå ditt kne
og sitje og kose –
då vert du gelè
og blaut som ein mose.

Luktar litt bæsj
frå nederst i bleia –
og du seier «Æsj»,
men fiksar den greia.

Så får du ein muss
på halsen og kinnet –
eit gledeleg bluss
som varmar i sinnet.
 

Helsekost
(Reinlendar)
Flatt brød og bete og feitvoren laks
slik kost har vore helsesam bå før og no til dags.
Og med røykalaks på skiva og med gamalost attåt-
å du store Jeremias, håddu kor eg åt.
Ja, med laksen på skiva og med gamalost attåt,
Hippsan å hoppsan – håddu kor eg åt!

Og då eg hadde ete og eg låg og halla meg attpå
låg der og gorpa og gomla på ei skrå –
hippsan å hoppsan, gomla på ei skrå
då røynde det på magen så broka ho vart trong,
måtte knappe opp eit omfar ein og annan gong.
Hippsan å hoppsan med gamalost attåt
Hippsan og hopp du håddu kor eg åt!

Ja, mi kjerring kan få sagt det, ho har orda i sin munn
om mat og helsekost som er smakleg god og sunn.
Hippsan og hopp du håddu kor eg åt
Med laksen på skiva og med gamalost attåt,
Hippsan og hopp med gamalost attåt.
 

Ansatt i kystverket som 63-åring
Jeg vil avslutte med historien om da far i 1967 ble ansatt som tilsynsmann i Kystverket nær 63 år gammel og innehadde denne stillingen ved Stave overrett fyrlamper i 26 år inntil han i 1998 ble oppsagt, vel 93 år gammel.

Brevet fra Fyrdirektøren:
“Herr Karl Dahle, Stave, Nordmjele.
Stave overett fyrlampe, nr. 4106/07.- Tilsyn.
Los Bjarne Jensen har i brev av 9. ds. til fyrdirektøren, meddelt at hans far - Hagbart Jensen - som førte tilsyn med ovennevnte fyrlamper er død, og at fyrlampene er slokket. Han anbefaler på det beste at De overlates tilsynet, og Fyrdirektøren går ut fra at han har konferert med Dem om dette og at De er villig til å påta Dem tilsynet.
Lønnen for tilsynet av disse 2 fyrlamper er fortiden kr. 490,- pr. år.
Vedlagt følger kontrakt i 2 eksemplarer, hvorav De bes undertegne det ene eksemplar og sende det tilbake til Fyrdirektøren påført nødvendige manglende data. Skattekort bes også sendt Fyrdirektøren som vil bli returnert herr Dahle etter at nødvendige noteringer er foretatt.
For Fyrdirektøren (12. oktober 1967)
A. Haugli”

Mottok oppsigelse 93 ½ år gammel
Min far ble - det jeg vil kalle «Headhuntet» - til stillingen som tilsynsmann ved Stave overrett fyrlamper nr 4106/07 forteller sønnen Karl Rasmus Dahle og viser fram «tilsettingsbrev» av 12. okt 1967 fra Fyrdirektøren. Årslønna var på dette tidspunkt kr 490 for begge fyrlamper som han fikk tilsynet for. Min far var nær på 63 år ved tiltredelsen senhøstes 1967.
 

I de første årene måtte far påse at fyrlampene – disse var petroleumslamper – lyste i den mørke årstida (fra august til mai skulle der være lys i lampene). Han måtte derfor passe på at lampeglassende til enhver tid var rene og blankpusset, at oljeveikene var i orden slik at de ikke sotet og at lampene hadde tilstrekkelig petroleum til «brennstoff». Dette arbeidet kunne utføres ved at fyrlampene ble heist ned for rengjøring etc. og ved påfylling av «drivstoff». Når de så var klar til bruk ble fyrlampene heist opp igjen.

Petroleumsslampene måtte heises ned og opp igjen i forbindelse med etterfylling og tenning. Skisse: Karl Rasmus Dahle.

Klikk på bildet for forstørrelse.

