Tilbake til startsiden

 

 

 

Den blå lagune. Foto: Idar Nilssen.

 - Andøy Historielag

En rundtur på Island 2015

Tekst og foto:  Idar Nilssen.

 

  Hurtigmeny 

 Avreise   På islandsk jord    Den blå lagune > The Blue Lagoon   Middag i Grindavik   Krysuvik   Grænavatn og Kleifarvatn   Reykjavik, første natta

Dag 2     Ullvarefabrikken    Vinaskogen   Tingvalla   Drukningskulpen  Lunsj ved Laugarvatn    Gullfoss   Geysirfeltet i Haukadalur   Skálholt kirke   Middag og overnatting på Hella hotell

Dag 3     Oddi   Lidarende    Seljelandsfossen   Ved Rangárbotnar   Þjórsádalur - Tjorsardalen   Hjalparfoss  Middag og overnatting på Edda

Dag 4     Húsafell   Hraunfossar, Barnafoss, Gilsbakke og Gunnlaug Ormstunge  Reykholt og Snorre Sturlason   Deildartunguhver - glovarme kilder  Tilbake til Reykjavik    Middag på Perlan

Dag 5  Rundt om i Reykjavik   Höfði   Konserthuset/kulturhuset "Harpa"    Nordens hus   Hallgrimskirken  Gatelangs i Reykjavik  Middag i Hafnarfjörður

Dag 6   Hotell Smari - siste frokost   Heimtur

 

 

 

Klikk på bildene for å forstørre dem

Andøy historielag i vesterled

 

Det var 45 av medlemmene i historielaget som deltok på en  fem dagers opplevelsestur  rundt på Island i tiden 21. - 26.  juni - i dette annerledeslandet vest i havet der  opplevelsene og inntrykkene står i kø.

Et land man tidligere bare forbandt med fisk og sauekjøtt, men som nå har turismen som viktigste  næring.

Særegent landskap

Noen steder har selv mosen problemer med å vokse på det tørre underlaget av lava, mens det andre steder fosser kokende vann rett opp av fjellet.   Frodige breelver med iskaldt vann og spektakulære fosser er også   en del av hovedinntrykket.

Og så var det alle lupinene som plantes for å få i gang den biologiske prosessen i  det tørre landskapet - store mengder lupiner som enkelte steder dekker hele fjellsider.  Andre steder plantes store mengder Alaskapoppel. En gang i tiden var visstnok Island skogkledd.   Det bekrefter ikke minst alle stedsnavnene som en-der på ”holt”, dvs. en lysning i skogen der det i dag ikke finnes skog.  Andre steder finner man de store gårdene med fruktbar jord.

På Island skal det finnes rundt 70 000 hester, kun islandshester. Noen blir eksportert, men mesteparten brukes ikke til noe som helst.   Det skal være et statussymbol for bøndene å ha en flokk hester gående og drive dank. Var det ikke likt seg? Island har forbud mot import av andre hesteraser for å unngå genforurensing. Nyere forskning viser forresten at Islandshesten har sitt genetiske opphav i Nordlands-hesten.

 

Avreise

 

Islandsfarere

Allerede på Evenes begynte det å dukke opp andværinger.

Her ser vi i alle fall Georg Joramo, Arild Dahle, Frank Olsen, Asbjørn Nilsen og Birgit Lund.

 

 

 

 

I lufta

Et glimt av Tårstad i Evenes.

 

 

 

 

 

Innsjekking på hotellet på Gardermoen

Frank Olsen, Asbjørn Nilsen og Laila Nilssen.

 

 

 

 

 

Mental nedrustning på hotellet kvelden før avreisen til Island

Asbjørn og Laila Nilssen, og Frank Olsen og Birgit Lund.

 

 

 

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Frank Olsen, Birgit Karlsen, Bergliot Skoglund og Aksel Skoglund.

 

 

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Solbjørg Joramo, Georg Joramo, Arild Dahle og Oddbjørn Folden.

 

 

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Her gjelder det å bli kvitt bagasjen.

Halvard og Norma Kristiansen med ryggen til, og Asbjørn og Laila Nilssen.

 

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Klar til avreise.

Inger Nilssen, Norma og Halvard Kristiansen.

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Jada, dette er sikkert riktig fly, konstaterer Arild Dahle etter å ha sjekket navnet på maskinen.

 

 

 

 

Før avreise fra Gardermoen

Alt er klart, etter en siste sjekk om vingene er skrudd ordentlig fast.

 

 

 

 

 

Flyassasjerer fra Dverberg

Jorunn Birkeland og Sigmund Wikestad.

 

 

 

 

 

 

Første landkjenning av sagaøya

Blanding av grått lavalandskap og  litt dyrket mark,  pluss ei elv med den spesielle fargen.

 

 

 

 

 

Ved innflyginga til Keflavik

Keilir er en kjegleformet vulkan som oppstod under en isbre, og ligger på halvøya Reykjanes sør for Reykjavik, der den er et velkjent landemerke. Den er 379 moh, og består i hovedsak av hyaloklastitt og putelava.

Foruten Reykjavik ser vi også Kópavogur, Hafnarfjörður, Straumsvik (med aluminiumsverket) og Garðabær. I bakgrunnen fjellkjeden Esja, med  Móskarðshnjúkar mot høyre. Karl Jónsson ha bistått med navnsetting.

 

På islandsk jord

 

På islandsk jord, på den tidligere amerikanske flybasen Keflavik

Her ble det en busstur til ankomsthallen.

 

 

 

 

 

Ankomst til Keflavik

Noen få av de ankomne ble holdt igjen  på flytrappa  før de slapp ned til bussen. Her skimter vi bare Arild Dahle og Anita Lambertsøy Johansen av andværingene, og de er jo ikke spesielt skumle..
 

 

 

 

 

Busstur

Her ser vi blant andre Leikny Andreassen, Arne Th. og Halvard og Norma Kristiansen på vei inn i bussen. Legg merke til vakten som ser skeptisk på dem.

 

 

 

Snyrtingar er kjekt å ha

 

 

 

 

 

 

 

På Keflavik

Velkommen heim? Det var jo islendingene som utvandret..

 

 

 

 

 

Feil gaid

Her ser vi Alise Raanes, Oddbjørn Folden og Ole Konrad Pettersen.

 

 

 

 

 

I turistlandet Island ville alle ha tak i oss

 

 

 

 

 

 

 

Áætlunarrútur ! Selvsagt var det dit vi skulle.

 

 

 

 

 

 

Turistlandet Island

Det er turistnæringen som er viktigste næringsvei på Island.

 

 

 

 

 

 

Rett buss

Dette var den rette bussen med Flor og Terje Vollan, pluss Leikny Andreassen foran.

 

 

 

 

 

Her var det tilbud om det meste

 

 

 

 

 

 

I bussen hos Karl Jónsson

Hilda og Gunnar Aronsen med  Odd Pettersen og Werner Johansen bak. På den andre siden Ole Konrad Pettersen og Georg Joramo.

 

 

 

 

I bussen hos Karl Jónsson

Odd Pettersen, Werner Johansen, Ole Konrad Pettersen, Georg Joramo, Arild Dahle, Solbjørg Joramo og Marit Dahle.

 

 

 

 

 

Litt av den enorme flybasen Keflavik

Keflavik flybase ble bygget av USA’s flyvåpen under andre verdenskrig    og tatt i bruk 23. mars 1943. Under krigen tjente den utelukkende militære interesser, men straks etter krigen ble den en meget benyttet flyplass for tekniske mellomlandinger i atlanterhavstrafikken.

Særlig på 1960- og 1970-tallet var det  stor motstand mot det amerikanske nærværet,  spesielt i Keflavík, og hvert år samlet mange demonstranter seg og gikk den 50 km lange veien Reykjavik til Keflavík og ropte «Ísland úr NATO, herinn burt» («Island ut av NATO, vekk med de militære»).  En av de mer kjente demonstrantene var den senere presidenten på Island Vigdís Finnboga-dóttir, men da hun senere ble president, støttet hun det militære nærværet. Var det ikke likt seg?

 

 

Forlegning ved basen

Under den kalde krigen var det et stort amerikansk nærvær ved Keflavik-basen på Island. Etter at de fast stasjonerte amerikanske flystyrkene ble trukket ut i 2006, ble det gjennom NATO besluttet at kampflyberedskapen  i luftrommet over Island skulle fordeles mellom de NATO-landene som   har kapasitet til dette, blant annet Norge.

