Tilbake til startsiden

Tilbake til oversikten

Strandland grendehus. Foto: Idar Nilssen.

 

Hekser, trollfolk og kulturpris på Strandland

Andøy Historielag sitt bidrag i kulturuka i Andøy, 2. mai 2012.

Kulturprisoverrekkelsen

 

Tilbake til aktuelt

 

Tekst og fotos: Idar Nilssen.

Andøy Historielag arrangerte foredrag om hekser og trolldomskunster i Nord-Norge på 1600-tallet, aktiviteter som gjorde at mange endte på bålet. Foredraget hadde tittelen: "Med bål og brann - Forfølgelse av farlige trollfolk i Nord-Norge på 1600-tallet.” Og foredragsholderen var Rune Blix Hagen, amanuensis ved Universitetet i Tromsø.

Rune Blix Hagen

(Klikk på bildet for forstørrelse).

Rune Blix Hagen er kjent av Andøy Historielag fra før, han har tidligere holdt foredrag i lagets regi på Fiskenes.

Nettleksikonet "Wikipedia" har denne omtalen av Blix Hagen:

Rune Blix Hagen er spesialist på hekse- og trolldomsprosessene i tidlig nytid.
Hagen var leder av Arbeiderbevegelsens arkiv for Nord-Norge fra 1979 til 1987. Han tok hovedfag på en historiografisk oppgave om fransk mentalitetshistorie i 1987. Deretter var han arkivar ved Statsarkivet i Tromsø frem til 1994, hvorpå han jobbet som fagreferent for historie og arkeologi ved Universitetsbiblioteket i Tromsø fra 1995 til 2006. Siden 2006 har han vært førsteamanuensis Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hagen har vært svært aktiv med å drive forskningsformidling om trolldomsprosessene fra 1590 til 1695 i Nord-Norge og har bidratt med et stort antall populærhistoriske bøker, foredrag og artikler om dette emnet. Han har også arbeidet med utgivelse av historiske arkivkilder, blant annet første trykte utgave av 1600-tallshåndskriftet Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark av Hans H. Lilienskiold. Han har også forsket på hvordan teologisk inspirerert lære om trolldom (demonologi) spredte seg i de kristne land i århundrene rundt reformasjonen. Han har særlig løftet frem betydningen av den franske juristen og demonologen Jean Bodin. Hagen har vært styremedlem i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) siden 2006.

 

Mens Finnmark har Norgesrekord i omfanget av rettslig forfølgelse av trollfolk på 1600-tallet, kjenner vi til nokså få slike saker fra Nordland, fortalte Hagen. Nærmest samtlige justisprotokoller (tingbøker) og andre rettspapirer fra 1600-tallet er i tidens løp kommet bort når det gjelder Nordlandene, datidens betegnelse på Nordland og Troms. En av grunnene til at vi kan avdekke så mange heksesaker i Finnmark har nettopp sammenheng med de mange og rike kildene som er bevart derfra.
Allikevel har nok heksejakten i Finnmark vært spesiell sammenlignet med andre strøk av Nord-Norge. Det ser faktisk ut til at djevelens makt avtok raskt allerede idet man passerte grensen til Troms på vei sørover.
I det tynt befolkede Finnmark har jeg registrert 138 heksesaker mellom 1598 og 1692. Av disse ble 92 mennesker, de aller fleste kvinner, dømt til døden. Samene utgjorde om lag 1/5 av hele prosessomfanget. Fra Troms (Senja og Tromsø fogderi) kjenner vi til at 15 mennesker fikk dødsdom på grunn av trolldomskriminalitet.
Når det gjelder å finne spor etter forfølgelsen av trolldomsforbrytelse i Nordland, er vi stort sett henvist til sakefallslister i fogd- og lensregnskapene, mens vi mot slutten av århundre kan støtte oss til et litt bredere kildetilfang. Så langt har vi kildebelegg for 20 mennesker som er innblandet i slike saker. Av disse fikk 15 dødsstraff. Prosessene rammer tre samer (en kvinne og to menn) og 15 nordmenn (10 kvinner og fem menn). I tillegg kommer to saker der kjønn og etnisk tilhørighet er ukjent. Geografisk sett er de 20 nordlandsheksene spredt over hele fylket. I Nordland dreier hekseforfølgelsen seg om enkelt personer som blir beskyldt for å drive med individuell skademagi. Dette i motsetning til Finnmark hvor hekseprosessene dreier seg kollektiv aksjoner der flere trollkvinner opererer sammen, flyr gjennom luften og har festlige sammenkomster sammen med demoner på fjelltoppene.

Trolldomssaker fra Lofoten, Vesterålen og Andøya
Fra lensregnskapene for Nordland for 1637-1638 går det fram at bøddelen, omtalt som mestermannen, har henrettet fire personer for trolldom fra Vesterålen og Andenes. Ole Kolbjørnsen og hans hustru Anna bodde kanskje på Haugen på Sør-Andøya (Åknes). De måtte bøte med livet for å ha misbrukt det hellige nattverdssakramentet. Ifølge nære naboer som vitnet mot de to var nattverdsbrødet blitt smuglet ut av kirken og gitt til ei ku, som deretter ga ekteparet det de trengte av melk og smør. Saken antyder spenninger i lokalsamfunnet med nabokonflikter og sjalusi. Dersom de to fikk dødsdom utelukkende på bakgrunn av sin tvilsomme omgang med nattverdsbrødet, synes dommen usedvanlig streng - også i relasjon til datidens lovgivning og strafferettspleie.

