Medby skole og grendehus. Foto: Idar Nilssen.

Folkemøtet på Medby om Fv. 82 mellom Sortland og Risøyhamn

Brev fra Statens Vegvesen mai 2012

Tekst og fotos: Idar Nilssen.

”Krig er for viktig til å kunne overlates til generalene”, sa Frankrikes statsminister, Georges Clemenceau, under den første verdenskrig.

Folk som bruker og bor langs veistrekningen mellom Sortlandsbrua og Andøybrua har for lengst begynt å tenke i lignende baner: "Veien er for viktig til ensidig å være overlatt politikerne. Det har vært tilfelle så langt, og intet kommer ut av det! De politikerne som vil noe, trenger i alle fall drahjelp fra grasrota. Så får de andre fortsette å bygge ned landet og avfolke bygdene. Selvsagt finnes det steder på kloden med dårligere vei, men dette møtet handler om veien mellom Sortland og Risøyhamn". "Store deler av veien ble anlagt den tiden hest og kjerre var framkomstmiddel for prominente. I mellomtiden har trafikkbildet endret seg totalt - men veien er ikke opprustet etter dagens behov og er fortsatt dimensjonert for hest og kjerre!" Dette er en grov oppsummering av den folkelige reaksjonen på møtet på Medby.

Og det er nok en lignende erkjennelse som har fått brukerne til å begynne å organisere seg for å få fokus på "den glemte" delen av veinettet.

Bygdelaget for Forfjord, Fornes og Medby tok initiativ, og inviterte andre lag og foreninger langs veistrekningen til diskusjoner om saken. Dette førte til at det ble dannet en aksjonsgruppe med representanter for Buksnes/Lovik Vel, forannevnte bygdelag, Reinsnes Vel, Maurnes gang- og sykkelveiforening og Strand Ungdomslag. Denne aksjonsgruppa inviterte til folkemøte på Medby 22. april.

Klikk på bildene for forstørret utgave.

Ikke uventet trakk møtet mange deltagere, både fra Andøy og Sortland.

Her har også folk med ansvar for veisituasjonen funnet seg plasser: Distriktsveisjef Terje Solvoll, fylkesråd for samferdsel i Nordland May Valle, ordfører og varaordfører i Andøy og ordfører og varaordfører i Sortland.

Geir Laupstad fra Breivik på Andøya har engasjert seg i "veisaken", og stilte opp på møtet.

Damene foran han er Tove Ribe fra bygdelaget og aksjonsgruppa, og Randi Furnes fra bygdelaget.

Geir Laupstad høstet stor applaus og fikk publikum til å klappe takten da han dro i gang med "Hompetitten" av Alf Prøysen. En meget relevant låt etter de flestes mening!

Harry Hanssen, som er koordinator for arbeidet i aksjonsgruppa, orienterte om forhistorien og aksjonsgruppas arbeid. Under denne orienteringen benyttet han video og bilder av veien, samt kart der det ble pekt på spesielt problematiske punkter.

Ingrid Margrethe Hanssen, til venstre i bildet, tok seg av det tekniske rundt framvisningen av bilder og video. På bildet ser vi henne i venstre billedkant. Også May Valle, Terje Solvoll og Svein Roar Jacobsen - sortlandsordføreren, fulgte interessert med.

May Valle (Venstre), fylkesråd for samferdsel i Nordland fylkeskommune, orienterte om de prioriteringene som var gjort fra politikernes side.

Innleggene hennes var etter manges mening skjemmet av irrelevante uttalelser på grensen til det usaklige. Det vakte undring at hun hadde prioritert en gammel bit av Rv. 50 i Røsvik der "det vokste busker opp i veien", i stedet for eksempelvis veistrekningen møtet handlet om, Fv. 82 mellom Sortland og Risøyhamn, der trafikken er så stor at intet kan vokse opp i veibanen. - Men hun innså problemet på strekningen Hognfjordkrysset til nord for Maurnes, og lovte umiddelbare tiltak for å sikre "de myke trafikkantene" på Liland, Maurnes og Reinsnes. De frammøtte hadde nok ventet at fylkesråden - i tråd med veiledningsplikten i forvaltningsloven - i det minste ville gi råd om hvordan man skulle gå fram for å lykkes med arbeidet videre for bedre vei.

I stedet valgte hun å gi forsamlingen det samme rådet som hun hadde gitt sin 17 år gamle sønn da han satt "askefast" og ventet på fly: "Slapp av og nyt tilværelsen!!" Blant annet dette utbruddet vakte harme i salen, og representanten for LNS-gruppen, Nord-Norges største entreprenørfirma, forlot møtet i protest.