Det er anselige dimensjoner over Keflavik-basen, som nå er Island’s internasjonale lufthavn.
Basen har lagt beslag på hele 25 km2 landareal - til sammenligning ”bare” knapt 7 km2 ved Andøya flystasjon.
Keflavik har to rullebaner med vel 3 000 meter lengde, Andøya har en på knapt 1,7 km og en på knapt 2,5 km.
 

 

 

Mot den blå lagune


Og så bar det videre til den blå lagune for bading, og deretter til middag i kystbyen lengst sør, Grindavik.
 

 

 

Den blå lagune   The Blue Lagoon

 

Den blå lagune (Bláa lónið) - ungdomskilden

Rett etter ankomsten til Island var det stopp ved ”Den blå lagune”, en litt uvirkelig og naturlig oppvarmet badeplass mellom lavahaugene. De som badet der, noe de aller fleste gjorde, ble ti år yngre etterpå. Bussjåføren og gaiden under hele oppholdet på Island, Karl Jonsson, betrodde oss at han var 93 år gammel, men at han hadde badet så mye der at han av den grunn så ut som en sekstiåring.


 

 

 

Lava og atter lava

Omgivelsen består av lava som nesten ikke gir noe som helst vekstgrunnlag for planter - det blir for tørt.

 

 

 

 

Inngangen til Den Blå Lagune

Der kryr det av folk, og noen andværinger.

 

 

 

 

 

Inngangen til Den Blå Lagune

De første andværingene har kommet seg fremst i køen.

 

 

 

 

 

 

Mellom lavahaugene

Lagunen får vann fra det geotermisk kraftverket Svartsengi. Vann med meget  høy temperatur hentes fra grunnen,   nær en lavaflyt og brukes til å drive turbiner som genererer elektristet. Etter at vannet har gått gjennom turbinene går det gjennom en varmeveksler for å gi varme til et kommunalt fjernvarmeanlegg.  Deretter ledes nok vann ut i lagunen til å holde en konstant temperatur, og resten ledes til et annet sted.
Lagunens økosystem er unikt. Blågrønne alger og hvite kiselutfellinger danner en naturlig avleiring på bunnen av lagunen og gir vannet en akvamarin farge. Det varme vannet er rikholdig på mineraler som silisiumdioksid og svovel. Vannet i lagunen har hele året en behagelig gjennomsnittstemperatur på 37°C.

Anlegget inkluderer en egen klinikk for ambulatorisk behandling av pasienter med psoriasis og andre hudlidelser. Behandling ved klinikken inkluderer undersøkelse og kontroll av hudleger, sykepleie, bading i et eget basseng for pasienter, UVB lysterapi og bruk av egne hudpleieprodukter som er utviklet på grunnlag av vannet i lagunen. Vitenskapelige studier viser at regelmessig bading i Den Blå Lagune er en effektiv behandling av psoriasis. De islandske helsemyndighetene anerkjenner behandlingen som et regulært behandlingstilbud for pasienter med psoriasis.

 

 

 

 

 

Mellom lavahaugene

Det hvite langs land er kiselutfelling.

 

 

 

 

 

 

Karrig landskap

Her er det forbudt å tråkke på mosen (!)

 

 

 

 

 

 

Ved inngangen

Nå er andværingene i flertall.

 

 

 

 

 

Inne i badeområdet

Her kryr det av folk fra "alle verdensdeler".

 

 

 

 

 

 

I Den Blå Lagune

Synet er nesten uvirkelig med alle disse menneskene. I bakgrunnen damper det fra et varmekraftverk. Der er også en hudklinikk med spesiell fokus på Psoriasis.

 

 

 

 

I Den Blå Lagune

Den blå lagune er et geotermisk spa, og en av Islands mest besøkte attraksjoner.
Spaet er anlagt i en stor lavamark. Huset er bygget inn i terrenget, og det blå vannet i det store utendørsanlegget er omgitt av svart basalt. Temperaturen i bassenget er 37–39 °C. Vannet er rikt på mineraler som silisiumdioksid,  svovel og salter, og er kjent for sine helsebringende egenskaper.
Vannet i Den blå lagune er spillvannet til et nærliggende varmeanlegg. Fra 2000 m dyp pumpes 240 °C varmt mineralrikt vann til overflaten. Her overføres varmen til ferskvann som forsyner Keflavik og andre byer på Reykjanes med varme.

 

 

 

I Den Blå Lagune

Lengst unna holdt andværingene til.

 

 

 

 

 

Asiatisk modell

At området er verdenskjent bekreftes av at en profesjonell fotograf har tatt med modellen hit for å utnytte de spesielle kulissene.

 

 

 

 

 

Grindavik

Grindavík er en kommune (sveitarfélag) i regionen Suðurnes på Island, med i overkant av 2 800 innbyggere.

 

I Grindavik

Her var det middag i fiskerestauranten "Sjømannstuen".

 

 

 

 

 

Ved middagsbordet i Grindavik

I forgrunnen ser vi sjåfør og gaid Karl Jonsson,  turarrangøren Alv Riise, Yngve og Aud Nordeng.

 

 

 

 

 

Ved middagsbordet i Grindavik

Her er de fleste andværingene samlet. Det smakte godt med stekt kveite.

 

 

 

 

 

 

Kokken i Grindavik

Middagen i Grindavik var fortreffelig, stekt kveite,  og  alle skrøt av den  gode fiskesuppa inntil  kokken fortalte  oss fiskeeksperter fra Norge at det var brokkolisuppe, ikke fiskesuppe. Det nyttet ikke å fortelle han at suppa var nesten like god som fiskesuppa i Norge, han sto på sitt.

 

 

 

 

Fra havna i Grindavik

 

 

 

 

 

 

Ryddig og pent i havneområdet i Grindavik

 

 

 

 

 

 

 

Grindavik

 

 

 

 

 

Litt øst for Grindavik

I en ørken av lava har noen dyrket litt jord.

 

 

 

Krysuvik - Seltún

 

 

 

Krýsuvík - Seltún

Den geotermiske aktiviteten er synlig gjennom svovelkilder og varme kilder ved Seltún og andre lignende området i nærheten. Ved Seltún finner man en omvisningssti i tre der man kan lese beskrivelser av de fenomenene man ser på. I tillegg går det også en tursti opp til fjellet Sveifluháls som ligger like ved.

 

 

 

 

 

 

Seltún ligger over sprekksonen midt på den midtatlantiske ryggen

 

 

 

 

 

 

 

Her går det hett for seg

 

 

 

 

 

 

 

Andværingene på vei oppover det svoveldampende dalføret

Yngve og Aud Nordeng nærmest.

 

 

 

 

 

 

Det syder og koker i svovelpølene

 

 

 

 

 

 

 

Fra jordens indre

 

 

 

 

 

 

 

Damp

Nærmest: Sigmund Wikestad, Bjarne Brynjulfsen, Jorunn Birkeland, Aksel Skoglund og Karl Jonsson.

 

 

 

 

 

Andværinger "i røyken"

Vi skimter blant andre: Åse Marie Pedersen, Asbjørn Nilssen, Terje Vollan, Arne Th. Andreassen, Jann Jørgensen, Anita Lambertsøy Johansen, Bjarne Brynjulfsen, Jannina Hanssen, Yngve Nordeng, Grethe Raska, Sigmund Wikestad, Werner Johansen og Jarle Torsteinsen.

 

 

 

 

Svoveldamp

Fra lengst bort ser vi Frank Olsen, Odd Pettersen, Inger Nilssen, Hilde Kristiansen, Yngve Kristiansen, Birgit Lund, Torgunn Pettersen, Laila Nilssen, Aud Nordeng, Terje Vollan, Flor Vollan, Bjarne Brynjulfsen, Elin Brynjulfsen, Werner Johansen, Åse Pedersen, Asbjørn Nilssen og Jorunn Birkeland.

 

 

 

 

Svovelpøl

 

 

 

 

 

 

Grænavatn og Kleifarvatn

 

 

Grænavatn

Dette er et fylt vulkankrater som har fått navn etter den spesielle grønnfargen (som ikke vises særlig godt på bildet).

 

 

 

 

Kleifarvatn

Kleifarvatn ligger på Reykjanes på Island, og er den største innsjøen i den delen av landet. Den ligger i den sørlige delen av sprekksonen til Den midtatlantiske ryggen.  Største dybde er 97 m. Etter et jordskjelv i 2000 begynte innsjøen å forsvinne og i dag er overflata 20 % mindre. Overflatearealet er ca 8 km2.

