Tilbake til startsiden

Om Høyvika

Høyvika ligger mellom Oterviken og Stave, på yttersiden av Andøya. Etter som det er en gammel boplass har navnet fått mange former igjennom tidene; Høuigeen, Høguig, Høguigenn, Høyuigen, Høvigen.

Om dette skriver navnekonsulenten Rygh: Høi blir ofte uttalt som nuv i nordlandske navn. Her er det vel sannsynligst å tro at 1.ledd er høy. Navnet sikter nok til at stedet opprinnelig har vært slåttemark, kanskje et underbruk av en gård i nærheten. ”Disse gårdene ligger på et lavt område som er meget utsatt for havvinden, og som har vært dårlig skikket for kornavl.” Dette stemmer med beskrivelsen vi får i matrikkelen fra 1723. Høyvika har fjell på 3 sider: Staveheia, med høyeste toppen Måtinden 397 m over havet. Mot nordvest er det åpent hav uten noen form for vern mot havet.

På en måte som jeg er ukjent for, er Høyvika kommet med i det store kanonigodset i Trondheim. Ved reformasjonen gikk dette over til Kongen. I 1680 solgte kong Kristian V godset til Peter Brandt, og det ble siden solgt flere ganger.

I 1716 kjøpte prost Nils Brønlund, i Hadsel, godset. Han var sønnen av sokneprest Brøndlund i Dverberg.

I 1720 gikk han sammen med Jacob Rosevinge, som da var godt i Vesterålen, Lofoten og Andenes., om godset. Brøndlund døde i 1722 og enka. Margrete Nilesldtr With overtok hans part.

Dette var et sidesprang, men i 1723 går vi tilbake til Høyvika. Da er det ny matrikkel og vi får en god beskrivelse av plassen. Det b or ingen der lenger. Eieren er Brøndlunds enke og Jakob Rosenvinge, med like deler. Slik forholdene var da hadde den blitt verdsatt for høyt, og ble nå nedskrevet fra 1 våg il 1 pund og 12 mrk. For å forklare denne nedskrivingen av verdi står det skrevet slik: Ingen skog. Ligger i berg med sand og er ufruktbar til korn og til foravling. Det er et farlig sted å oppsøke, da det ligger like mot havet der de mektigste bølger alltid støter opp. Ingen kan bo her. Ingen sæd. Kan på det meste føde 3 kyr, to ungdyr, 6 får og 6 geiter.

I 1724 ble det foretatt skifte mellom Brøndlunds enke og Rosenvinge. Hvem som tok over Høyvika kjenner jeg ikke til.

I 1781 drev en Herman Åndulfson skjøte på Høyvika over til gjestgiver Nils Nøreh på Andenes.

Ved skattemanntallet og bygsel ser vi at det innimellom har bodd mennesker i Høyvika, som oftest 1 til 2 familier.

Når vi nærmer oss 1800-tallet finner vi folk her som nok den eldre generasjonen kjenner til. Jørgen Peter Tørrisen Sten. F. 1776, død før 1838. Han giftet seg i 1808 med Maren (Marie) Elisabeth Kraft Buch, født 1781. De fikk ingen barn, men bodde hele livet i Høyvika.

Så var det Benjamin Krøpelin, født 1818, døde før 1889. Han giftet seg i 1843 med Johanna Kerstine Marinusdatr., født 1817 på Bleik. Av barna som levde opp nevner jeg: A. Elen Karoline f. 1845, gift Bertelsen i Kvæfjord. B. Magdalena Elisabet, gift 1851 med Andreas Bugge Jakobsen, født 1851 i Bindalen. De fikk 5 barn og flyttet senere til Bleik. C. Antonette B. født 1853, gift med Petter Nilssen, født 1854 i Tromsø. De fikk 10 barn.

Vallentin Pedersen f. 1817. Gift 1.gang med Ingeborg Petrika Tørrisdtr. F. 1815. Gift andre gang, i 1860, med Gjertrud Johannesdtr. F. 1817. 5 barn vokste opp.

Det er sagt at Andrea Bugge var den siste som bodde i Høyvika. Han flyttet senere huset sitt til Bleik og bodde der.

Det finnes sagn om mye som er skjedd i Høyvika. Hva som er rett av dette er ikke godt å vite, da de kilder som fantes er borte i dag. Rykter skal man være varsomme med.

I matrikkel fra 1907 er Høyvika delt i 2 bruk: Hans Mikalsen, Stave, 94 øre og Andreas Torbergsen, Skogvoll, 1 mrk og 4 øre. Etter arv og giftemål hører nå begge to til Bleik.

Håkon Rydland, 8/1-1977. – innlegg til Andøy Avis.