Også Jonni Solsvik, regionrådsleder og ordfører i Andøy, valgte å styre utenom møtetemaet. Han brukte i stor grad taletiden til å snakke om veistrekningen mellom Evenes og Sortland - og bompengefinansiering.

I etterkant av møtet ga mange av de frammøtte, også fra Andøya, uttrykk for undring over at Solsvik i "maktposisjonen" som regionrådsleder, hadde "glemt" sin egen kommune og den veien alle i Andøy kommune er avhengig av.

Sortlandsordføreren, Svein Roar Jacobsen, var mer jordnær og fastslo kategorisk at bompengefinansiering ikke var aktuelt på den veistrekningen møtet handlet om. Han fortalte at Sortland, som en av to kommuner, ennå ikke hadde godkjent regionrådets utkast til samferdselsplan. Han nevnte imidlertid intet om muligheten for å presse fram en "høyere status" for strekningen mellom Sortland og Risøyhamn ved den kommunale behandlingen av planutkastet.

Varaordfører i Sortland, Fred Reinsnes, fortalte historikk om veistrekningen.

"Da forsvaret hadde sin storhetstid på Andenes var det maktpåliggende med kort vei mellom Andenes og Harstad. Det førte til lansering av alternative veitraséer: Gjennom Langvassdalen fra Buksnes til Forfjord, og gjennom Myrlandsdalen eller Forfjorddalen fra Forfjord til Godfjord eller Godfjordeidet. I Sortland så man nok en viss fare for at tettstedet Sortland kunne havne utenfor allfarvei, og det utløste ønske om snarest mulig å få asfaltert den eksisterende traséen. Tidsmomentet og økonomien tilsa ikke så alt for mye omtanke for veibredden og det som var under asfalten. Denne veistrekningen var den første som ble asfaltert hos oss - og på eksisterende trasé, underlag og stort sett uforandret veibredde."

Terje Solvoll, distriktsveisjef i Statens Vegvesen, redegjorde for behovet for bevilgninger, og kostnader ved forskjellig grad av opprusting av veien.

"En helt ny vei vil koste 600 - 800 millioner, mens opprusting av eksisterende trasé til akseptabel standard vil beløpe seg til 200 - 300 millioner".

Nyveien ovenfor Lilandgården skrinlagt.

Han opplyste også at den påtenkte veien fra Hognfjordkrysset til Kleiva, nord for Maurnes, var planlagt å gå ovenfor bebyggelsen på Liland og Maurnes. Denne veien sto lenge på prioriteringslista, men falt på et tidspunkt ut og kom aldri tilbake dit.

Veien mange venter på, finnes med andre ord ikke lenger i noen prioriteringsliste eller plan! Det ligger per i dag ikke i kortene å bygge denne veien. Og da blir det ingen ny vei på den strekningen!

Økte tillatt akseltrykk med et pennestrøk.

Det vakte óg oppmerksomhet i salen da distriktsveisjefen opplyste at akseltrykkbegrensingen på veistrekningen var satt høyere enn bæreevnen tilsa. "Man hadde allerede 10 tonns-begrensing på Andøya. På bruene var ikke dette noe problem, og da skrev man like godt opp akseltrykket på veien mellom Sortlandsbrua og Andøybrua, som til da var vurdert til maksimalt 8 tonn og med restriksjoner på det igjen i teleløsningen."

Opplysninger om dette var allerede kjent gjennom en årsmøteuttalelse fra Andøy Taxi, som nylig er sendt Vesterålen regionråd derfra.

"Årsmøtet i Andøy Taxi har behandlet den elendige standarden på forannevnte strekning og vil hermed komme med begrunnede argumenter for dette: På ca slutten av 80-tallet var strekningen Sortland - Risøyhamn ikke klassifisert med 10 tonns akseltrykk. I den forbindelse ble det etter sterkt påtrykk over flere år fra transportnæringen som transporterte fisk og andre produkter fra kommunen, krevd at standarden måtte heves slik at vi fikk en sammenhengende lik standard. Til slutt ble også akseltrykket hevet til 10 tonn, dette uten at standarden ble forbedret, samtidig med dette ble den vanlige akseltrykkbegrensingen som gjaldt teleløsningen på vårparten fjernet. Andøy Taxi mener at her ligger nøkkelen til elendigheten slik vi opplever den nå. I forbindelse med økningen til 10 tonns akseltrykk, ble det fra ansvarlig ingeniør i statens vegvesen i møte på Sortland uttalt at det var bare ca 20 % av strekningen Risøyhamn - Sortland som til nød tålte slik belastning. Dette er sterkt å beklage nå ca 25 år etter, fortsatt er det ingen standardhevning på veien, heller det motsatte med telehiv ved alle utskiftede stikkrenner." (Utdrag fra vedtaket, som også inneholder støtteerklæring til aksjonen for bedre vei.)