Noen av de mindre innsjøene bærer også preg av vulkansk påvirkning – for eksempel Grænavatn med sin strålende grønnfarge.
I området fantes det gårdsbruk fram til 1800-tallet. Bare et lite kapell, Krísuvíkurkirkja bygget i 1857, gjenstår og kan besøkes.
 

 

 

 

Fjellkjeden langs østsiden av Kleifarvatnet

Her lå det snøflekker med sot fra vulkanene.

 

 

 

 

Reykjavik

 

 

Fosshotel Baron i Reykjavik, der den første natta på Island ble tilbrakt

Fosshotel Baron har en sentral, men allikevel rolig beliggenhet kun få minutters gange fra havnepromenaden og Reykjaviks hovedgate, Laugavegur.

 

 

 

 

 

Hovedveien nedenfor Reykjavik i kveldssol

Rv. 41 har to felt i hver retning og en solid midtrabatt. Strandpromenaden går på nedsiden mot sjøen.

 

 

 

 

 

Reykjavik

Rv. 41 i sørøstlig retning med konserthuset/kulturhuset "Harpa" i bakgrunnen mot høyre.

 

 

 

 

 

Reykjavik

Kveldssol.

 

 

 

 

 

Reykjavik

Kveldsutsikten mot nordvest.

 

 

 

 

 

 

Reykjavik

Inger Nilssen poserer i kveldssola ved Rv. 41.

 

 

 

 

Dag 2 - 22. juni

 

 

Alvesteinene nordom Reykjavik

Da riksveien forbi disse alvesteinene skulle bygges, måtte de to store steinene flyttes. Det viste seg ikke å være så enkelt, og arbeidet sto  stille i flere år. Hver gang man prøvde å flytte steinene, skjedde det ulykker, arbeiderne ble syke, maskinene gikk i stykker og lignende.    Til slutt nektet arbeiderne å flytte steinene. De visste at det bodde   alver i dem. Alvene ville ikke forstyrres. En synsk dame ble rådspurt. Hun kunne visstnok kommu-nisere med alvene, og hennes konklusjon var at ”alvesteinene ” kunne flyttes, men bare til en pen og velstelt plass ved siden av veien, og slik ble det.

 

 

Ullvarefabrikken

 

 

Álafoss

Álafoss (Ålfoss på norsk) er en foss i elven Varmá i Mosfellsbær på Island.

Ullfabrikk med samme navn har ligget ved siden av fossen siden 1896, da lokale bønder importerte maskineri, som benyttet energi fra fossen, for å behandle ullen. Under den andre verdenskrigen ble det bygget en forlegning for britiske soldater her. Álafoss spilte en viktig rolle i grunnleggingen og veksten til byen Mosfellsbær.

 

 

Området utenfor fabrikkbygningen

 

 

 

 

 

 

 

Mykt og lekkert

Asbjørn Nilssen, Norma Kristiansen og Jarle Torsteinsen.

 

 

 

 

 

 

Ny jakke

Birgit Lund har fått julegave. I bakgrunnen skimter vi blant andre Leikny Andreassen og Jarle Torsteinsen.

 

 

 

 

 

Fristelser

Inger Nilssen, Leikny Andreassen, Birgit Lund, Marit Dahle og Frank Olsen.

 

 

 

 

 

Kjøpelyst

Her ser vi blant andre Aksel Skoglund, Kjell Johansen, Gunnar Aronsen, Ole Konrad Pettersen, Hilda Aronsen, Odd Pettersen, Grethe Raska, Werner Johansen, Karl Jonsson og Alv Riise (med ryggen til).

 

 

 

 

 

Ny lue til kalde vinternetter

Inger Nilssen med nytt moteplagg,   og vi skimter Jannina Hanssen, Jarle Torsteinsen og Jorunn Birkeland bak.

 

 

 

 

 

"Satt som et skudd"

Marit Dahle følger moten.

 

 

 

 

 

Stadig nye fristelser

Flor og Terje Vollan med blant andre Yngve Kristiansen, Oddbjørn Folden og Jarle Torsteinsen i bakgrunnen.

 

 

 

 

 

Gjestebok på søyla

Her er det Jannina Hanssen og Arild Dahle som prøver å kjøpe resten av butikken.

 

 

 

 

 

Vinaskogen - Venneskogen

 

 

Østover

Så bar det i retning Venneskogen og Tingvellir.

 

 

 

 

 

 

”Skogstur”


Vinaskógur, eller ”Venneskogen”, som tidligere president Vigdis Finnbogadottir etablerte, har hatt fint folk på besøk før også. Der har statsledere fra en stor del av verden plantet et tre. Den første var visst Dronning Elisabeth II.

Trærne har ikke fått den helt store høyden enda, så gaiden sa at om noen gikk seg bort, var det bare å reise seg opp og stå på to, da fikk man utsyn til alle kanter.

 

 

Vinaskógur

Karl Jonsson åpner porten mens Birgit Lund fotograferer plaketten ved inngangen.

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Så ble vi ønsket velkommen inn - riktignok uten spesiell pomp og  prakt.

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Plaketten ved inngangen.

 

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Her er det May Torset og Terje Vollan som foreviger den engelskspråklige siden av informasjonstavla.

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

På den danskspråklige siden finner vi Solbjørg Joramo og Leikny Andreassen.

 

 

 

 

 

Vinaskógur

- Og så kom resten inn.

Blant andre Norma Kristiansen, Elin Brynjulfsen, Jorunn Birkeland, Bjarne Brynjulfsen, Asbjørn Nilssen, Åse Pedersen, Gunnar Aronsen, Halvard Kristiansen, Marit Pettersen, Jannina Hanssen og Marit Dahle.

 

 

 


Vinaskógur

Så ble det vandring gjennom skogen.

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Inskripsjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Det kan ikke bortforklares at her har det vært fint folk før oss.

 

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

 

Kong Harald og Dronning Sonja var her før oss.

 

 

 

 

 

 

Vinaskógur

Tilbake til bussen - ingen har gått seg bort.

 

 

 

 

 

Þingvellir - eller Tingvalla

 

 

Þingvellir

Tingvellir, eller Tingvalla, er det stedet der islendingene holdt sitt første landsting, verdens første demokratiske forsamling, omkring år 930.   Det islandske parlamentet Alltinget, fører historia tilbake til Alltinget fra norrøn tid.  Tinget fungerte òg som domstol der mange dødsdommer ble avsagt, noen ble hengt og andre ble halshugd.
Ingen av andværingene mistet hodet, men noen mistet kanskje pusten over det storslåtte landskapet og det historiske suset over stedet.
 

 

 

Ankomsten til Tingvalla - klar til turen ned Almannagjá

Vi ser blant andre Laila Nilssen, Marit Dahle, Solbjørg Joramo, Jarle Torsteinsen, Grethe Raska, Gunnar og Hilda Aronsen, Bjarne Brynjulfsen, Georg Joramo, Arild Dahle, Halvard Kristiansen, Norma Kristiansen, Birgit Lund, Alv Riise, Frank Olsen, Elin Brynjulfsen, Inger Nilssen og Jannina Hanssen.

 

 

 

Sprekk i jordkloden

Jordskjelvaktiviteten vises på overflaten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utsikt mot Tingvallavatn fra toppen av Almannagjá

Þingvallavatn ligger 100 meter over havet, og er med sine 83,7 km² Islands største innsjø, og en del av Þingvellir nasjonalpark.

Her oppe er det ellers lett å se at bergmassivene en gang har vært flytende.

 

 

 

 

 

Mot Þingvellir kirke fra toppen av Almannagjá

 

 

 

 

 

 

Soluret

 

 

 

 

 

 

Almannagjá

Området ligger over en sprekk i jordplatene  (Den midtatlantiske ryggen) som utvider seg med rundt en cm i året, den amerikanske platen, til venstre, beveger seg vestover, og den euro-asiatiske platen østover.

 

 

 

 

Stien nedover Almannagjá er tilrettelagt

Her ser vi bakfra Odd Pettersen, Hilde og Yngve Kristiansen på vei nedover.

 

 

 

 

 

Almannagjá

Kløften utvider seg nedover. Her ser vi nærmest Odd Pettersen, Hilde Kristiansen og Torgunn Pettersen.