Etter noen år ble petroleumslampene skiftet ut med elektrisitet og da gikk arbeidet mest ut på å skifte ut defekte lyspærer i toppen av overrettstolpene og som lå på mellom 6 og 8 meter over bakkenivå.

Folk med nær tilknytning til sjøen/kysten veit hvilken stor betydning fyrlyktene har hatt opp gjennom årene for de som ferdes på havene i mørke og dårlig vær. Far tok derfor sin tilsyns-plikt svært seriøst og det var ikke mange minuttene i løpet av alle disse årene der ikke var lys i overrettlampene på Stave.
Lønna steg jo også litt etter litt og i et brev av oktober 1985 heter det:
I samsvar med lønnsoppgjør 1985 for statsansatte justeres den årlige godtgjøring til tilsynsmenn med 4,5 % fra 1. mai 1985.
Ny årslønn for den/de fyrlamper de har tilsyn med blir kr 2493,-
 

En av petroleumsslampene måtte heises ned og opp igjen i forbindelse med etterfylling og tenning.
Klikk på bildet for forstørrelse.

"Uppsagt frå Kystverket"
Våren 1998 kom far til meg med et brev i hånden. Han var – for å si det på nordnorsk, «heillt ned i meilla» (helt ute av seg) fordi - som han på sin egen sunnmørsdialekt sa: Eg heve vorte uppsagt frå Kystverket!
Og i brevet han holdt i hånden - av 23 mars 1998 – ble dette bekreftet.

”Oppsigelsen”
”Dahle Karl
8489 Nordmela
Oppsigelse av tilsynskontrakt
I forbindelse med omlegging av tilsynsordningen etter ombygginger de senere år, er det bestemt at tilsynsoppgavene med en del av fyrbelysningen skal overføres til Kystverkets egne tjenestemenn. Dette skyldes blant annet stadig knappere ressurser, strengere krav til budsjett og strengere krav i forbindelse med internkontrollforskriften for elektriske anlegg.
Som en følge av dette må vi dessverre si opp Deres kontrakt med Kystverket, med virkning fra 1.7.d.å.
Kystverket 4. distrikt kan imidlertid være interessert i, ved spesielle anledninger, å kunne benytte Dem på timebasis. Hvis dette skulle være interessant for Dem, ber vi om at De beholder nøkler og sender oss eller legger på lykten reservedeler etc.. Dersom dette ikke skulle være av interesse for Dem, ber vi om at De også returnerer utleverte nøkler.
Lønn eller annen godtgjørelse fram til fratredelse 1.7. d.å., vil bli utbetalt i begynnelsen av juni sammen med feriepenger.
Kystverket 4. distrikt vil takke Dem for vel utført tjeneste som tilsynshavende i fyr- og merketjenesten.

Med hilsen
Ove Johnsen (23. mars 1998)
distriktssjef Erland Heldahl avdelingssjef”
 

Min far roet seg imidlertid noe da jeg kunne fortelle ham at en annen person i nabolaget som og hadde tilsyn med fyrlykter var blitt sagt opp samtidig som ham og at denne personen bare var noen og femti år gammel.

Far ble også svært lettet over at han ikke ble sagt opp «på grått papir», men at Kystverket var interessert i å kunne benytte ham ved spesielle anledninger på timebasis. Han hadde på dette tidspunktet rukket å bli nesten 93 ½ år gammel.

Far skiftet ut defekte lyspærer i toppen av de opp mot 8 m høye overrettmastene siste gang høsten 2001, over 96 ½ år gammel – da grep imidlertid sønnen inn og sa at «nok er nok».

Jeg lurer forresten på om der er andre «statsansatte» i dette landet som har fått skriftlig oppsigelse i såpass høy alder og der det i samme skriv går fram at en fortsatt er interessert i – på timebasis - å kunne benytte vedkommende ved spesielle anledninger? humrer Karl Rasmus Dahle til avslutning og som nå har overlevert brevene til Andøy historielag.