Nils Hermod Jobsen, som har lang fartstid som sjåfør på lastebil og buss, var den første som tok ordet da brukerne av veien slapp til.

Han ga uttrykk for stor frustrasjonen over at intet skjer fra politikernes side. "I flere perioder har Vesterålen hatt politikere på Stortinget, men ingen har nevnt denne veien!"  Regionrådslederen fikk det glatte lag for ikke å ha foretatt seg noe. "Politikerne er udugelige og pengene May Valle lovet i fjor høst til vesterålsveiene er en fjert!" "Veien er i ferd med å kollapse, og det må handles nå! For yrkessjåførene og andre går det på helsa løs å kjøre denne veien!"

Geir Halvorsen, som er ansatt i LNS-gruppen, har arbeidssted på Strandland i Andøy. Han kjører daglig det meste av den aktuelle veistrekningen til og fra jobben. "For firmaet er denne veistrekningen noe vi sliter med daglig - en utfordring og flaskehals. Å transportere materiell er slitsomt og utrygt. Dette er ingen liten sak, og vi støtter helt og fullt initiativet for å få veien opprustet. Men det trenges penger, masse penger. Da man bygde Gardermobanen kom man til kort med 8 milliarder. Da sa man huff, og så bevilget man det man manglet. Hvor er den politiske viljen til å kreve tiltak og bevilge pengene?"

Edmund Johansen, som til daglig kjører for Tollpost Globe, fortalte om hverdagen sin på jobb.

"Det er et mareritt å kjøre denne strekningen. Selv med moderat fart slenger bilen slik at jeg har en følelse av å være på havet. Vi har opplevd å få skapet på bilene slått skjevt. Jeg kjører ofte med bare 50-60 kilometer i timen av hensyn til det varene jeg frakter tåler. Blant godset er ømtålige varer til flystasjonen på Andenes, ofte svært følsomme og svært kostbare elektroniske komponenter."

"Veibredden er et kapittel for seg. Selv om man oppgir bredden på bilen til 2,5 meter, stikker speilene rundt en halv meter ut på hver side. Dermed trenger man en minimumsbredde på veien på 3 meter til hver av bilene når to store biler møtes. På denne veistrekningen har man på langt nær det, og en vellykket passering er betinget av at begge bilene tar i bruk veiskuldrene utenfor kantstripene. Det kvier man seg for i det lengste fordi man vet at veiskuldrene ofte ikke holder. Vi har sett flere eksempler på at lastebiler/trailere som har stoppet opp under møte har veltet ut av veien. Man kan redusere farten alt man vil, men veien blir ikke bredere av det. Og man kan stoppe helt opp og stå stille, men da kommer ikke gods og mennesker fram. Noen steder er veien høyest på midten, og da heller bilene vekk fra hverandre under møtet. Men så heller veien plutselig motsatt - og da ryker sidespeilene - i heldigste fall. Man kan nesten lure på om unnfallenheten er bevisst fra andøypolitikernes side, for å stoppe handelslekkasjen til Sortland", sier Edmund Johansen.

Bildet ovenfor, som ble tatt av Kenneth Pettersen dagen etter møtet om veien, viser tydelig det Edmund Johansen beskriver med hensyn til veibredden. To store biler møttes på en rettstrekning i Fornes-området og sidespeil og sideruter gikk med. Klikk på bildet for å forstørre det. Da ser man at bergingsbilen står med høyre hjulsett fra kantstripen og ut, og avstanden til midten av veien er selv da ikke mer enn plassen sidespeilet krever. Hvis to slike biler møtes mens begge er innenfor kantstripen er speilene nødt til å ryke, selv på en strekning med helt slett veibane. "Og hva med sikkerhetsmarginene", spør en oppgitt Edmund Johansen.

Elisabeth Reinsnes er med i aksjonsgruppa for bedre og tryggere vei. Hun bor selv på Reinsnes og pendler daglig til jobb på Sortland.

Fra Reinsneselva og sørover er det svingete og smal vei der det er slitsomt nok å holde bilen på veien, og der myke trafikkanter lever ekstremt farlig. På nordsiden av elva er det en tilnærmet rettstrekke mot Stamneskrysset. Denne strekningen brukes ofte til forbikjøringsstrekning av iltre bilister som har kronglet seg gjennom svingene på sørsiden av elva. Og hele den omtalte strekningen, som har 80 kilometer/t som fartsgrense, mangler omtrent alt: Veilys, gangvei/fortau og busslomme.