 

 

 

 

 

Almannagjá

Det kommer stadig nye turister nedover.

 

 

 

 

 

 

Almannagjá

Her er jordskorpa sprukket enda mer opp.

 

 

 

 

 

 

Almannagjá

Bredden på kløfta blir stadig større, og øker med rundt en cm i året.

 

 

 

 

 

Almannagjá

Storslagent landskap - og mange utenlandske turister.

 

 

 

 

 

Nederst i Almannagjá

Her har andværingene samlet seg på et podium der gaid Karl Jonsson gir et historisk tilbakeblikk.

Det var her islendingene holdt sitt første landsting, verdens første demokratiske forsamling, omkring år 930. Det islandske parlamentet Alltinget, fører historia tilbake til Alltinget fra norrøn tid.  Tinget fungerte òg som domstol der mange dødsdommer ble avsagt, noen ble hengt og andre ble halshugd. Området ble nasjonalpark i 1928, og ble tatt med på UNESCO-lista over verdsarv i 2004.
Og det var her den selvstendige republikken Island ble proklamert 17. juni 1944.

 

 

 

Þingvellir kirke
Den første kirken på Þingvellir ble bygget på initiativ av Olav den Hellige, som sendte tømmer og kirkeklokke til Island, kort etter at kristendommen var innført i år 1000. Den nåværende kirke ble innviet 1859.

 

 

 

 

 

Þingvellir

Det er mektige kulisser ved tingstedet.

 

 

 

 

 

 

Det islandske flagget vaier over Þingvellir

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er mange utenlandske turister i Þingvellir

Her ei fra Lovika.

 

 

 

 

 

Andværingene samlet

Første rekke fra venstre:  Inger Nilssen, Jorunn Birkeland, Birgit Lund, May Torset, Sigmund Wikestad, Arne Th. Andreassen, Leikny Andreassen, Alv Riise, Kjell Johansen og Odd Pettersen.   Andre rekke fra venstre: Laila Nilssen, Asbjørn Nilssen, Hilda Aronsen, Gunnar Aronsen, Alise Raanes, Marit Dahe og Torgunn Pettersen. Tredje rekke fra venstre: Aksel Skoglund, Grethe Raska, Jarle Trsteinsen, Norma Kristiansen, Halvard Kristiansen, Flor Vollan, Terje Vollan, Anita og Werner Johansen. Fjerde rekke fra venstre: Bergliot Skoglund, Jannina Hanssen, Åse Pedersen, Frank Olsen, Hilde og Yngve Kristiansen.  Bakerste rekke fra venstre: Arild Dahle, Jann Jørgensen, Bjarne Brynjulfsen, Elin Brynjulfsen, Laila Jørgensen, Solbjørg Joramo, Georg Joramo, Oddbjørn Folden, Ole Konrad Pettersen og Marit Pettersen.

 

 

 

Tufter etter tingmennenes boplasser

Karl Jonsson orienterer.  Tinget ble holdt under åpen himmel. De fremmøtte bodde i boder de hadde fått bygget, eller de satte opp medbrakte telt på vollene. I dag er det bare tuftene som synes av disse husene, rundt femti av dem er synlige. De gamle bodene, som  inneholdt treverk med torvkledde vegger og tak, ble satt opp igjen etter hvert som de raste sammen, det vi ser i dag er fra 1700- og 1800-tallet. De er på de samme stedene som vikingene først bygde, og de enkelte bodene tilhørte vanligvis én bestemt slekt.

 

 

Birgit Lund i en av tuftene etter tingmennenes boliger under  tinget

 

 

 

 

 

Drekkingarhylur (Drukningskulpen) ved Þingvellir

Her har det ikke alltid vært så idyllisk som nå, i alle fall 18 navngitte kvinner har fått dødsdommen fullbyrdet ved drukning. Utroskap, incest og barnemord var vanlige grunner til å havne i Drukningskulpen i elva  Öxará.

 

 

 

 

Samling ved bussen igjen

Terje Vollan, Kjell Johansen og Arne Th. Andreassen foran, og Alv Riise i bakgrunnen.

 

 

 

 

 

Tingstedet på litt avstand

Oppholdet her har nok blitt et minne for livet for de fleste.

 

 

 

Brødbaking og lunsj ved Laugarvatn
Følget fra Andøy ble invitert til lunsj i et privathus, men først måtte vi ned til vatnet og grave opp brødene som var stekt i 24 timer i de varme kildene der.

 

Varme kilder ved Laugarvatnet

Det dampet kokende vann i kildene i vannkanten.

 

 

 

 

 

 

Først grave opp maten

Verten, som hadde invitert til lunsj, gikk i gang med å grave opp maten.

 

 

 

 

 

 

I kasseroller

Kasserollene med brøddeigen var selvsagt godt innpakket i plastposer.

 

 

 

 

 

 

Det putret godt i den naturlige"steikeovnen"

 

 

 

 

 

 

 

Og slik så det ferdige rugbrødet ut

 

 

 

 

 

 

 

Privat lunsj

Andværinger inntar lunsjen, brødet smakte fortreffelig.

Fra venstre Ole Konrad Pettersen, Yngve og Hilde Kristiansen, og Hilda og Gunnar Aronsen.

 

 

 

 

Gullfoss

 

 

Det er selvsagt tilrettelagt adkomst til Gullfossen

 

 

 

 

 

 

Gullfoss er et mektig skue

Ved solskinn dannes det dusinvis av regnbuer i tåka fra fossen. Her var sola bare så vidt framme.

 

 

 

 

 

Sigríður Tómasdóttir i Brattholti

Det var hun som hindret at Gullfossen ble utbygd til vannkraftformål.

 

 

 

 

 

 

 

 

Geysirfeltet i Haukadalur

 

 

Geysirfeltet

Jann Jørgensen fra Saura har vært her før, og har tatt "en pust i bakken" før han går videre.

 

 

 

 

 

Vanndamp

 

 

 

 

 

 

Hætta betyr fare

Her er det kokende vann som kommer opp fra undergrunnen.

 

 

 

 

 

Den store "Geysir"

Geysir er en geotermisk kilde i Haukadalur i sydvestlige Island. Den er verdens eldste aktive geysir og har gitt navn til fenomenet.

Geysir ble først nevnt i 1294, da et jordskjelv gjorde den mindre aktiv. En del år var den aktiv, for deretter igjen å ligge stille. Siden et jordskjelv i år 2000, hadde Geysir igjen utbrudd,  men kun et par ganger om dagen og kun i opptil 10 meters høyde, i motsetning til før 1294 da vannhøyden var på 60 meter. I dag er Geysir stille, og vi ser her åpningen ned til avgrunnen.

 

 

 

Hull i jorda

Flere steder i området fins slike hull der det kommer opp kokende vann.

 

 

 

 

 

"Strokkur" - som betyr smørkjerne

Her har folk gjort seg klar til neste utbrudd, som kommer rundt hvert femte minutt, og som blåser 20-30 meter til værs.

 

 

 

 

 

 

Strokkur i utblåsing

 

 

 

 

 

 

 

"Lillegeysir"

Det er også en liten geysir der. Den prøver etter beste evne, men det blir ikke stort mer enn dette.

 

 

 

 

 

 

Geotermisk aktivitet

Det damper over hele området, og her renner det varmt vann i bekken.

Hele området i nasjonalparken Geysir er geotermisk aktivt.

 

 

 

 

 

 

Faxafoss

En liten stopp ved den spektakulære fossen et stykke nordom  Reykholt.

Legg merke til laksetrappa til venstre.

 

 

 

 

Skálholt

 

 

Mot Skálholt

 

 

 

 

 

 

 

Skálholt kirke

Skálholt, et tidligere islandsk bispesete ved Hvitá på Sør-Island, 92 km fra Reykjavík. Gissur Hvite bygde første kirken på Skálholt, og hans sønn  Isleiv Gissursson ble landets første biskop i 1056 og fikk sete der. I sagatiden var Skálholt et viktig lærdomssentrum. På initiativ av biskop Klængur Þorsteinsson ble det ca. 1155 bygd en stavkirke av norsk tømmer, som var Nordens største bygning. En ny kirke ble bygd på 1600-tallet. Skálholt ble ødelagt ved et vulkanutbrudd og jordskjelv 1784. Bispesetet ble nedlagt 1796. Ny kirke ble vigslet 1963. I 1954 ble det i Skálholt foretatt resultatrike arkeologiske utgravninger, da man bl.a. fant biskop Páll Jónssons steinsarkofag og bispestav. Jónsson ble vigslet i Lund av erkebiskop Absalon og innehadde embetet 1195–1211.