Mestermannen fikk iallfall sine fire daler for å brenne de to for ”trolddoms begengelse”, som det heter i regnskapsdokumentene. Sammen sum mottok han for å refse Herleif og hans kvinne fra Vesterålen for trolldom og tyveri. Ingen av disse fire hadde noen formue, slik at kronen måtte betale alle utgiftene i forbindelse med sakene.

Tingbøkene fra Finnmark gir enkelte opplysninger om trollfolk i Nordland. Under avhør fortalte ganske mange Finnmarksheksene at de kom fra steder i Nordland slik som Balsnes i Ofoten, Rødøy, Andenes og Hamarøy. På hjemplassen hadde de fått opplæring i heksekunst.

Interessert forsamling

Mer enn 70 mennesker fulgte foredraget til Rune Blix Hagen. Fra venstre: Sigurd og Ruth Øvergård, Eldbjørg Rørnes, Harry og Erna Larsen, Janne Strand, Svein Bjorbekkmo og Berit Benjaminsen. (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

Marit Olufsdatter fra Andenes
Karen Johnsdatter opplyste under en rettssak i Vardø i 1654 at hun var født på Andenes, og seinere hadde hun vært tjenestejente på en gård i Skånland. Det var på Andenes at hun ble lært opp i trolldomskunst av sin stemor Marit Olufsdatter.

Det interessante er at Karen opplyser at Marit Oluffsdatter ble brent på Andenes. For seks år siden, det vil si rundt 1647-48, hadde Karen og Marit påført havari og drukningsulykke over flere personer. Da de gjennomførte trolldomsaksjonen, var Karen omskapt til en kobbe, mens hennes stemor opptrådte i skikkelsen av en hval. Slik hadde de senket to skip utenfor Andenes - den ene båten tilhørte presten, mens den andre var eid av jekteskipper Michell Lauritsen fra Astafjord. Ut fra disse opplysningene i tingboka fra Finnmark kan vi vel anta at Marit Olufsdatter ble brent på Andenes rundt 1648. Så får en hver ta stilling til troverdighetene av utsagnet fra ei dødsdømt, angivelig trollkvinne.
Under saken i Vardø kom Karen Johnsdatter med flere utrolige opplysninger om sin stemor. De to hadde nemlig flydd gjennom lufta fra Andenes til Dovre på en sopelime. Marit Olufsdatter måtte kalle lenge på djevelen før han viste seg. Marit må ha vært ei skikkelig trollheks fordi hun vant over både Karen og djevelen i kortspill.

Publikum

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

De siste heksesakene
Karen Pedersdatter fra Kleppstad i Vågan må som mange andre av sine medsøstre ha slitt med et hekserykte over lang tid. Ryktet tilsa at hun hadde satt ondt på mennesker og dyr, samt at hun hadde misbrukt sakramenter. En lagtingsdom fra 1656 frikjente henne for trolldomsryktene. Tre år seinere i 1659 dømte imidlertid lokalretten henne til døden. Men i denne saken ser vi at lagmannen fra Steigen mellom 1648 og 1682, Mandrup Pedersen Schønnebøl (1603-1682), grep inn og frikjente kvinnen for de fleste beskyldningene. Straffen reduseres til kirkelig disiplin og et krav om å gi tre riksdaler til de fattige for hennes misbruk av saltet. Saltet hadde hun tatt med seg ut fra kirken.
Når det gjelder de alvorlige trolldomsanklagene, sier Schønnebøl i sin betenkning, at det ikke finnes bevis i saken og at vitneprovene ikke står til troende. Denne måten å argumentere på er typisk for den juridisk velskolerte lagmannen.

Vi kjenner den godt igjen fra lagtingssesjonene lengre nord. Han er blant de første i Norge som inntar en kritisk stilling til bevisførselen i trolldomssaker. Både i 1650-årene og under Norges verste hekseprosesser i Øst-Finnmark i 1663 kom han oppover og reddet livet til flere personer som satt i det såkalte "trollkvinnefengselhullet" på Vardøhus festning. I norsk sammenheng kan vi betegne Schønnebøl som heksenes advokat. På et juridisk grunnlag avviste han domspremissene i slike saker.
Utover 1660-årene finnes det dokumentasjon for to heksesaker i Nordland ført mot kvinner. Ei fattig "trollkvinne" med navn Maren Sørsand fra Øksnes i Vesterålen ble henrettet i 1661 etter å ha sittet 17 uker i fengsel. Ut fra vårt sparsomme kildegrunnlag ser det ut til at Maren var den siste som fikk dødsdom for trolldom i Nordland. Den andre prosessen er også fra Vesterålen og stammer fra 1666, men her er utfallet ukjent.

