 |
|
| Tilbake til startsiden |
Mot Forfjorden fra Gavlsundet. Foto: Idar Nilssen. Richard With Se også historia om Andenes havn Mer om Risøyhamn og Risøyrenna Bautaen i Risøyhamn |
| Tilbake til oversikten |
|
|
Omtalen er hentet fra Vågemot miniforlag sin nettside, boka "Handelsstedet Risøyhamn" - Odd Solhaug, boka "Underveis" - Nanna With, nedtegnelser etter Judith Benjaminsen, Bygdebok for Andøy - gård og slekt del 1, m. fl. Etter at han hadde fått sin utdannelse ved «Tromsø lærde skole», gikk han til sjøs. Det var i seilskipenes tid han reiste, og livet ombord bød nok til dels på betydelig avveksling, men hadde nok også sine mindre behagelige sider for en ungdom med god skoleutdannelse. Hans første tur som styrmann bestod mannskapet av 11 mann, hvorav 1 tysker, 1 russer og 8 finner hvorav blott 3 kunne snakke noe svensk. Richard With reiste noen år i utenriksfart før han bosatte seg som handelsmann i Risøyhamn i Vesterålen i 1875 og fram til han gikk konkurs. I 1880 begynte With å arbeide for å få i stand et Vesterålens dampskipsselskap, og dets første skipet «Vesterålen» ble innkjøpt i 1881. Dette fartøyet førte så With i noen år i vanlig fraktfart på kysten. Så begynte Vesteraalske arbeidet med opprettelsen av en hurtigrute mellom Trondheim – Tromsø – Hammerfest. Til tross for meget kritikk og motforestillinger fra flere hold om de vanskeligheter det var å holde en slik hurtigrute i gang om vinteren uten å få altfor store forlis og forsinkelser, fikk Vesteraalske Dampskibsselskap Stortinget til å bevilge et statstilskudd til postbefordringen med hurtigruten. Og den 2. juli 1893 gikk «Vesterålen» sin første hurtigrutetur fra Trondheim. With førte hurtigruten omkring 1½ år, og beviste at det gikk an å holde skipet i rute praktisk talt hele året uten vesentlig forsinkelse, selv i det verste været. Han vites heller ikke å ha hatt uhell i denne tiden. Æren for det siste kan trolig alene tilskrives losen Anders Holte, som med sine nedtegnelser av leia langs norskekysten, gjorde det mulig å seile også om natten.
Gamle "Finnmarken", etter ukjent maleri. (Klikk for større bilde).
Båtkortesjen gjennom Risøyrenna 25. juni 1922. (Klikk for større bilde).
Vesterålske fikk opprettet en turistrute på Spitsbergen, og fikk bygget et turisthotell i Advent Bay. Turistruten ble underholdt i et par sommermåneder fra 1896 til 1899, og gav trolig støtet til at Spitsbergen ble nærmere undersøkt og mer besøkt av turister. I 1909 gikk With av som direktør for V. D. S. Selskapet var nå vokst til et stort dampskipsrederi med fartøyer for godsrute og passasjerfart. Som pensjonist bodde Richard With i Oslo.
Boka "Gjennom Risøysundet" - Historia om Risøyrenna, ble lansert i slutten av mai 2022. Den inneholder det meste av historia rundt Risøyrenna, som i år feirer 100 år etter åpninga 25. juni 1922. Også den gamle, nedlagte renna er omtalt. Boka, som også inneholder 160 tidsriktige bilder, kan bestilles her: Bestilling
"Forretningsmannen" Richard With Faren til Richard With,
Sivert Regnor, fikk stillingen som fyrforvalter på Andenes i 1859, og
flyttet dit med familien. Richard var da 13 år gammel. Klikk for større bilde.
Selvsagt bodde de i ”Gården”, der det ble investert mye for å få bygningene
i stand, noe som er detaljert dokumentert.
Huset ble revet og flyttet til Bjørnskinn. Grunnmuren gir i dag plass til "Martin Nilsahuset", som er en del av Bygdetunet. (Foto: Idar Nilssen). Klikk på bildet for forstørrelse.