 

 

Skálholt kirke

Alter og altertavle.

 

 

 

 

 

Skálholt kirke

Prekestolen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skálholt kirke

Denne kirken har en spesielt god akustikk, og her har andværingene stemt i med salmesang.

Fra venstre: Hilda Aronsen, Gunnar Aronsen, Likny Andreassen, Halvard Kristiansen, Norma Kristiansen, Arne Th. Andreassen (helt bak), Åse Pedersen, Laila Nilssen, Bergliot Skoglund, Georg Joramo, Solbjørg Joramo,   Alv Riise, Inger Nilssen, Jorunne Birkeland, Asbjørn Nilssen, Birgit Lund (skimtes) og Ole Konrad pettersen.

 

 

Skálholt kirke

Andværingene i gang med en ny salme.

 

 

 

 

 

Skálholt

Et rekonstruert gårdskapell.

 

 

 

 

 

 

Inne i kapellet

 

 

 

 

 

 

 

Inne i kapellet

Husalteret.

 

 

 

 

 

 

Kapellet er i sin helhet tekket med torv

 

 

 

 

 

 

Middag og overnatting på Hella hotell

 

 

Til Hella

 

 

 

 

 

 

 

Middagsgjester på Hella

Rundt bordet fra venstre: Karl Jonsson, Hilda og Gunnar Aronsen, Bjarne og Elin Brynjulfsen, Aud og Yngve Nordeng, og Kjell Johansen.

 

 

 

 

 

 

 

Middagsgjester på Hella

Rundt bordet fra venstre: Jarle Torsteinsen, Grethe Raska, Torgunn Pettersen, Hilde og Yngve Kristiansen, Halvard og Norma Kristiansen, usikker, Terje og Flor Vollan.

 

 

 

 

 

 

Middagsgjester på Hella

Rundt bordet fra venstre: Inger Nilssen, Jannina Hanssen, Jann Jørgensen, Laila Jørgensen, Jorunn Birkeland, Sigmund Wikestad, Marit Dahle og Arild Dahle.

 

 

 

 

 

 

 

Middagsgjester på Hella

Rundt bordet fra venstre: Birgit Karlsen, Solbjørg Joramo, Georg Joramo, Anita Lambersøy, Ole Konrad Pettersen (skjult), Marit Pettersen, Werner Johansen, Leikny Andreassen og Åse Pedersen.

 

 

 

 

 

 

Middagsgjester på Hella

Rundt bordet fra venstre: Alv Riise, Asbjørn og Laila Nilssen, Bergliot og Aksel Skoglund, Oddbjørn Folden, May Torset, Birgit Lund, Frank Olsen og Alise Raanes.

 

 

 

 

Dag 3 - 23. juni

Oddi

 

Mot Oddi

 

 

 

 

 

 

 

 

Ved Oddi kirke

Denne var visst til å binde hesten i.

 

 

 

 

 

 

Oddi kirke

Legg merke til skulpturen i bakgrunnen til høyre, som viser Sæmund Frode på selen.

 

 

 

 

 

Sæmund Frode på selen

I bakgrunnen Odd Pettersen og Werner Johansen.

Sæmund Sigfusson Frode  (1056 - 1133) var prest og høvding og regnes som Islands første historieskriver.

Sæmund Frode var en sjeldent velutdannet mann. Han studerte i Frankrike før han slo seg ned på ættegården Odde, hvor han grunnla et lærested eller en skole som ble videreført i lang tid. Hans sønn Loft Sæmundsson, og spesielt sønnesønnen Jón Loptsson, videreførte Sæmund Frodes arbeid, skjønt ikke som forfattere. 

Snorre Sturlason vokste opp hos høvdingen Jón Loptsson på Oddi.

 

 

 

 

Oddi kirke

 

 

 

 

 

 

 

Oddi kirke

Alter og altertavle.

 

 

 

 

 

 

Oddi kirke

Sigmund Wikestad og Laila Nilssen på galleriet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oddi kirke

 

Mot alteret sett fra galleriet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gravsted ved Oddi kirke

 

 

 

 

 

 

 

 

Lidarende

 

På vei til Lidarende

Islandshester langs veien.

 

 

 

 

 

Hlíðarendi (Lidarende) kirke

Det er vanskelig å besøke Lidarende uten å tenke på Gunnar Hammundarsson fra Lidarende.   Han var blitt lyst fredløs på Island i tre år etter å ha drept et par uvenner, og var på vei til utlendighet i Norge da han snudde hesten og så seg tilbake og sa:

 "Fager er lien, aldri har den syntes meg så jevnfager, med bleke åkrer og nyslått tun. Jeg skal ri hjem igjen og ingensteds fare."

Gunnar ble gift med Hallgjerd Hoskuldsdatter fra Hoskuldstad i Laksdøla. Han var hennes tredje ektemann. Han hadde sett Hallgerd på Alltinget og blitt bergtatt, ikke minst av håret hennes. Onde spådommer fulgte Hallgerd.  Det ble sagt at hun var mannvond og at hun hadde drept begge sine tidligere ektemenn. Gunnars venn Njål Torgeirsson (omtalt i Njåls saga) advarte sin gode venn mot denne kvinnen, men det ble bryllup.
Gunnar var en stor kriger med lyst hår og beskrevet som bortimot uslåelig. I henhold til Njåls saga var han en mektig og atletisk mann som kunne hoppe sin egen høyde i full rustning, både forover og bakover. Som Odyssevs var han en dyktig bueskytter og i nærkamp brukte han en ‘atgeir’, som var en kombinert spyd og øks for både å kunne stikke og hogge. Han var også en dyktig svømmer, og det var tilsynelatende ikke en eneste idrett hvor han hadde sin likemann. I framtreden var han alltid høflig, men bestemt. Han ga gode råd og var vennlig mot andre, og trofaste mot venner.
Gunnar var en nær venn av Njål Torgeirsson på Bergtorsvoll og kom ofte til ham for råd. Njål ber han om å ikke drepe to menn fra samme familie da det vil lede til hans egen død. Njåls forutsigelse viser seg å være riktig. Når Gunnar dreper to familiemedlemmer til Gissur Kvitensøker søker dennes ætt hevn og drar ut til Lidarende for å drepe ham. Njål råder Gunnar å forlate Island, og Gunnar vil følge rådet, men når han rir fra gården snur han seg og sier de ofte siterte ordene.

Han ble på gården og som fredløs visste han at hans dager var talte. I begynnelsen klarte han å holde
motstanderne  fra livet med sin dyktighet med buen, men når buestrengen røk måtte han be Hallgjerd om at hun ofret hår slik at det kan bli tvinnet en ny buestreng. Hun nektet og minnet ham om en lusing som han tidligere hadde gitt henne.   "Hver har sitt å bli husket for", sa han, og ble deretter drept i nærkamp med sine motstandere. 

 

 

 

Et par fosser på Lidarende

 

 

 

 

 

 

 

Utsikt fra Lidarende

Lidarende betyr "enden på lia".

 

 

 

 

 

Lidarende kirke

Den er viet Torlak den hellige Torhallsson, som ble født her i 1133.

 

 

 

 

 

Utsikt fra Lidarende mot fjellet Stóri Dimon

Fjellet Stóri Dimon er den knausen som ligger midt ute på flaten.

I Njålssaga heter Stóri Dímon Rauðuskriður og i historien ventet Njåls sønner (Njål Torgeirsson) oppe i fjellet på sine uvenner. Når de kom var elven Markarfljót imellom og det var is på floden delvis. Skarphéðinn sprang bort til elven og hoppet over 12 alen bredt og randt fotskred til sine uvenner og hoggde Þráinn Sigfusson i hodet så det ble kløvd til skuldrene og løp så tilbake og hoppet over. Dette skjedde så fort at de andre ikke fikk gjort noe.

 

 

 

 

Seljelandsfossen

Fossen er 60 meter høy, og det er mulig å gå bak fossefallet.

 

 

 

 

 

I området rundt Rangárbotnar

 

 

 

Ved den øvre delen av elva Rangá

 

 

 

 

 

 

Ved Rangárbotnar

Vulkanen Hekla i bakgrunnen og masser den har spydd ut.