Den siste kvinnen som ble brent som heks i hele Norge var Johanne Nielsdatter fra Kvæfjord i Troms. Hun ble dømt til å brennes levende i 1695.

 

Publikum

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

I siste utgave av "Håløygminne" skriver Rune Blix Hagen og Miriam Tveit blant annet dette i artikkelen "Skjeggete kvinner, farlige demoner og sjømonstre - Forestillinger om nordområdene i middelalderen":

"Ved helvetes forgård"
"Finnmark lå som et herreløst skatteland langt mot nord. Den nordøstlige grensefestningen i Vardø var ikke bare Danmark-Norges mest avsidesliggende utpost, men også den vestlige sivilisasjonens endepunkt. I disse farlige og fremmede nordområdene holdt Satan til med sine mange lakeier. Her hadde mørkets fyrste fritt spillerom blant de enfoldige hedningene. Med belegg i Bibelen hevdet både prester, jurister og filosofer på 1500-tallet at ondskap kom fra nord, sågar med nordavinden. Bitre vinder nordfra hørtes ut som et helvetes hylekor med sitt djevelske raseri.
Nordområdene framsto som Satans tumleplass og kunne oppfattes som et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse. Og i 1663 kunne lokalmyndighetene avsløre at veien strakt ned til Helvete lå på Domen, ikke langt fra festningen i Vardø. Flere kvinner var blitt avhørt og kom med rystende fortellinger om opphold i svovelpølen med selveste Satan som omviser. Myndighetene hadde bokstavelig talt gjort kort prosess og brent de fleste av kvinnene som hekser på grunn av sine vitneprov om Helvetes "beliggenhet og herligheter", som det heter i offentlige sakspapirer.
De lange tradisjonene om å fremstille Nord-Norge som randsone for monstre og rariteter og arnested for all verdens ondskap begynte først gradvis å endre seg utover i opplysningstiden på 1700-tallet."

 

 

Andøy kommunes kulturpris for 2011

Som en del av arrangementet på Strandland fikk historielaget overrakt kulturprisen for 2011.

Se begrunnelsen for tildelingen.

Styret i historielaget valgte, naturlig nok, å fokusere på lagets historikk under prisoverrekkelsen. Laget ble formelt stiftet 20. februar 1980. Etter initiativ fra Harry Larsen fra Buksnes ble det første sonderingsmøtet avholdt 30. oktober 1979 hos Per Olav Medby på Medby, der Harry Larsen, Tor Ivar Grav og Per Olav Medby deltok. Disse tre fungerte som interimsstyre fram til stiftelsesmøtet.

Sigurd Øvergård fra Nordmela ble lagets første leder.
Fra starten av var man opptatt av å få orden på museumssaken i Risøyhamn, og man anså det som viktig å få opprettet et lokalhistorisk arkiv. Laget fungerte aktivt fram til rundt 1990. I denne tiden rakk man å utgi tre årbøker, i 1982, 1984 og 1986. Det ble også utgitt kalendere.
Etter en passiv periode ble det blåst liv i historielaget igjen i 2005. På et sonderingsmøte i 2004 på Dverberg, valgte man et interimsstyre bestående av: Robert Hagen, Werner Johansen, Harald Pedersen, Anne Isaksen, Karl Rasmus Dahle, Aase Dybwik, og Idar Nilssen. Den 18. januar 2005 ble det avholdt årsmøte/gjenopplivingsmøte.


De tre "grunnleggerne", Harry Larsen, Per Olav Medby og Tor-Ivar Grav, ble invitert særskilt til arrangementet. Det samme gjaldt Sigurd Øvergård, som var lagets første leder. Også historielagets tidligere ledere ble invitert. I den "gamle" delen var, foruten Sigurd Øvergård, også Bård Michalsen leder. I den "nye" delen fra 2005, var Kjell Adolfsen, Aase Dybwik og Søren Jacobsen ledere, før dagens.

 

Prisoverrekkelse

Dagens leder i historielaget, Terje Vollan, mottar Andøy kommunes kulturpris for 2011 på vegne av historielaget og dets rundt 170 medlemmer. (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Velfortjente blomster

Fra venstre: Tor-Ivar Grav, Per Olav Medby, Søren Jacobsen, Harry Larsen og Sigurd Øvergård.

Søren Jacobsen, i midten, var leder i historielaget fram til forrige årsmøte, mens de fire andre var i aktivitet allerede fra starten av. (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Grunnleggere

Sigurd og Ruth Øvergård, og Erna og Harry Larsen. Sigurd var lagets første leder og Harry var initiativtaker for å få startet et historielag. (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Blant publikum

Oddbjørn Folden, t.v., var aktiv i tilknytning til årboka. Her er han i samtale med May Torseth. I bakgrunnen Svein Lyngra og Solveig Livik, sistnevnte fra kulturukekomiteen.

 

 

 

Musikalske kulturinnslag

Nina Sandtrøen sto for den musikalske innrammingen av arrangementet. Med sin utrolig flotte stemme framførte hun flere nordnorske viser. (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

- Og de lokale arrangørene besørget kaffe og kaker..

 

Tilbake til startsiden          Tilbake til aktuelt       Tilbake til oversikten