To ekteskap Blant de som er gravlagt på den gamle kirkegården oppe i fjellfoten i Bjørnskinn er Olina Sophie Wennberg With, sammen med den fire måneder gamle sønnen Sofus Reginor. Olina var den første kona til Richard With, og mor til Nanna With. Nanna With ble forfatter, kvinnesaksforkjemper og landets første kvinnelige redaktør. Familien bodde i ”Gammelgården", eller "Gården” i Risøyhamn, og i boka ”Underveis” skriver Nanna With på en rørende måte fra den tiden: “Som et fjernt, hellig minne står for meg den novemberkvelden i nordkamret i Risøyhamn, da mor døde. Hennes ansikt var så hvitt der hun lå i sengen, og øynene så store og strålende. Far og tante Augusta var der, Richarda og Helga lekte på gulvet, jeg stod like ved mor, jeg var fire og et halvt år, Richarda tre, Helga halvannet. Mor foldet hendene sine og leste: Perleporten åpner seg, Jesus sier ømt til meg: «Se her har du kronen din, vennen min!» Jeg synes ennå å høre klangen i stemmen hennes, da hun leste disse ordene. Hun strakte hånden ut mot meg, strøk meg over håret og sa: «Gud velsigne deg, barnet mitt!» Så lukket hun øynene, og vi barn ble ført ut. Dagen etter ville jeg gå inn til mor, men tante Augusta sa at det måtte jeg ikke, for nå var mor blitt en engel og var hos Gud. Hun kunne bestandig se meg og var glad når jeg var lydig og snill. Disse ordene og det jeg hadde opplevd dagen før, ble meg en innvielse til livet. Søndag den 9. oktober, året etter mors død, kjørte far og tante Augusta til kirken i Bjørnskinn. Da de kom tilbake, sa far at nå skulle vi si «mor» til tante Augusta. Sånn hadde jeg to mødre, en som var en engel i himmelen og en som var den snilleste, kjærligste mor på denne jord.”
Ola Bremnes, forfatter og musiker, skrev bok om hurtigruten, "På gyngende grunn". Under forarbeidet til boka var det besøk i Risøyhamn og omegn for på en måte å gå i fotsporene til Richard With. Her foran "Gården" der blant andre Richard With bodde. Foto: Idar Nilssen. Klikk for større bilde.
Se også Gammelgården i Risøyhamn Samme året som Richard With giftet seg om igjen, med svigerinnen Augusta (Septima Augusta), kom konkursen. I sitt andre ekteskap fikk han 6 barn, hvorav fem levde opp. I sitt første ekteskap, med Olina Sophie, hadde han fire barn. Anna Bergitte Karoline (Nanna) var eldst, mens den minste, Sofus Ragnar, ble gravlagt sammen med sin mor.
Ved grava til Richard With's første kone, Olina Sophie. Ola Bremnes sammen med bokillustratøren Ida Larmo. Foto: Idar Nilssen. Klikk for større bilde.
Litt om Risøyrenna Den første renna ble oppmudret for skipstrafikk i 1880-årene, men den ble bare tre meter dyp, og "lokalen" kunne bare forsere sundet ved flo sjø. Var den ikke i rute i forhold til flo og fjære, måtte den ligge og vente i inntil fire timer. Kaia i Risøyhamn var utstyrt med vannstandsmerke slik at båtene kunne se om det var trygt å forsere Renna, men likevel gikk mange på grunn når det ikke var full flo. Det ble hele tiden kjempet for at hurtigruta skulle gå gjennom Risøysundet og ikke gjennom Tjeldsundet. Det tok nesten førti år før saken var brakt vel i havn. Den kostbare oppmudringen av den nye renna var den store bøygen. I 1909 ble Richard With valgt inn på Stortinget. I Stortinget ble saken utsatt begrunnet med at den var for dårlig utredet, og saken havnet i en ny høringsrunde langs kysten. Utfallet av denne høringen ble det samme som ti år tidligere. With sies å ha invitert næringskomitéen på påsketur til Vesterålen for at de med selvsyn kunne få se hvor viktig dette spørsmålet var for hele kysttrafikken. De fleste deltok, ikke minst etter press fra Havnedirektør Gabriel Smith. Deputasjon fra Vesterålen Flere kommuner sendte samtidig en deputasjon til hovedstaden før saken ble behandlet for å forklare nødvendigheten av at dette prosjektet ble realisert. Hva som virket mest, invitasjonen til påsketur eller distriktsdeputasjonen, er ikke godt å si. De hadde vel sin betydning begge deler. Stortinget ble i alle fall overbevist, næringskomitéen hadde allerede et etablert flertall for saken, og Arbeidsdepartementet støttet den. Den 5. april 1911 ble den første bevilgning gitt. Den var på 50.000 kroner og skulle brukes til oppstart av et prosjekt som var beregnet å koste 713 000 kroner. Deputasjonen fra Vesterålen besto av følgende relevante næringsdrivende.