Toppen av Hekla vises ikke på grunn av skyene.

 

 

 

 

 

Ved Rangárbotnar

Andværingene er ute og plukker med seg pimpstein.

 

 

 

 

 

 

 

Ved Rangárbotnar

Odd Pettersen, Karl Jónsson og Bjarne Brynjulfsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Þjórsádalur - Tjorsardalen

 

 

Rekonstruert vikinggård

 

 

 

 

 

 

 

Om Hekla sitt utbrudd i 1104

 

 

 

 

 

På vei opp til den rekonstruerte vikinggården Stöng

 

 

 

 

 

 

Vikinggården Stöng

Dette er en rekonstruksjon av gården slik den var for 1000 år siden,   før den ble ødelagt av et stort vulkanutbrudd i 1104. Nedre del av Þjórsádalen er vid og fruktbar, og ble tidlig ryddet og bebodd. Ved Heklas utbrudd i 1104 ble en stor del av dalen begravd i lava og aske, og mange gårder forsvant. En av gårdene, Stöng, er senere arkeologisk undersøkt og rekonstruert.

 

 

 

 

Innomhus

Slik levde vikingene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Innomhus

Frank Olsen og Jann Jørgensen fant seg godt til rette. Legg merke til veggen av rent sammenpresset torv bak dem.

 

 

 

 

 

 

Gården sett fra oversiden

 

 

 

 

 

 

 

Hjálparfoss eller Hjelpefoss

Fossen ligger i elva Fossá i Þjórsádalur (Tjorsardalen).

 

 

 

 

 

Middag og overnatting på Edda hotell ved Laugarvatn

 

 

Til Laugarvatn

 

 

 

 

 

 

 

Edda Hotell

Det var sankthansaften, men islendingene hadde ikke tradisjon for å brenne bål, naturlig nok i et land nesten uten trær å brenne.

Derimot ble det fortalt at det var tradisjon for å kle seg naken og rulle seg i gresset klokka tolv om natten. Heller ikke det syntes å være en særlig utbredt tradisjon.

 

 

 

 

Edda Hotell

Inngangspartiet.

 

 

 

 

Middag på Edda

Fra venstre og rundt bordet: Arild dahle, Georg Joramo, Odd Pettersen, Inger Nilssen sin hånd, Laila Jørgensen, Halvard Kristiansen, Bjarne Brynjulfsen, Elin Brynjulfsen, usikre, Flor og Terje Vollan, Åse Pedersen, Torgunn Pettersen, Solbjørg Joramo og Marit Dahle.

 

 

 

 

 

Middag på Edda

Fra venstre og rundt bordet: Leikny Andreassen, Jorunn Birkeland, Ole Konrad Pettersen, Marit Pettersen, Anita Lambersøy, Werner Johansen, Birgit Lund, Frank Olsen, May Torset, Sigmund Wikestad og Arne Th. Andreassen.

 

 

 

 

 

 

Middag på Edda

Fra venstre og rundt bordet: Kjell Johansen, Jarle Torsteinsen, Grethe Raska, Bergliot Skoglund, Aksel Skoglund, Oddbjørn Folden, Gunnar Aronsen, Hilda Aronsen, Alise Raanes og Birgit Karlsen.

 

 

 

 

 

 

 

Middag på Edda

Fra venstre og rundt bordet: Torgunn Pettersen, Solbjørg Joramo, Marit Dahle, Arld Dahle, Georg Joramo og Odd Pettersen.

 

 

 

 

 

Dag 4 - 24. juni

 

 

Mot Reykholt og Húsafell, pluss Hraunarfossar og Barnafossar

 

 

 

 

 

 

 

Flotte fjellformasjoner

Dette er Meyjarsæti - der møyene satt og så på mens guttene drev idrettsaktiviteter.

 

 

 

 

 

 

Flotte fjellformasjoner

 

 

 

 

 

 

Unektelig spektakulært

 

 

 

 

 

 

 

Naturopplevelse

Sandkluftavatn

 

 

 

 

 

 

Sandkluftavatn med en av jøklene på Island i bakgrunnen

 

 

 

 

 

 

 

Månelandskap

 

 

 

 

 

 

 

Grusvei

 

 

 

 

 

 

 

Fjellovergangen "Okseryggen"

 

 

 

 

 

 

 

Så bar det til Husafell

 

 

 

 

 

 

 

Det finnes og maleriske partier

 

 

 

 

 

 

Húsafell

Ei dame fra Andenes har sikret seg en softis.

 

 

 

 

 

 

 

Badeanlegget ved Húsafell

 

 

 

 

 

 

 

Badeanlegget ved Húsafell

Nå har de oppdaget papparazzien -

 

 

 

 

 

 

Badeanlegget ved Húsafell

- og da er det om å gjøre å bli lagt merke til....

 

 

 

 

 

 

Badeanlegget ved Húsafell

Vannet er utrolig klart.

 

 

 

 

 

 

Badeanlegget ved Húsafell

Fordelen med all denne badingen er jo at det blir mindre svettelukt i bussen, men det kan til tider være et problem å kjenne igjen folk med klær på..

 

 

 

Utsikten fra Húsafell

Her bygges og utvides det. Der det er tilgang på jordvarme er det viktig å utnytte den.

 

 

 

 

 

Hraunfossar (Lavafosser), Barnafoss (Barnefossen) og Gilsbakke

 

 

Hraunfossar eller Lavafossene

Her kommer det store vannmengder rett ut av lavaen.

 

 

 

 

 

Hraunfossar

Oppe til venstre ser vi gården Gilsbakke, der Gunnlaug Ormstunge kom fra.

 

 

 

 

 

Hraunfossar

Snorre Sturlason med en av trellkvinnene.

 

 

 

 

 

 

Hraunfossar

 

 

 

 

 

 

 

Barnafoss eller Barnefossen

Denne er navnsatt etter en ulykke der en mor mistet to barn i fossen.

 

 

 

 

 

Gilsbakke

Gunnlaug Ormstunges saga er en islandsk saga som i sin kjente versjon er nedskrevet i siste tredjedel av 1200-tallet. Sagaen skildrer en romantisk konflikt mellom skalden Gunnlaug Ormstunge, hans rival Ravn Ånundsson og kvinnen Helga, innenfor rammen av et islandsk høvdingsamfunn rundt 1000-tallet.
Sagaen ender med at Ravn og Gunnlaug drar til Norge for å gå holmgang (for islendingene har nettopp forbudt kampformen), der Ravn blir drept og Gunnlaug blir påført skader slik at han dør tre dager senere. Helga giftes bort til en ny mann, men hun dør senere av en sykdom liggende med hodet i fanget på sin ektemann og med kappen hun en gang fikk av Gunnlaug i fanget.

 

 

 

 

 

Fortelling fra sagaen

Birgit Lund forteller fra Gunnlaug Ormstunges saga på et sted ved Hraunfossar der vi kan se gården Gilsbakke, til venstre i bakgrunnen, der Gunnlaug kom fra.

 

 

 

Reykholt i Borgarfjordur og Snorre Sturlason

 

 

 

Snorrestofa på Reykholt

Den lokale gaiden orienterer, mens blant andre Arild Dahle, Marit Dahle, Georg Joramo, Frank Olsen, Leikny Andreassen, Karl Jónsson, Asbjørn Nilssen, Jannina Hanssen, Åse Pedersen, Torgunn Pettersen og Gunnar Aronsen følger med.

Snorre Sturlason vokste opp og fikk sin utdannelse på Oddi.

 

 

 

 

Den nye kirken på Reykholt

Den nye Røykholt kirke ble bygget i 1988-96.

 

 

 

 

 

 

Den gamle kirken på Reykholt fra 1835

 

 

 

 

 

 

Den nye kirken på Reykholt og Snorrestofa

Snorrastofa i Røykholt ble bygget i 1995. Den er et senter for studier av Nordisk historie og litteratur knyttet til Snorre Sturlason.

 

 

 

 

 

 

Gravplassen til "sturlungeslekten" og Snorre Sturlason

 

 

 

 

 

 

Andværinger ved den gamle kirken på Reykholt

 

 

 

 

 

 

Tufter etter boligen til Snorre Sturlason

 

 

 

 

 

 

 

Karl Jónsson orienterer om boplassen til Snorre Sturlason

 

 

 

 

 

 

 

Badekulpen til Snorre Sturlason

Badet er 4 meter i diameter og er 1 meter dypt. Termisk oppvarmet vann er ført dit i en kanal. "Snorralaug" var blant de første arkeologiske minnene som ble fredet på Island i 1817.