Også Arne Sjonsti er med i aksjonsgruppa. Han er til daglig lærer på skolen på Strand.

"Hvor ellers i landet ville man godta en vei med så mye trafikk der to store biler nesten må stoppe opp for å kunne møtes?" Han er innstilt på å intensivere kampen, og vil ikke gi seg før veistrekningen er fullt opprustet.

Airin Knutsen Aas er også med i aksjonsgruppa og bosatt på Maurnes.

Hun har gjennom mange år, sammen med Elisabeth Reinsnes og flere, kjempet en så langt nesten forgjeves kamp for å bedre trafikksikkerheten for ungene på skoleveien til særlig Maurnes skole.

"Vi skal følge nøye med på at løftene May Valle ga med hensyn til myke trafikkanter blir realisert", sa hun blant annet. Hun har selv opplevd skrekkscenariet da hennes sønn måtte springe ut av veien for å berge livet på skoleveien.

Finn Harald Hanssen bor på Maurnes, og er også engasjert i trafikksikkerhetsspørsmålene i Maurnes-området gjennom FAU.

Han støtter helhjertet opp om aksjonen for bedre og tryggere vei, og krever strakstiltak.

Trine Vestnes Hanssen er lærer, og dagpendler mellom Forfjord og Sortland.

Hun føler veistrekningen på kroppen hver eneste dag. Hun var også opptatt av skoleveien for elevene. "Vi snakker også om transport av det mest verdifulle vi har - og det er ungene", sa hun.

Per Arild Larsen representerte Andøy Trafikklag på møtet, og har selv lang fartstid som bussjåfør.

Han fortalte om stadige brekkasjer som følge av den ujevne veien, og at man til en hver tid måtte ha en buss i beredskap. Deler til understellet på bussene er blitt forbruksartikler. "Mens man på andre ruter kjører ukes-skift, kan man ikke gå over tre dager på denne strekningen - ellers kommer sykemeldingene", sa han. Andøy Trafikklag gir sin fulle støtte til aksjonen for bedre vei på denne strekningen.

Henry Kristiansen er pensjonert etter et langt yrkesliv i Statens Vegvesen.

Han bekreftet historikken allerede fra før byggingen av vesterålsbruene og framover i tid. Og han var ikke forbauset over at veien nå er i ferd med å takke for seg.

Kai Liland er ambulansesjåfør og fortalte at veistandarden for lengst har gått på helsa løs.

De to ambulansene som kjører Andenes - Stokmarknes gjennomfører i overkant av 700 turer i året. "Noe av det verste for oss er at vi vet pasientene blir påført lidelser under transporten", sa han. Han hadde også kritiske bemerkninger til vintervedlikeholdet, og mente det var lite høvelig å måtte "ploge" gjennom snøskavler samtidig som det handlet om liv eller død for pasientene. "Veistandarden sliter på oss, og er forferdelig for pasientene som påføres unødige lidelser".

Jan Enoksen er nestor innen drosje- og ambulansetjenesten i Andøy og representerte Andøy Taxi på møtet.

Han bekreftet det Kai Liland fortalte fra ambulansetjenesten. Andøy Taxi driver også pasienttransport i tillegg til vanlige drosjeturer.

"Andøy Taxi er storforbruker av denne veistrekningen og kjører ca 1,15 millioner kilometer i året, vi har i senere år merket en stadig økende slitasje på materiellet, både på biler og sjåfører. Bilreparasjoner på støtdempere og forstilling har øket dramatisk, før kunne dempere og fjærer holde opp til 20 000 mil, mens det nå er årlige utskiftninger på disse. Menneskelig er det skuldre, armer og rygg som får ekstra slitasje. Som nevnt utfører vi all pasienttransport for Helse Nord som ikke går på Ambulanse, det er et mareritt å gjennomføre turene når pasientene er dårlige. Dette er spesielt merkbart ved rullestoltransport samt transport med maxitaxi, på slik transport er det helt vanlig at på grunn av veistandarden blir kjøretiden forlenget med ca 30-40  min på turene".

"Andøy Taxi støtter uttalelse fra ambulansepersonell, samt initiativ tatt fra beboere langs Fylkesvei 82 på Hinnøya og krever at ansvarlige myndigheter straks prioriterer disse veistrekninger som her er nevnt slik at brukerne av veien kan ferdes trygt og på en forsvarlig måte".

Mer historikk

Tilbake til startsiden          Tilbake til aktuelt

  I den grad det er mulig å skimte kantstripen på veien gjennom Maurnes, like ved skolen, viser målebåndet litt over 4,5 meter veibredde..