Simon Andreas Skog, Nyksund, assortert handel, poståpner og fiskeforretning. Benjamin Pettersen, Skjoldehamn, Dverberg, kjøpmann og tidligere ordfører. Carl Martin Ellingsen, Kvitnes, stortingsmann og blivende styreformann i Hindø Dampskibsselskap. Jens Ellingsen, Sigerfjord, disponent i Hindø dampskibsselskap og bror av Carl Martin Ellingsen. Disse to var brødre av Georg A. Ellingsen på Sortland, han som tok initiativet i 1897 til mudring av en ny renne i Risøysundet. I juli 1911 begynte arbeidet. Eieren av handelsstedet Risøyhamn, Thorvald Benjaminsen, fikk nok å gjøre med å skaffe en solid arbeidstokk, sørge for forsyninger og ta seg av dem på forskjellig vis.
Arbeidet startet opp i 1911 med paternosterapparatet "Suggen". Men "Suggen" viste seg å være for svak. Havnevesenet solgte den til Trondhjems havnevesen i mai 1916 for kr 200 000,-. Mudderapparatets rørledninger kom i tillegg og kostet kr 5 000,-.
Husene på Korsholmen der det bodde folk i anleggsperioden. Smia til venstre og boligbrakka til høyre. I dag er det bare varden (seilingsmerket) som står igjen. Klikk for større bilde.
Arbeidet ble stanset mens en ingeniør reiste til Panama for å studere mudderapparater der. Så ble den kraftige "Ekskavator 6" konstruert og bygget i Fredrikstad. Våren 1919 kunne arbeidet fortsette. Slepebåtene "Andenes", "Rota" og "Nappen" slepte mudderprammene ut i Gavlfjorden og tømte dem der helt til arbeidet var avsluttet. Dette var en rikssak som man kunne lese mye om i samtidens aviser.
Åpningen av Risøyrenna Ds. "Finmarken" med Kong Haakon ombord i spissen for en strålende forsamling, klappet til den nye hurtigrutekaia i Risøyhamn om formiddagen 24 juni 1922.
Ds. “Finnmarken” ved kai i Risøyhamn. I bakgrunnen mot venstre skimtes Korsholmen med bygningene som huset mannskaper som arbeidet med mudringen av renna. Klikk for større bilde.
Deltagere i prosesjonen ved åpninga av Risøyrenna. Bildet er av laber kvalitet, men ved hjelp av litt forstørrelse var det mulig å identifisere en del av båtene som deltok i kortesjen gjennom renna. Vi ser at Hindø Dampskibsselskap i Sigerfjorden, som tok initiativet til mudringen av denne renna, syntes begivenheten var viktig nok til at de i alle fall stilte med de nesten hundre fot store dampbåtene ”Domen” og ”Andø”. Sortland Fiskeriselskap var til stede med Ds. ”Gavlfjord”, og Christian Frederiksen på Melbu med i alle fall Ds. ”Havskaaren”, en av de nesten hundre fot store fiskedamperne hans. Også ”lokale” båter stilte opp: Ms. ”Olga”, tilhørende Johan Strand på Andenes, Ms. ”Lykken” tilhørende Teodor Hansen på Bleik og Ms. ”Sleipner” tilhørende Peder Pettersen på Bø. Vi kan også identifisere Ms. ”Brødrene”, tilhørende Peder Jensen i Langenes. Klikk for større bilde. Thorvald Benjaminsen, eieren av handelsstedet Risøyhamn, hadde skaffet en stor stein som var reist på høykant like ovenfor kaia. På hans anmodning skrev kongen navnet sitt på steinen senere på kvelden. Denne steinen står der fortsatt, men nå også med navnene til de to senere kongene. Navnetrekket ble siden hugget inn i steinen og forgylt som et synlig minne om en enestående begivenhet. Se også Kongesteinen i Risøyhamn Etterpå spaserte hele følget bort til gården til et glass vin. Mange feststemte mennesker stod langs veien. Det ble etter hvert synlig uro i rekkene og kongen spurte om grunnen. Benjaminsen forklarte at særlig de eldre ville hilse på