 

 

 

 

 

Snorralaug (Snorres bad)

Det var i bruk ved Røykholt allerede i det 10 århundre. I Sturlungasagaen er det varme badet nevnt flere ganger.

Her ser vi Inger Nilssen, Flor og Terje Vollan og May Torset. Dette var omtrent det eneste stedet de ikke badet under oppholdet på Island

 

 

 

Informasjon på stedet

 

 

 

 

 

 

 

 

Utsikten til Snorre Sturlason på Reykholt

 

 

 

 

 

 

 

Snorre Sturlason

Statuen er laget av Gustav Vigeland og var en gave fra den norske nasjon. den ble overrakt av Kronprins Olav i 1944.

Snorre rådde over en rekke godord og var lovsigemann 1215–18 og 1222–31 (den som leste opp landets lover på Tingvellir). I det samme tidsrommet spilte han en viktig rolle i islandsk politikk. I tiden 1218–20 var han i Norge og Sverige og ble gjort til lendmann av kong Håkon Håkonsson.
I 1230-årene kom han i strid med sine yngre slektninger og ble kalt til Norge av kongen i 1237. Han sluttet seg der til Skule. Tross kongens forbud drog han tilbake til Island 1239. Hans uvenn Gissur Torvaldsson fikk i oppdrag av kong Håkon å bringe ham til Norge eller drepe ham. Gissur foretrakk det siste, og Snorre ble drept på sin gård natten til 23. sept. 1241.
 

 

 

Deildartunguhver - glovarme kilder

 

 

 

Deildartunguhver

Ikke langt fra Reykholt ligger et område der det blåser opp varmt vann i store mengder. Det er snakk om vann med nesten 100 grader i en mengde på nesten 200 liter i sekundet.

 

 

 

 

 

Deildartunguhver

Her koker det.

 

 

 

 

 

Tilbake til Reykjavik

 

 

 

Spektakulær fjellformasjon langs veien

Her ser vi Skessuhorn (den spisse toppen i midten, Skessa betyr trollkjerring). Til venstre for den er Skarðsheiði, og til høyre Heiðarhorn.

Elva heter Andakílsá.

 

 

 

 

 

Tunnelen under Hvalfjörður (Hvalfjorden)

Dette sies å være det eneste bompengefinansierte veiprosjektet på Island.

 

 

 

 

 

Tunnelen under Hvalfjörður (Hvalfjorden)

Denne er nesten 6 km lang.

 

 

 

 

 

På vei fra Hvalfjörður til Reykjavik

 

 

 

 

 

 

 

Middag på Restauranten Perlan i Reykjavik

 

 

Perlan

Perlan er et kjent landemerke i Islands hovedstad Reykjavik. Den ligger på en høyde og er en av de mest besøkte turistattraksjonene i byen. Det har i lang tid vært vanntanker der, men i 1991 fikk daværende ordfører i Reykjavik, Davíð Oddsson, bygget en
bygning som nå rommer en restaurant og en kafeteria. Bygget som ligger på toppen er dekket av en glasskule, noe som sammen med det faktum at Perlan ligger på en høyde gir god utsikt over Reykjavik og områdene rundt. Restauranten roterer med en omdreining i løpet av to timer.
En av vanntankene rommer Sagamuseet. Museet forteller historien om den islandske sagaverden og islendingenes liv i fortid og nåtid.
 

 

 

Perlan

Kunstig geysir.

Forventningsfulle andværinger venter på at en kunstig geysir skal sprute vann inne i bygningen.

 

 

 

 

Perlan

Så kom det en sprut.

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

Her er vi inne i restauranten og ser Jann Jørgensen og Alv Riise til venstre.

 

 

 

 

 

 

Perlan

En luftig arbeidsplass.

 

 

 

 

 

 

Perlan

Legg merke til utsikten over Reykjavik.

 

 

 

 

 

 

Perlan

Utsikten rett opp er upåklagelig.

 

 

 

 

 

 

Perlan

Her er det Anita og Werner Johansen som kommer anstigende.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

 

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

Nå er taklysene tent.

 

 

 

 

 

 

Perlan

Jada, det ser fint ut.

 

 

 

 

 

Perlan

Både flasker og glass er tømt, men de ser like blide ut for det.

 

 

 

 

 

 

 

Perlan

Her er det Inger Nilssen, Laila Nilssen, Birgit Lund og May Torset som prøver å live opp skulpturene utenfor Perlan.

 

 

 

 

 

Tilbake i Kópavogur

 

 

 

Hotell Smari i Kópavogur

Smari betyr kløver, og Kópavogur betyr "Selungevågen".

 

 

 

 

 

 

Dag 5 - 25. juni

 

 

 

Rundt om i Reykjavik

 

 

 

Höfði ligger på Félagstúni i Reykjavik

Huset ble bygd i 1909 for den franske konsulen på Island, Jean-Paul Brillouin og er tegnet av den norske arkitekten Olav Olson.


Huset er mest kjent for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1986.
Dette møte ble et skritt mot slutten på den kalde krigen, og verden husker bildet med håndtrykket mellom de to statslederne. Inne i huset er flaggene til USA og Sovjetunionen hengt opp i kryss til minne om dette møtet. Se tv-innslaget om møtet på Høfdi


Reykjavik by kjøpte huset i 1958 og restaurerte det til tidligere prakt. Fra da er huset brukt til
formelle mottak og festlige hendinger.

Huset ble også brukt til den første radioforbindelsen som ble oppnådd mellom Island og
omverdenen 26. juni 1905. Forbindelsen ble oppnådd med Poldhu i Cornwall i Storbritannia.


 

 

 

Höfði

Mange som besøker huset benytter sjansen til å inngå fredsavtale med en eller annen. Her er det Frank Olsen og Birgit Lund som vil avslutter den kalde krigen.

 

 

 

 

Höfði

Også et par fra Forfjorden har sluttet fred.

 

 

 

 

 

 

Höfði

 - Og et par fra Åse gjorde det samme.

 

 

 

 

 

Höfði

Her er originalene fra 1986, presidentene Reagan og Gorbatsjov på den samme trappa. Bildet er riktignok tatt fra en litt annen vinkel og hovedaktørene hadde med seg flere livvakter enn delegasjonen fra Andøy historielag hadde.

 

 

 

 

 

Konserthuset/kulturhuset "Harpa"

 

 

 

Kulturhuset Harpa

Harpa er konsert- og operahuset i Islands hovedstad Reykjavik. Bygget huser Island Symfoniorkester og den islandske operaen. Bygget, som ble åpna i mai 2011, er tegna av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som tegna den karakteristiske fasaden i stål og glass. Etter at Island ble rammet av en økonomisk krise i oktober 2008 ble bygget stanset, men etter noen måneder ble byggingen gjenopptatt i mars 2009. Lenge var Harpa det eneste offentlige byggeprosjektet på hele øya Island.

 

 

 

Kulturhuset Harpa

 

 

 

 

 

 

Kulturhuset Harpa

Det er ikke alltid like greit å holde styr på vater og vinkel.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kulturhuset Harpa

Her er det Flor og Terje Vollan som promenerer.

 

 

 

 

 

 

Kulturhuset Harpa

Også i taket er det glass og speil.

 

 

 

 

 

 

Kulturhuset Harpa

Det er mange souvenirbutikker i bygningen.

 

 

 

 

 

 

Nordens hus Norræna húsið

Nordens hus er en kulturstiftelse og et kulturhus i Reykjavik,
drevet med støtte fra Nordisk ministerråd. Nordens hus har som mål å fremme og styrke båndene mellom Island og de andre nordiske landene.
Huset er tegnet av den finske arkitekten og designeren Alvar Aalto og ble innviet i 1968. Det rommer blant annet et bibliotek, en kafé og kontorer for de nordiske landenes sendelektorer ved Háskóli Íslands.

 

 

 

Nordens hus

Biblioteket har et rikholdig innhold av bøker fra de nordiske landene.

 

 

 

 

 

 

Nordens hus

Frank Olsen ved en skulptur utenfor Nordens hus i Reykjavik.

 

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken i Reykjavik

 

 

 

Hallgrimskirken

Hallgrímskirkja «Hallgrims Kirke» er den største kirken på Island. Den er 74.5 meter høy og ligger på et høydedrag rett sørøst for sentrum av Reykjavik. Kirken er oppkalt etter Hallgrímur Pétursson, en islandsk poet og salmedikter.

Foran kirken står statuen av oppdageren Leiv Eiriksson, mannen som oppdaget Amerika. Statuen var en gave fra USA fra 1930 for å feire Alltingets 1000-årsjubileum.

 

 

 

Hallgrimskirken

Arkitekten Guðjón Samúelsson startet å tegne kirken i 1937, men byggingen ble først startet i 1945, og den ble ferdig i 1986, etter 38 års byggetid. Det viktigste kjennetegnet, det spesielle tårnet, ble ferdigbygd før den tid. Man kan ta en heis opp til toppen for å se utsikten.

 

 

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Inne i kirken står et spektakulært orgel bygget av Klais Orgelbau. Det har vært brukt av konsertorganisten Christopher Herrick til å spille inn «Organ Fireworks VII», en innspilling som har gjort kirken kjent over hele verden.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Prekestolen med Terje og Flor Vollan foran. Kjell Johansen til høyre.

 

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Mot alteret.

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Inne i kirken skimter vi blant andre Åse Pedersen, May Torset, Frank Olsen og Jann Jørgensen, foruten de to foran, Inger Nilssen og Leikny Andreassen.

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Døpefonten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Her ser vi blant andre Inger Nilssen, Alv Riise, Åse Pedersen, samt Jann og Laila Jørgensen.

 

 

 

 

 

Hallgrimskirken

Her har flere av andværingene funnet seg plasser. Oddbjørn Folden lengst til høyre.

 

 

 

 

 

Litt gatelangs i Reykjavik

 

 

 

Leifur Eirikson hotell

 

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

Noen kler huset sitt med bølgeblikk.

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

Brostein og asfalt.

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

På Solon bistro.

Fra venstre og rundt bordet: Leikny Andreassen, Inger Nilssen, Jann Jørgensen, Laila Jørgensen, Jorunn Birkeland, Sigmund Wikestad, Kjell Johansen  /delvis skjult) og Arne Theodor Andreassen.

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

 

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

Reykjavik har egen flyplass, omtrent inne i byen, og da kan flyene komme ganske lavt..

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

 

 

 

 

 

 

 

Gatelangs i Reykjavik

 - Og jammen drev de med utgraving i "gamlebyen" Reykjavik.

Mer om utgravingen.

 

 

 

 

 

Middag i Hafnarfjörður

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

 

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Denne hørte ikke til i følget fra Andøy.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Det meste der skulle minne om vikingtiden.

 

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Vikinginteriør?

 

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Fra venstre: Åse Pedersen, Birgit Karlsen, Birgit Lund, Werner Johansen, Anita Lambersøy, Laila Nilssen, Asbjørn Nilssen, Ole Konrad Pettersen, Marit Pettersen, Torgunn Pettersen, Flor Vollan, Odd Pettersen, Aksel Skoglund, Bergliot Skoglund, Jarle Torsteinsen, Arne Th. Andreassen, Kjell Johansen, Leikny Andreassen, og Bjarne Brynjulfsen.

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Fra vnstre: Hilda Aronsen, Laila Jørgensen, Gunnar Aronsen, Jann Jørgensen, Aud Nordeng, May Torset, Jannina Hanssen, Inger Nilssen, Norma Kristiansen, Sigmund Wikestad, Halvar Kristiansen, Grethe Raska, Hilde Kristiansen, Yngve Kristiansen, Elin Brynjulfsen, Jarle Torsteinsen, Birgit Lund, Frank Olsen, usikker, og Aksel Skoglund.

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Fra venstre og rundt bordet: Oddbjørn Folden, Arild Dahle, Kjell Johansen, Ole Konrad Pettersen, Anita Lambersøy, Marit Pettersen, Terje Vollan, Arne Th. Andreassen, Leikny Andreassen, Solbjørg Joramo og Georg Joramo.

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Fra venstre ser vi blant andre: Jarle Torsteinsen, Bergliot Skoglund, Aksel Skoglund, Oddbjørn Folden (nærmest), Marit Dahle, Arild Dahle, Kjell Johansen, Odd Pettersen, Werner Johansen, Anita Lambersøy og Terje Vollan.

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

I stedet for å servere mat, kom kelneren Kjartan med gitaren og framførte vikingsanger.

Dere er "austmenn", det er vi som er nordmenn, sa han.

Her kan vi høre Kjartan synge ved en annen anledning:

 

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Så kom det flere kelnere, Svava til venstre og Oli til høyre med Kjartan i midten - og de kunne virkelig håndtere gitarene og synge. Det hersker neppe tvil i ettertid på Island om det samiske opphavet til andværingene: Etter en rekke islandske sanger, gikk de brått over til "Samiid Ædnan". Da klappet andværingene takten!

 

 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Gaveoverrekkelse ved den siste middagen på Island.
Fra venstre Terje Vollan, leder i Andøy historielag, Karl Jonsson, bussjåfør og gaid og 93 år gammel etter eget utsagn. Til høyre turarrangøren Alv Riise, som med andektig mine fortalte at dette hadde vært den beste turen noensinne, men føyde til at det pleide han å si om alle gruppereisene han hadde planlagt.
 

 

 

Hotell Viking i Hafnarfjörður

Ved avslutningsmiddagen på Hotell Viking i Hafnafjordur fikk to sentrale skikkelser overrakt en liten gave fra Andøy historielag. Det var turarrangøren Alv Riise, til høyre, opprinnelig Bøfjerding, og bussjåføren og gaiden Karl Jonsson. Sistnevnte har bodd noen år i Norge og snakker språket perfekt. Han begynte som bussjåfør og gaid etter at han sluttet som lærer. Historiekunnskapene fra Island og Norge var imponerende.
Humoren satt løst hos begge, og Alv Riise hevdet at alle damene fra Andøy var betatt av Karl Jonsson.
Denne på sin side sa at det gjorde godt i hjertet hans å få vise fram landet sitt. Han kvitterte med å framføre et dikt hans far hadde skrevet om Island:

”Landet vårt,
dette vesle sandkornet i skaparens hand.
Han dreg langsamt anden,
så det ikkje fyk bort.”
 

 

 

Dag 6 - Heimreise

 

 

 

Hotell Smari i Kópavogur

Siste frokost før avreise, og klokka er bare rundt 4 på morgenen.

 

 

 

 

 

Hotell Smari i Kópavogur

Siste frokost.

 

 

 

 

 

 

Hotell Smari i Kópavogur

Historielagets kasserer, Jannina Hanssen, i passiar med Alv Riise.

 

 

 

 

 

Heimtur

Så bar det til flyplassen.

 

 

 

 

 

På Keflavik

 

 

 

 

 

 

På flyet

Werner Johansen, til høyre, prøver å holde de andre passasjerene  våkne med en sang?

 

 

 

 

 

 

Noen av passasjerene har bråvåknet

 

 

 

 

 

 

Arne Theodor og Leikny Andreassen er også en smule trett

 

 

 

 

 

 

På vei til "gamlelandet"

 

 

 

 

 

Følgende av medlemmene i hstorielaget deltok på "opplevelsesturen":

Oddbjørn Folden, Kjell Johansen, Åse Marie Pedersen, Birgit Karlsen, Sigmund Wikestad, Jorunn Birkeland, Ole Konrad Pettersen, Marit Pettersen, Arne Th. Andreassen, Leikny Andreassen, Werner Johansen, Anita Lambersøy, Inger Nilssen, Idar Nilssen, Terje Vollan, Flor Vollan, Gunnar Aronsen, Hilda Aronsen, Bjarne Brynjulfsen, Elin Brynjulfsen, Frank Olsen, Birgit Lund, Asbjørn Nilssen, Laila Nilssen, Jannina Hanssen, May Torset, Alise Raanes, Jarle Torsteinsen, Grethe Raska, Arild Dahle, Marit Dahle, Georg Joramo, Solbjørg Joramo, Jann Jørgensen, Laila Jørgensen, Aksel Skoglund, Bergliot Skoglund, Yngve Nordeng, Aud Nordeng, Odd Pettersen, Torgunn Pettersen, Yngve Kristiansen, Hilde Kristiansen, Halvard Kristiansen, Norma Kristensen.

 

Og takk til Andøy historielag for en minnerik tur med mange opplevelser !

 

Tilbake til Andøy