kongen. "Ja, men, det vil jeg skam gerne", sa majesteten. Det fortelles at en eldre kar etterpå sprang opp i vogna og kjørte hjem alt remmer og seletøy kunne holde for å fortelle kona om det kongelige håndtrykket. Det var bare det at han glemte at kona var med til Risøyhamn og sto igjen der. Hun hadde også fått håndhilse på majesteten. Kongen ble fraktet ut på mudderapparatet Ekavator 6 og fikk hilse på hele mannskapet der. I tillegg delte han ut fortjenestemedaljen i sølv til de to arbeidsformennene Monsen og Ross. Før middahen, som startet klokka 21, var kongen en snartur i land og skrev navnet på steinen som Thorvald Benjaminsen hadde skaffet til veie. Om kvelden kuliminerte festlighetene med middag ombord. Tilstede var 54 ordførere, lagtingspresidenten, landsdelens stortingsmenn, havnedirektøren, dampskipskonsulenten og mange andre innbudte.
Da Ds. "Finmarken" rett over midnatt stevnet videre nordover i den lyse sommernatten, ble den fulgt av et hundretall andre fartøyer av alle slag. To 180 meter lange og 2 meter høye nasjonalfargete bånd ved innløp og utløp av renna ble brutt av "Finmarkens" stevn mens sirener og fløyter ulte og "Ekskavator" hilste med skramlende maskiner. Risøyrenna, knapt 5 kilometer lang, 50-90 meter bred og 5 meter dyp, var en realitet. De totale utgifter lød på 2,7 millioner kroner. Misfornøyd With Rundt en måned etter åpningsfestlighetene skrev Richard With et leserinnlegg i Norges Handels- og Sjøfarts tidende, der han tilkjennega irritasjon over at han hadde fått lite oppmerksomhet, og at han var for lite nevnt i festtalene. Dette gikk særlig ut over tidligere lagtingspresident Andersen-Strømsø. Han hadde lovet å nevne Richard With, "men jeg hørte ingen ting", skrev With. Initiativ til den gamle renna Richard With hevdet i leserinnlegget at
han reiste spørsmålet om mudring av den gamle renna (den første) gjennom
Risøyvikkjet i 1874, og at han fikk stortingsmann Andreas Stoltenberg på
Hjertholmen fyr (Lødingen fyr) til å legge saken fram for stortinget. With
hadde til Stoltenberg fortalt at bunnen besto av bare løs korallsand, som
var lett å mudre i. Det viste seg ikke å stemme, man traff på fjell, og det
var ikke mulig å få denne renna dypere enn tre meter på lavvann. Richard With og Stoltenberg sine roller
her virker litt uklare, ettersom utgiftene ble dekt med Havnefondets
allerede avsatte midler, et fond opprettet i 1873, og bygd opp gjennom en
lovpålagt eksportavgift på fiskeprodukter. Stortinget behøvde kanskje bare å
foreta en "sandpåstrøing" av havnevesenet's ønske om bruk av egne
fondsmidler fra posten "Mudring i Nordland". Tiltaket var ferdig planlagt i
1875, og man var allerede i gang med å flytte utstyret nordover. Det var når
man måtte søke ekstraordinære midler, slik som til den nye renna, at tingene
trakk i langdrag. Georg A. Ellingsen og Hindø Dampskibsselskap Mudringa av den nye renna hadde således ikke Richard With noen befatning med. Det var Georg A. Ellingsen på Sortland som tok initiativ til den. Han var deleier i Hindø Dampskibsselskap. Deretter kom det et utall krav fra berørte langs hele norskekysten om "farbargjørelse" av Risøysundet.
Jubileumsboka "Gjennom Risøysundet - Historia om Risøyrenna", som kom ut i slutten av mai 2022, har en fyldig faktabasert omtale av det som skjedde i tiden 1875 - 2022.
|
|
Richard
With var født i Tromsø 18. september 1846. Han var sønn av Tromsø bys første
skipperborger 
